- Sentrum er mer enn Midtbyen, skriver kronikkforfatterne. Fra venstre med klokka viser bildene Heimdal sentrum, Valentinlyst, Migosenteret på Byåsen og Grilstad Marina på Ranheim.   Foto: Rune Petter Ness/Kim Nygård/Christine Schefte/Morten Antonsen

Du skal ha det godt i Trondheim

Trondheim skal gjøre deg lykkelig. Trondheim skal være en god by å leve i, også for alle trondhjemmere som ennå ikke er født.

Sjekk ut: Digitalt folkemøte: Hvordan skal Trondheim vokse?

Derfor lager kommunen en Strategi for byutvikling fram mot 2050. Etter en lang prosess med mange innspill går forslaget nå til politisk behandling.

Begrepet «byutviklingsstrategi» virker muligens så diffust at enkelte slutter å lese, men gi det en sjanse. 2050 fortoner seg fjernt, men veien dit er kort. Her kommer en rett i koppen-forklaring på vitsen med en plan for 30 år.

Hvordan vi bruker arealene i Trondheim og bygger byen rent fysisk har betydning for hvor godt eller dårlig folk har det. Det betyr faktisk noe for hvor lenge innbyggerne lever. De neste 30 årene vil skiftende politikere ta en rekke valg som påvirker livskvaliteten til snart 250 000 mennesker. En langsiktig plan gjør det enklere å ta gode valg når vi bygger i en raskt voksende by, og vanskeligere for utbyggere å oppnå dårlige løsninger av egeninteresse. Strategien skal stake ut en tydelig kurs. Målet er en enda bedre storby - her med to eksempler på grunnleggende tiltak.

Fiskebutikken på Heimdal er et populært sted dra - også for folk i andre bydeler. - Sentrum er mer enn Midtbyen. Også lokalsentra (som for eksempel Heimdal, Valentinlyst, og Ranheim) trenger flere boliger, arbeidsplasser, servicetilbud og opplevelser, skriver kronikkforfatterne.   Foto: Morten Antonsen

LES OGSÅ: Fakta om boliger i Trondheim

1. Mer folkeliv i alle sentra. Sentrum er mer enn Midtbyen. Også lokalsentra (som for eksempel Heimdal, Valentinlyst, og Ranheim) trenger flere boliger, arbeidsplasser, servicetilbud og opplevelser. Mangfoldige og attraktive sentrumsområder gir flere gevinster i form av gode møtesteder, mindre bortkastet tid på reising og mer fysisk aktivitet.

Nordmenn bruker mindre tid på sosialt samvær i dag enn for 30 år siden. Gode møteplasser gjør oss godt. Mindre behov for å reise langt til og fra jobb, butikk og barnehage frigjør tid til aktiviteter som både barn og voksne har glede av. Kortere avstander dit du skal fører til at flere bruker beina eller sykkelen i stedet for bilen, noe som er bra for miljøet, men også for den enkelte. Det er et faktum at fysisk aktive mennesker lever lenger og bedre enn andre. Gode sentra motiverer til mer gåing og sykling. I det hele tatt er det smart å bygge levende bydelssentra i byen, i tillegg til å styrke Midtbyen og gjøre det enkelt for flest mulig å komme seg raskt mellom alle knutepunkt.

Trondheim sett fra Tyholttårnet, med utsikt mot Valentinlyst. - Hvordan vi bruker arealene i Trondheim og bygger byen rent fysisk har betydning for hvor godt eller dårlig folk har det, skriver kronikkforfatterne.   Foto: Christine Schefte

LES OGSÅ: Hvorfor har Trondheim kommune forsømt seg grovt i byplanleggingen?

2. Flere grønne pusterom. Innimellom og utenfor bebyggelsen må en god by ha et mangfold av steder med lav puls. De grønne pusterommene omfatter alt fra gågater, torg og parkmessige anlegg, til større rekreasjonsområder utenfor bysentrum. Dyrkajorda skal heretter ikke omdisponeres, ifølge forslaget i byutviklingsstrategi. Og som en påminnelse om hvordan holdninger endrer seg i løpet av noen tiår, så var Bakklandet en gang planlagt sanert til fordel for en firefelts motorvei. I dag er Bakklandstorget det mest populære byrommet i Trondheim og Bakklandet et sted folk søker til og samles i glede.

Støy er et reelt helseproblem. Trafikkstøy fører til over 10 000 tapte, friske leveår i Norge hvert år på grunn av søvnforstyrrelser. Barn har mindre bevegelsesfrihet i dag enn for en generasjon siden, og de er langt mer avhengige enn før av foreldrene sine for å delta på sunne aktiviteter. Trygg og nær tilgang til gode uteområder er noe mange sier de legger vekt på når de velger et sted å bo. Dette gir barn økt bevegelsesfrihet, og gjør dem mindre avhengig av sine foreldre for å kunne delta på aktiviteter. Det er smart å la Trondheim vokse med flere grønne fristeder.

- Nordmenn bruker mindre tid på sosialt samvær i dag enn for 30 år siden. Gode møteplasser gjør oss godt, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fr Grilstad marina.  Foto: Rune Petter Ness

LES OGSÅ: Planlegger en av Norges største flyttinger av matjord på Overvik

Vi vokser fort. Trondheim kommer til å ha 30 000 flere boliger og 50 000 flere innbyggere i 2050. Det er et forsiktig anslag som tilsvarer nesten to ekstra Hamar by inne i byen vår i løpet av 30 år. En langsiktig strategi skal sørge for at Trondheim vokser seg bedre, ikke dårligere. Da må vi blant annet:

  • Bygge flere boliger der det er lett å reise kollektivt, sykle og gå til det du trenger i hverdagen, både skoler, service og arbeidsplasser
  • Styre boligbygginga slik at boligområder bygges ut i en rekkefølge som utnytter eksisterende tilbud i bydelene og skaper mindre reisebehov
  • Plassere næringsvirksomhet enda smartere enn før, det vil si lokalisere bedrifter med mange ansatte og mye besøk i den delen av byen som er mest tilgjengelig, særlig med kollektivtrafikk. Handel og service styres dit folk bor, mens næring som trenger mye areal plasseres langs hovedveinettet.

LES OGSÅ: Fullt hus da Ole Wiig presenterte sine planer for Trondheim sentrum

150 000 flere reiser. En kurs for Trondheim for de neste 30 år er ikke bare en plan for alle som bor i byen, men også for dem som kan tenkes å komme hit. Hver eneste dag konkurrerer Trondheim med byer i inn- og utland om viktig kompetanse og arbeidskraft. Byen trenger flere sykepleiere, ingeniører, bussjåfører, lærere og forskere. En god by å leve i er en attraktiv by å flytte til. Mangel på rett kompetanse er et av de største hindrene mot vekst blant annet i den delen av næringslivet som skal gi oss ny, grønn teknologi i møtet med klimatrusselen.

Migosenteret er en a møteplassene på Byåsen. - Handel og service styres dit folk bor, mens næring som trenger mye areal plasseres langs hovedveinettet, skriver kronikkforfatterne.   Foto: Kim Nygård

Smart bruk av arealer er i seg selv et bidrag i kampen mot farlige klimaendringer fordi vi kutter unødvendig transport. 50 000 flere innbyggere betyr statistisk sett 150 000 flere reiser hver dag, men reisene kan bli både færre, kortere og i stor grad støy- og utslippsfrie.

Menneskene er det viktigste som finnes i byen. De er byens liv. Hvordan vi bygger Trondheim er med å bestemme hvordan vi som bor her får det. En langsiktig strategi for byutvikling er det motsatte av å la byområdet vokse vilt. Forslaget bygger på hundrevis av dokumentsider med vurderinger, utredninger, statistikk og prognoser. Kjernen er likevel ganske enkel: En oppskrift på hvordan Trondheim kan vokse slik at folk lever enda bedre og mer klima- og miljøvennlig enn i dag.

Onsdag arrangerer Adresseavisen og NTNU digitalt folkemøte med tema: Hvordan skal Trondheim vokse? Følg med på adressa.no!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter