Til tross for forenklingene og effektivisering som digitalisering gir Nav-veiledere i deres arbeid, påpeker flere at det er blitt vanskeligere å hjelpe noen av de som har størst behov, skriver kronikkforfatterne.   Foto: Gorm Kallestad

Hva skjedde da Nav-kontorene måtte korona-stenges?

Flere Nav-veiledere er bekymret over at de har mistet kontakten med noen av de som vanligvis møtte fysisk opp på Nav for å få hjelp. Hvordan opplever veilederne korona-perioden?

Korona-stengningen av samfunnet i mars førte til at Nav måtte stoppe møter i samme rom med publikum. NTNU ved institutt for sosialt arbeid, har sammen med Fylkesmannen og det hollandske selskapet Inclusivate et samarbeid med flere Nav-kontor om å utvikle nye arbeidsformer og innovasjon i praksis. Nav-veiledere, både sosialarbeidere og andre yrkesgrupper, har delt noen av sine erfaringer knyttet til nedstengningen, som vi tenker kan ha offentlig interesse.

Det har lenge pågått en diskusjon om hva som egner seg til digitalisering og robotisering. Hva er de gode løsningene og hva bør vi forbeholde til de fysiske møtene? Nav samler de ulike inntektssikringsordningene og bistand til å komme i arbeid. De utfordringer vi har arbeidet med dette, ligger i skjæringspunktet mellom inntektssikring og sosialt arbeid for endring av liv og levekår eller levemåter.

Les flere kronikker på midtnorskdebatt.no!

Veilederne i Nav må forholde seg til menneskers skjebner på ulike måter, men inntektssikringen er strengt regulert av både kommunale sosialhjelpsnormer og statlige regler knyttet til rettigheter i folketrygden (arbeidsledighet, attføring, sykepenger og trygd generelt). Sosialhjelpen er den mest dynamiske ytelsen, og i denne som i flere av de andre inngår det også arbeid mot nye framtidsmuligheter for de som mottar hjelp. Sosialhjelpen er det siste sikkerhetsnettet og vanligvis den laveste ytelsen, behovsprøvd og koblet til husholdets størrelse. Ytelsene i folketrygden er basert på tidligere inntekt og arbeid og skjønn er i mindre grad involvert. For å gi en best mulig hjelp er det i lys av både nåsituasjon og framtid, vanlig å gjøre en eller annen form for kartlegging innledningsvis. Det skal i forbindelse med sosialhjelp også tas hensyn til barns behov. Tradisjonelt har det vært lagt svært stor vekt på den innledende fasen slik at man tidlig kan komme i gang med eventuelt arbeid ut over selve inntektssikringen, drive rådgivning i lys av en begrenset økonomisk handlefrihet og hjelpe til å se nye muligheter.

LES OGSÅ: Nav-ansatte om kutt til unge: Det er nok nå, Hauglie!

Nav hadde allerede gode digitale løsninger som var gode alternativer til å møtes med både klienter og samarbeidspartnere. De har vist seg svært egnet til mange oppgaver både i samarbeidet med kolleger, andre instanser og i klientoppfølgingen. Dette har vært positive erfaringer som frigjør tid og reduserer reisevirksomhet. Mange brukere har både utstyr og kompetanse, og veilederne har erfart at mye kan gjøres ved å nytte disse verktøyene i arbeidet med blant annet å fylle ut skjema, for eksempel mens man veileder via mobil og data. To skjermbilder og headset anabefales.

Veilederne sier det å gi praktiske råd om søknader til stønader og tjenester fungerer godt digitalt, forutsatt språk og skriveferdigheter samt evne til å håndtere digitale verktøy. Nettsiden nav.no er også til god hjelp for mange.

Utfordringene synes å være knyttet til ønsket om å kunne møte personer direkte for å opparbeide nødvendig tillit og fortrolighet. Dette trengs for å gå inn på de livsområdene hvor utfordringene for mer langsiktige løsninger for mulig selvstendighet kan ligge. Det kan gjelde alt fra innvandrere og flyktninger som kan være usikre på det norske samfunn og hjelpesystemer, til norske borgere som må ha hjelp i trengte livssituasjoner. Språkproblemer, dårlig psykisk helse og rusproblematikk kan skape vansker. Mange mangler tilgang til og kompetanse om teknologien som trengs. Nav-veilederne utfordres her med å skape den nødvendige kommunikasjon for å gjøre faglig forsvarlig arbeid. Bruk av tolk er mulig, men krevende i slike settinger.

LES OGSÅ: Brutalt kutt som rammer unge som sliter

Internett og datautstyr anses ikke som livsnødvendig utstyr, men etter individuelle vurderinger kan det gis støtte til innkjøp, opplæring og drift av slikt utstyr. Kanskje burde Nav hatt en klarere policy på disse områdene?

Det bekymrer flere veiledere at de mistet kontakten med noen av de som vanligvis møtte opp på Nav når de hadde behov for hjelp. Hvordan har disse klart seg i denne perioden?

Det å koble seg opp mot noen som er hjemme, gir ikke alltid rom og tid for samtaler og veiledning om for eksempel andre er til stede. Det kan for eksempel være barn som krever sitt eller at man rett og slett ikke får det til å ta opp det som er problematisk. Det påpekes at det å drive veiledning i husholdsøkonomi eller å drive endringsarbeid med fokus på liv, arbeid og væremåter, blir vanskelig om man ikke først har klart å etablere den nødvendige fortrolighet og trygghet i relasjonen til menneskene de skal hjelpe. Den profesjonelle holdningen synes å være at møtet med nye borgere som søker hjelp, bør kunne skje med ganske tidlige fysiske møter.

LES OGSÅ: Nav-ansatt svarer statssekretæren: AAP - felle eller sikkerhetsnett?

På nett mister en nesten all den ekstrainformasjon som et møte vil gi i form av kroppsspråk, følelser og sosial medmenneskelig kontakt og mulighetene for å vise respekt og anerkjennelse reduseres. Om denne kontakten er etablert, vil mye av oppfølgingen kunne skje på digitale plattformer kombinert med noen møter. Dette vil kanskje bidra til en effektivisering og mer nøktern bruk av selve møteformen og spare både reiser og tid for begge parter. Noen Nav-veiledere fortalte om kreative løsninger for å gjennomføre samtaler med personer i forbindelse med hjelp fra Nav. Det var spaserturer og møter ute i friluft eller på andre offentlige steder som ivaretok både smittevernhensynene og konfidensialitet. Utfordring kan være Navs HMS-politikk, som er tilbakeholden med å utsette sine medarbeidere for risiko. Det er derfor behov for å vise rimelig skjønn i slike situasjoner.

LES OGSÅ: Den lille mann mot systemet. Er karenstid en ny Nav-skandale?

Til tross for forenklingene og effektivisering som digitalisering gir Nav-veiledere i deres arbeid, påpeker flere at det er blitt vanskeligere å hjelpe noen av de som har størst behov. Det er vanskelig eller helst umulig å kartlegge eller framskaffe en oversikt over en vanskelig og sammensatt livssituasjon ved å snakke sammen på telefon og/eller video. Spesielt hvis Nav-veileder og borger ikke kjenner hverandre fra før. Noen personer som søker om hjelp, lever i vanskelige situasjoner som innebærer store påkjenninger i livet. Støtte og motivasjon for endringsprosesser og å stå i disse, må være tilpasset den enkeltes situasjon for å fungere positivt. Da er det nødvendig at Nav-veileder har godt kjennskap til personen og at de har en fysisk nærhet og dialog som kan gi grunnlag for stimulerende og konstruktive innspill.

Digitale løsninger i arbeidet på Nav ser ut til å kunne gi en mer effektiv saksbehandling og bidra til å søke gode løsninger på praktiske og enkle problemer. Å bistå i å skaffe til veie og lære å bruke digitale løsninger bør kanskje være en del av strategien. Det synes derfor viktig framover å anvende erfaringene konstruktivt, og ikke skape barrierer som forsterker problemer som etaten er satt til å løse.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter