Hilde Klongsøyr, rektor ved Flatåsen skole, ønsket Celia og andre barn velkommen til første skoledag tidligere denne uka. - Jeg håper utdanning blir et hovedtema i valgkampen, og jeg håper at høstens skolestart kan gi fornyet kraft i utdanningsdebatten, skriver Øystein Djupedal.   Foto: Morten Antonsen

Skolestart 2020: Utdanning, utdanning, utdanning

Jeg håper det neste året står i skolens tegn og at kunnskap om skolen trumfer politiske ideologier. Jeg ønsker brede forlik der «lekeskolen» og «kunnskapsskolen» går hånd i hånd.

Det nærmer seg tiden da partiene skal lage valgprogram til Stortingsvalget neste år. La meg tillate meg å løfte Tony Blair slagord fra valgkampen i 1997 som inspirasjonskilde: Education, education, education. Utdanning er og blir det aller viktigste for framtida og for den enkelte. Jeg håper utdanning blir et hovedtema i valgkampen, og jeg håper at høstens skolestart kan gi fornyet kraft i utdanningsdebatten. I 2005 da jeg kom inn i Kunnskapsdepartementet, var kunnskapsløftet klart til å rulles ut. Det var en reform initiert av Høyre. Kunnskapsløftet hadde mye positivt med seg, særlig fokus på grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving, men den skapte også utfordringer. Kunnskapsløftet har i 15 år rådet grunnen i skolen. Fra i høst innføres endringer i læreplanene, i det som kalles fagfornyelse. Fagfornyelsen er helt nødvendig. Det er særlig på tre områder fagene skal endres. Det er tre tverrfaglige temaer som skal være gjennomgående i alle fag. Disse er:

  • demokrati og medborgerskap
  • bærekraftig utvikling
  • folkehelse og livsmestring

Tre meget aktuelle temaer. Utfordringen er; skal disse ha faktisk effekt er det avgjørende at skolen endre arbeidsform. Skolen må bli mindre skolsk. Skolen må ut av klasserommet, ut av skolen og finne steder og måter å lære på som barn og ungdom motiveres av. Jeg oppfordrer skolen til å se på hva politikerne sa i 1997 da 6-åringene skulle inn i skolen. Flertallet den gang var opptatt av at de minste barna i skolen skulle inspireres av barnehagepedagogikk med lek, samarbeid og tverrfaglighet. Mange raljerte den gang mot «lekeskolen» som de kalte det, og advarte mot manglende «faglighet».

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Øystein Djupedal er tidligere politiker, fylkesmann og initiativtaker til Arendalsuka.   Foto: Kristin Svorte

Så kom kunnskapsløftet som fjernet mye av det som var genuint og viktig med innføringen av 10-årig skole og 6-åringene i skolen. Særlig bidro innføring av lese- og skrivetesting på 2. alderstrinn mye for å fjerne det unike ved at skolens arbeidsformer skulle tilpasses skolebarnas alder. Det skolske kom tilbake med kunnskapsløftet.

Dessverre ser vi nå at den tradisjonelle skolen ikke har gitt ønskede resultater. Det er mye som tyder på at barna ikke lærer mer. Barna kjeder seg og går tidlig trøtt av skolen. Teoretiseringen av skolen har ikke gitt de resultater man trodde og håpet på. Det kan virke som skolebarna ikke er blitt flinkere i basisfagene enn før, på tross av mere teoretisk undervisning, flere tester og flere timer.

Det som har vært «god latin» er kanskje ikke det - det er tid for fornyelse i skolen.

Nå er muligheten der for å skape en skole for alle barna. Fagfornyelsen og stadig bedre kunnskap om innholdet i skolen gir nye muligheter. Jeg ønsker mer av «lekeskolen», definert som en skole der man har ulike arbeidsformer, mere tverrfaglighet, mere praktisk estetiskefag og med nye yrkesgrupper i skolen. Men selvsagt der målet er at alle barn skal lære, mestre og beherske. «Lekeskolen» står ikke i motstrid til «kunnskapsskolen», tvert imot. Lekeskolen er en forutsetning for kunnskapsskolen.

LES OGSÅ: Vi trenger flere rockestjerner!

Jeg håper at partiene i tillegg til å understreke at barna våre skal lære, bli flinke og alle skal ha tilpasset undervisning, finner rom i programmene sine til:

  • Å bruke store ressurser økonomisk og menneskelig for å hindre mobbing. Mobbing i skolen på stadig nye plattformer er det vondeste og mest ødeleggende i barns oppvekst. Barn som mobbes lærer ingenting da de bruker all sin kraft på å unngå å mobbes. Mange barn som mobbes går til grunne. Jeg håper at kampen mot mobbing blir en hovedsak i alle politiske programmer.
  • Å bruke store ressurser økonomisk og menneskelig for å hindre at ungdom faller ut av skolen. Vi vet at ungdom som ikke fullfører skolen har dårlige odds i livet. Det er derfor helt nødvendig å endre arbeidsformer i skolen slik at praktiske og estetiske fag får en større plass. Vi vet at teoriundervisningen i klasserommet for mange er det aller verste, mens gym og arbeid med fingrene er det de liker aller best. Mer av det; helst hver eneste skoledag.
  • Å bruke store ressurser økonomisk og menneskelig på estetiske fag. Kunst og kultur skaper kreativitet som vi trenger masse av. Ikke bare for å gi magiske opplevelser, men for å skape entreprenører som stoler på egne krefter og kraft. Estetisk kunnskap må være tilstede i alle fag, og det å gi skolen mulighet til å være kraftsenter for kreativitet vil alle tjene på, både for den enkelte og samfunnet.
  • Å bruke store ressurser økonomisk og menneskelig på at fagfornyelsen ikke blir nok en skrivebordsreform, men en tverrfaglig reform som vil endre skolens enøyde fokus på fag. Alle fag bør inspirere hverandre og skape tverrfaglighet. Endringene som er vedtatt gir skolen nye fantastiske muligheter. Mitt ønske er, grip dem.
  • Å bruke store ressurser økonomisk og menneskelig på å gi skolen og alle som jobber der muligheten til å skape en skole for alle. De som jobber i skolen har samfunnets alle viktigste jobber. De trenger faglig påfyll, ikke bare av fag men også hvordan realisere skolens unike målsettinger.

Jeg håper det neste året står i skolens tegn og at kunnskap om skolen trumfer politiske ideologier. Jeg ønsker brede forlik om satsing på skolen der «lekeskolen» og «kunnskapsskolen» går hånd i hånd. Vi har ingen barn å miste; og et viktig svar er: utdanning, utdanning, utdanning.

Denne teksten sto først på trykk i Agderposten.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter