I denne diskusjonen har det også blitt hevdet at norsk fornybar energi kan fungere som «Europas grønne batteri». Men noe stort batteri er det ikke her snakk om, skriver kronikkforfatter. Bildet viser vindturbiner med anleggsvei i Roan på Fosen.  Foto: Morten Antonsen

Derfor er vindkraft dårlig miljø- og energipolitikk

Er norsk vindkraft viktig for den fornybare energiproduksjonen i Europa? Er den viktig i det store klimaregnskapet? Trengs den for å sikre framtidig energiproduksjon? Svaret er nei på alle spørsmålene.

En kommentar av avisens politiske redaktør om vindkraft og energi har skapt debatt. Kommentaren var på flere måter upresis og misvisende. Det ble hevdet at norsk vindkraft var viktig for den fornybare energiproduksjonen i Europa, og at norsk vindkraft kan spille en betydelig rolle i det store klimaregnskapet. Det ble også hevdet at nedbygging av norsk natur nærmest var nødvendig for å sikre framtidig energiproduksjon og vekst. Ikke noe av dette medfører riktighet.

LES OGSÅ: Vi må røre naturen også i vår egen bakgård

Kronikkforfatter Anders Skonhoft er professor ved NTNU.  Foto: Morten Antonsen

Det var per 1. april i år bygd ut vindkraft i Norge med effekt på 2500 MW, noe som i et normalår kan svare til en produksjon på 8 TWh (1 TWh er 1 milliarder KWh). Dette utgjør en ikke ubetydelig andel av landets strømproduksjon på om lag 140 TWh, som ellers er basert på vannkraft. Produksjonen i Norge er større enn forbruket, som årlig ligger på 130 TWh. Om lag 10 TWh er derfor netto eksport.

LES OGSÅ: Vi må tåle å ofre litt natur ...

Utbyggingen av vindkraft har hovedsakelig skjedd langs kysten med hovedtyngde på Sør-Vestlandet og Trøndelag. I Trøndelag var det per 1. april installert en effekt med en årsproduksjon på 2,5 TWh. Med 2 TWh er Åfjord på Fosen den kommunen i landet med mest vindkraft. Her ligger blant annet den mye omtalte Storheia-utbyggingen, og flere andre prosjekter vil snart bli ferdigstilt.

Ødelagt verdifull natur og tap av biodiversitet er hovedproblemet med vindkraftutbyggingen i Norge fordi vindkraft nesten alltid er lokalisert i uberørte områder til fjells og i skog. Bare Storheia prosjektet har krevd mer enn 40 kvadratkilometer nedbygd villmark. I tillegg kommer arealer til kraftledninger og tilknytningsveger. Fordi turbinene etter hvert har blitt høye, opptil 200 meter, har det visuelle problemet etter hvert også blitt viktig. Denne type miljøødeleggelse har stått i sentrum på Frøya.

Les også: Hvem skal styre norsk klimapolitikk?

Les også: Enova styrer ikke klimapolitikken

Hovedargumentet fra utbyggerne og interesseorganisasjonene Norsk Energi og NORWEA, er at vindkraft er ren og fornybar energi som er viktig for å redde klimaet. Det anføres to hovedargumenter:

  • For det første hevdes det at vi trenger mer elektrisk energi i Norge, og at mer vindkraft sikrer dette best. Dette medfører ikke riktighet. Vannkraftforskere ved NTNU har påvist at oppgradering og utbedring av allerede vannkraft kan sikre en betydelig mengde ny strøm på en langt bedre økonomisk som miljømessig måte. For det andre har det blitt vist, også av forskere ved NTNU, at det er et svært stort potensiale tilstede for energisparing i norsk bygningsmasse. Tiltak på disse to områdene kan betyr flere titalls TWh mer elektrisk energi. Disse potensialene for ny energitilgang vil mer enn overoppfylle NVE (Norges Vassdrag og Energidirektorat) sine prognoser for framtidig elektrisitetsbehov i Norge de neste 20 til 30 årene.
  • For det andre hevdes det at norsk eksport av vindkraft vil erstatte ikke-fornybar energiproduksjon basert på kull og gass i Europa. Dette er en gammel påstand som ikke medfører riktighet. Og grunnen er kvotesystemet for klimagasser i Europa, EU ETS, som Norge er en del av. Dette betyr at det er antall tildelte utslippskvoter som er avgjørende for utslipp fra energisektoren og viktige industrisektorer i Norge og EU. Reduksjon i klimagassutslipp fra energisektoren i Europa kan kun skje ved at antall tillatte kvoter for utslipp reduseres.

Les også: Grønn verdiskaping bygger fremtidens næringsliv

I denne diskusjonen har det også blitt hevdet at norsk fornybar energi kan fungere som «Europas grønne batteri». Men noe stort batteri er det ikke her snakk om. Mens den årlige norske (netto) eksporten av strøm som nevnt er 10 TWh, er samlet årsproduksjon av elektrisitet i Europa i dag om lag 3600 TWh. Nå arbeider riktignok blant annet Statkraft og Norsk Energi for å øke denne eksporten, og to nye kraftkabler er under bygging mellom Norge og Tyskland og Storbritannia. Effekten av disse kablene vil utvilsomt bli mer eksport og et ytterligere press i retning mer vindkraft. Men også høyere strømpriser i Norge til ulempe for bedrifter og husholdninger.

Les også: Sivil ulydighet er viktig i kampen for naturvern

Det har også blitt argumentert forutbygging av mer vindkraft fordi den nå har blitt så billig å bygge ut. I den nylig framlagte Stortingsmelding 28, «Vindkraft på land», hevdes det at ny vindkraft med 200 meter høye turbiner vil gi rimeligst ny strøm i Norge. Men det er her snakk om bedriftsøkonomiske kostnader. Fra en samfunnsmessig vurdering er det de samfunnsøkonomiske kostnadene som er av interesse. Og verken kostnader ved tilknytning til nettet og miljøkostnader er tatt med i kostnadsanslaget i Stortingsmelding 28, kostnader som er betydelig høyere ved vind enn ved utbedring av vannkraftproduksjonen. Fosen og Storheia utbyggingen slapp unna kostnadene ved tilknytning til sentralnettet. En kostnad på flere milliarder kroner som nå dekkes inn gjennom nettleien til husholdninger og bedrifter. Disse prosjektene har heller ikke betalt noe for de enorme miljøødeleggelsene.

Et hovedproblem ved vindkraftutbyggingen i Norge har vært konsesjonsbehandlingen og manglende planmessighet. Stortingsmelding 28 har annonsert endringer i konsesjonsbehandlingen. Det er et lite steg i riktig retning. Meldingen sier også at utbyggingen av fornybar kraftproduksjon skal være samfunnsøkonomisk lønnsom, og «… skal bygges (ut) etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet» (side 76). Det samme ble skrevet i den mye omtalte Stortingsmeldingen 25 fra 2015 – 2016, «Kraft til endring». Men vindkraftutbyggingen Norge ikke har blitt gjennomført etter noen samlet plan. Og for alle prosjekter har det kun blitt foretatt rent summariske konsulentvurderinger av natur- og miljøkostnader.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter