Vi fant at fremstillingene av jøder var preget av «fake news» og tydelige antijudaistiske og antisemittiske holdninger. For eksempel gjenga Adresseavisen i 1938 ukritisk og ukommentert en lengre reportasje fra det offisielle SS-organet, «Das schwarze Korps», skriver elevene.   Foto: faksimile Adresseavisen 3. november 1938

Vi ble sjokkerte og rystet over hvordan jødene ble omtalt

For oss ble arbeidet med vår oppgave om Adresseavisen og Aftenposten en øyeåpner, skriver tre elever ved Elvebakken videregående skole i Oslo. De oppsummerer sine funn i denne kronikken.

Schibsteds Tinius-stiftelse kjøper inn Bjørn Westlies bok «Det norske jødehatet» for å gi til medieelever i videregående skole. I boken dokumenterer Westlie hvordan norske aviser under krigen spredte antisemittisk propaganda. Dette var imidlertid tilfelle også før krigen. Inspirert av Westlies bok foretok vi en undersøkelse av Aftenposten og Adresseavisen i årene 1938-39. Oppgaven «Ikke kun mellom linjene» fikk 2. plass i Holbergprisen for skolen i år.

LES OGSÅ TERJE EIDSVÅG: Jødehatet som ble feid under teppet

LES HELE SKOLEOPPGAVEN: Ikke kun mellom linjene (ekstern lenke)

Vi fant at fremstillingene av jøder var preget av «fake news» og tydelige antijudaistiske og antisemittiske holdninger. For eksempel gjenga Adresseavisen i 1938 ukritisk og ukommentert en lengre reportasje fra det offisielle SS-organet, «Das schwarze Korps». Adresseavisens lesere fikk der vite at internasjonal jødedom nå truet Tyskland med en tilintetgjørelseskrig og dermed tvang Tyskland til opprustning: «Vil jødene ophisse til krig mot Tyskland, skal de sannelig også få lov til å betale de våben Tyskland må forsvare sig med». Jødene ble også fremstilt som grådige og griske, som et folk som hadde stjålet fra tyskere og beriket seg selv. Derfor måtte Tyskland nå internere dem og ta fra dem eiendom og eiendeler, da disse ifølge reportasjen tilhørte det tyske folk.

Fra venstre: Thelma Sundby, Live Tveit og Elisa Bakken er tidligere elever ved Elvebakken videregående skole.  Foto: PRIVAT

Aftenposten trykte mot slutten av 1938 artikkelen «Den ulovlige jødeinvasjonen blev stoppet i tide». Den handlet om jødiske flyktninger som forsøkte å få innreise til Norge. I følge artikkelen hadde Norge skjerpet grensekontrollen slik at den irregulære fremmedinvasjon var blitt stoppet, selv om jødene fortsatt prøvde å «omgå» kontroller og brukte «knep» for å ikke bli oppdaget. Ved å benytte en militær metafor som «invasjon», snudde man opp ned på det som var den reelle situasjonen. I stedet for å omtale jødene som mennesker på flukt med behov for beskyttelse, fikk leserne forståelsen av at de kom i horder og truet med en invasjon som ville frata Norge fred og frihet. Ord som «omgå» og «knep» understrekte inntrykket av jødene som upålitelige.

LES OGSÅ: Tidvis minnes jeg på hvor marginalt det er at jeg faktisk lever

Noe annet vi fant var at uttrykket «jødeproblem» ble brukt stadig oftere frem mot andre verdenskrig. Slik ble det skapt et bilde av at «jøde» var ensbetydene med «problem». De representerte ikke et problem, men var det, fordi de var jøder. Utrykket «jødeproblem» handlet særlig om at de var såkalt hjemløse og rotløse og ikke hørte til i Europa. Begrepet gjorde det alminnelig å snakke om jøder som problem allerede før krigen. Det var vanlig antisemittisk propaganda at jødene utgjorde en trussel mot andre folk og nasjoner. Både i Adresseavisen og Aftenposten kom slike fremstillinger til uttrykk.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Også i oppbyggelige tekster som andakter og liknende som avisene trykte, ble jødene omtalt på en negativ måte. De ble fremstilt som fiender av kristendommen og de kristne. Jødene ble omtalt som «uregjerlige», «ustyrlige», «fanatiske» og «brennende». Her fant vi at jødene ble fremstilt som en evig og farlig fiende av kristendommen. I en artikkel som omhandlet påsken i Roma, ble romerne hyllet for å ha beseiret Jerusalem i år 70 for å ha slått ned et jødisk opprør og brent deres tempel. Det var noe de kunne takke seg selv og deres «fanatiske» religion for, i følge artikkelen. Når jøder og jødisk religion kunne fremstilles så negativt i oppbyggelige tekster i avisene, sier det noe om hvor vanlig denne type holdninger må ha vært. Slike oppbyggelige tekster var ofte skrevet av sentrale kirkemenn, som under krigen tilhørte motstandsbevegelsen. Vi kan derfor anta at mange delte det negative synet på jødene som de ga uttrykk for.

Med tanke på at 1938-39 var en tid da forfølgelsene mot jødene tiltok, blant annet med krystallnatten i Tyskland i november 1938, ble vi sjokkerte over hvor negativt jødene ble omtalt i mange av avisenes tekster. Det fantes ingen sympati med dem og deres situasjon og heller ingen moralsk vurdering av nazistenes jødeforfølgelse. I stedet dominerte en likegyldighet. Denne likegyldigheten sammen med antisemittismen og antijudaismen, kan kanskje forklare hvorfor mange nordmenn ikke protesterte mot jødeforfølgelsene under krigen. De hadde vent seg til tanken på at jødene var et problem som måtte løses.

Vi synes det er viktig at boken til Westlie blir en del av pensum. Den viser avisenes makt og rolle i å spre antisemittisk propaganda. For oss ble arbeidet med vår oppgave om Adresseavisen og Aftenposten en øyeåpner. Vi ble sjokkerte og rystet over hvordan jødene ble omtalt. Derfor er det ekstra ille at mange er ubevisste om og likegyldige til antisemittismen i dag. Det har vært vekst i voldshendelser begått mot jøder i Europa, og jøde er et vanlig skjellsord blant norsk ungdom. Vi ønsker med vår oppgave å øke kunnskapen og bevisstheten om hvor farlig likegyldighet overfor antisemittisme kan være.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter