Vi har gjort hjernemålinger for å se på om fartsforståelsen er annerledes hos barn enn hos voksne. Det ga oss noen oppsiktsvekkende resultater, skriver de tre kronikkforfatterne. 

Barneskolebarns hjerne har ikke utviklet en god forståelse for fart

Barneskolebarn blir skadd, og en sjelden gang drept, i trafikken i Norge på vei til og fra skolen. I 2016 bestemte regjeringen at foreldrene selv bestemmer når deres barn skal få sykle alene til skolen. Men, er det en god idé?

Forskningsdagene 2020, 16-27. september. Årets tema er hjernen.

Kanskje ikke med tanke på resultatene av den hjerneforskningen vi nettopp har gjort. Fartsforståelse er helt avgjørende for å kunne skjønne trafikkbildet og farer i trafikken. Av den grunn, har vi gjort hjernemålinger for å se på om denne fartsforståelsen er annerledes hos barn enn hos voksne. Det ga oss noen oppsiktsvekkende resultater.

Vi testet barn som var 6 år og 12 år og sammenlignet deres forståelse for fart med noen unge voksne som var studenter. Hos alle disse målte vi den delen av hjernen som er ansvarlig for å tolke retninger og fart i tillegg til timingen av våre egne bevegelser og evnen til å forutse hva som kommer til å skje i den nærmeste fremtid. Det er også denne delen av hjernen vi bruker til planlegging av hensiktsmessige bevegelser, som kalles den visuelle dorsalstrømmen og som går fra synsområdene i oksipitallappen i bakhodet og opp mot issen til de sansemotoriske områdene i hjernen. For å få til dette, brukte vi EEG (elektroencefalografi) som målte elektriske signaler i hjernen med en sensorhette bestående av 256 sammensydde elektroder mens deltakerne så på en fartsillustrasjon på en stor skjerm foran seg.

Sjekk ut: midtnorskdebatt.no!

Farten vi valgte, var 5 km/t, 10 km/t og 20 km/t, som tilsvarer vanlig gange, jogging og ganske rolig sykling. Det vi fant var at 6-åringer bruker lang tid til å oppdage farten til seg selv og til bevegelige gjenstander rundt seg. Ganghastighet forstår de ganske godt, men allerede ved joggehastighet bruker de mye lengre tid på å tolke fart enn både 12-åringer og unge voksne. Dette overrasket oss, da joggehastighet kun er 10 km/t, og langt under de hastigheter de fleste møter til hverdags på skoleveg. I tillegg fant vi at også 12-åringer ikke har fullt utviklet fartsforståelse enda, fordi de bruker litt lengre tid på å prosessere fart enn unge voksne. Men de har ingen problemer med lav sykkelfart opptil 20 km/t.

Men, hvorfor er dette relevant for barneskolebarn på vei til skolen? Jo, fordi det kan forklare hvorfor barn oppfører seg som de gjør i trafikken og hva vi kan gjøre for å unngå at de havner i ulykker. Ofte tenker man jo at det er bare å lære barn å være i trafikken, for eksempel ved å lære de hvor de skal se og når. Men, forskning viser eksempler på at barn i 8-årsalder som har hatt trafikkopplæring med riktig se-teknikk, likevel har en farlig atferd. Det tyder på at det ikke bare er erfaring og hvor de ser som er årsaken til at de handler som de gjør. Våre funn støtter også dette. Årsaken til at de reagerer mye tregere på farlige situasjoner i trafikken, er også rett og slett fordi hjernen deres bruker mye lengre tid på å oppfatte det fordi den ikke er ferdigutviklet ennå.

LES OGSÅ: Skolestart: Det er vårt felles ansvar at alle barn blir sett

Barn som ikke har utviklet en god fartsforståelse, har vansker med å bedømme når de selv er på samme sted som noe annet som også beveger seg. De feilberegner med andre ord. Og feilberegning er farlig i trafikken. Fordi om du ikke skjønner når en som sykler eller en bil vil være der du er, øker sjansene for å bli påkjørt. Det er for eksempel veldig vanskelig for barn å beregne når bilen eller syklisten kommer til å være i gangfeltet de selv skal gå over, selv om de ser seg for.

Så hvordan kan trafikkopplæring for barn skje da? Vi tenker at barn må være i trafikken med ansvarlige voksne. Men kanskje vel så viktig er det å lage selve trafikksystemet tilpasset barns hjerne. Det er lettere for et barn å lære seg å stoppe opp og vente med å gå over veien til de selv har fått et grønt lys, enn å se seg for til venstre og høyre og vurdere når det er trygt å gå over. Statistikken over ulykker med fotgjengere som krysser vei, viser også dette. Vi vet i tillegg at om man som fotgjenger blir påkjørt i 30 km/t har man 90 prosent sannsynlighet for å overleve. Men, allerede i 45 km/t og oppover, synker denne sannsynligheten til under 50 prosent. Derfor er det en god idé å ha så lav fartsgrense som mulig i områder der barn ferdes hver eneste dag, eller mulighet for bilfri vei til skolen.

Barn reagerer altså saktere enn voksne på fartsrelaterte farer i trafikken. Og det er jo ikke så rart når vi har funnet at barns hjerne allerede ved joggehastighet har problemer med å oppfatte når noe vil treffe der de selv er. Jo yngre barnet er, jo lengre tid bruker de på å tolke dette. I tillegg vil denne evnen til å tolke farer ved fart minske om barnet selv har større hastighet, som på en sykkel eller sparkesykkel. Da vil kompleksiteten øke betraktelig fordi de da også må jobbe med å holde balansen, se seg rundt mens de selv beveger seg og sende signaler til hånd og fot om å bremse. Dette øker i stor grad reaksjonstiden. Denne tiden har man ofte ikke i trafikken, hvor ting skjer raskt og sekundene teller. Og husk at det vi sjekket her, var hastigheter som var lavere enn bil i både 30 km/t eller 50 km/t som er vanlig i områder rundt skoler.

LES OGSÅ: Skolestart og smitteparty

Så barn reagerer saktere enn voksne på farer ved fart i trafikken, og vi har funnet ut at en av årsakene er deres umodne oppfattelse og koblingen mellom det de oppfatter og den handlingen de foretar seg. EEG-målinger for å finne ut hva som skjer inne i hjernen til barn i forbindelse med utvikling av fartsforståelse, er helt nytt, og nå håper vi ved NTNU i Trondheim og Nord universitet i Stjørdal å få gjort mer slik forskning i fremtiden, for å få en enda bedre forståelse av hjerneutvikling hos barn i ulik alder og hvordan dette kan påvirke hvordan vi best kan jobbe med trafikksikkerhet.

Det er viktig at vi voksne tar med oss denne kunnskapen om hvordan hjernen utvikler fartsforståelse, og hvilken fare dette utgjør, både når vi selv ferdes i trafikken og når vi bestemmer om våre småskolebarn skal sykle alene til skolen eller ikke.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter