Trondheim 9. oktober 2017  Domkirken, Nidarosdomen, Erkebispegården, Marinen, Nidelva, Elgeseter bru,  Dette bildet er JPG og er IKKE justert med tanke på lys, farger og skarphet. Bildet må justeres før bruk. Originalfil (RAW) ligger på Prod_SVM01 U:TV TV_felles FLYFOTO oktober 2017. I denne mappen finnes også varianter av bildet, dvs. andre deler/utsnitt av samme området som dette bildet viser. Foto: Morten Antonsen  Foto: Morten Antonsen

Hvem skal eie byen?

Hva som styrer byutviklingen i Trondheim og ellers i Norge, er verdt en mer prinsipiell diskusjon. Den bør handle om hvem som skal eie byen. Hvem skal ha rett til den? Hvem skal bo i den, bruke den, og på hvem sine vilkår?

Tapet av folkestyrt by- og boligutvikling. En prinsipiell diskusjon om byutvikling er viktig fordi vi alt for lenge har hatt en utvikling som i økende grad styres av store økonomiske aktører på bekostning av den vanlige borgerens deltakelsesmulighet. Det kan synes som den demokratisk styrte byutviklingen er forbi. Den norske «eierlinja» kan ha mye for seg, men uten regulering av bolig- og utleiemarkedene og med et investorvennlig skattesystem har de norske byene blitt økonomisk lekegrind for eiendomsspekulanter av ulike størrelser. Når lokal boligutvikling ikke formes av befolkningsvekst, innvandring og urbanisering, men av de mest ressurssterkes kjøpekraft blir resultatet ensformige bomiljøer. Samtidig som næringslokaler leies ut til standardkjedene som betaler best for seg begynner sentrum å bli skremmende likt et kjøpesenter. Selv om kommunen gjør mye bra i åpne rom, blir byens innhold mindre variert og pulserende.

LES OGSÅ: Det sosiale livet våkner fra dvalen. Nå har vi en by å ta vare på

Eksemplet Overvik. Det siste eksemplet har vi i saken om Overvik, som ikke bare antyder manglende etisk og politisk gangsyn og markedsfetisjisme, men også en byutvikling som er helt uten styring på faglig grunnlag – eller styring i det hele tatt: Et tegn på ultraliberalistisk byutvikling, som påpekt av Ole Wiig (Adressa 7. juli 2020). Å tillate tap av matjord og utbygging helt utenfor fornuftige og bærekraftige planer, gjør oss fagpersoner forbanna og oppgitt – over hvordan slik utvikling gjøres mulig i det man forventer skal være et lokalt demokrati (det politiske parti som tar eksplisitt avstand fra slike prosesser og står for seriøs opprydding, bør få samtlige stemmer med neste kommunevalg). Saken er politisk pinlig, den tydeliggjør behovet for en offentlig diskusjon om hvordan vi skal ta vare på ressurser for framtidige generasjoner og drive by- og samfunnsutvikling som faktisk kommer hele samfunnet til gode. Her må vi se utover egne grenser.

LES OGSÅ: Eierne kan bli styrtrike

Boligpolitikk i Europa. For selv om de store paradigmene innen byutvikling har vært felles for store deler av Europa, fra kampen for anstendige arbeiderboliger til de store utopiene og etterkrigstidens gjenreisning, kan Norge sies å ha falt av lasset. Andre europeiske land og storbyer har satt boligsosial politikk på dagsordenen med alternative løsninger, selvorganisering og ikke-kommersielle aktører. Her finner vi eksempler som København Almen Bolig, Geförderte Wohnungen i Wien og baugruppen i Tyskland. Disse viser at det ikke bare er mulig for stat og kommune å legge opp til større sosioøkonomisk diversitet i byene, men baugruppen tilfører også et viktig element i byutviklingsdebatten – muligheten for byboere til selv å organisere seg og delta i utviklingen. Selv i konservative Sveits og finansbyen Zürich finnes en langt større bevissthet om boligutviklingens sosiale side, med tilrettelegging for kollektive boformer og lignende.

Et liberalt boligmarked. I Norge, derimot, forsvinner den sosialt rettede bypolitikken i det store maskineriet i et av Europas mest liberale boligmarkeder. Her er indirekte subsidier til boligkjøpere over skatteseddelen og reguleringsplaner noen av de viktigste verktøyene vi har for å sikre en ønsket utvikling i de store byene. Men når områdeplanlegging delegeres til private utbyggere, blir også slike verktøy overlatt til rene markedsmekanismer. Selv om det alltid finnes klageadgang for berørte naboer, savnes en mer fundamental byplanmedvirkning «nedenfra». Man står igjen med aktivisme og sivil ulydighet.

LES OGSÅ Rives husene, vil det knake i det rødgrønne reisverket

Behovet for aktivisme. Mye av det vi er mest stolt av i Trondheim, finnes på grunn av protester heller enn planlegging. Bakklandet, Ilsvikøra, Møllenberg og Svartlamon er bevart til tross for kommunens politikk, som langt utover 1980-tallet var dominert av saneringsiver, ifølge Dag Kittang. Aktivister på Bakklandet og Svartlamon brukte sivil ulydighet i form av husokkupasjon for å hindre riving. At den mest vellykkede plankritikken har måttet bruke slike virkemidler forteller oss noe om det demokratiske underskuddet, som er tydelig også i dag.

LES OGSÅ: Dårlig byutvikling å bevare de tre husene i Elgeseter gate

Fargemarka. Derfor er det også viktig å støtte opp om spreke initiativer nedenfra, som Fargemarka, som vil skape en økologisk bydel i kommunens forlatte bygninger på Østmarka. Om formannskapet gir støtte til dette initiativet demonstrerer de politisk velvilje til kreativitet, dugnadsånd og ungdommelig pågangsmot. Det vil være et viktig signal for andre idealister.

Byen tilhører oss alle. Byen er ikke bare en samling hus og veier, men et grunnlag for sosialt liv for oss alle, nå og i framtiden. Nyliberalismens balletak på beslutningene hindrer utviklingen av et virksomt politisk diskusjonsrom og grunnlaget for et aktivt sivilsamfunn med makt til å påvirke. For oss er det viktig at vi ikke tar denne situasjonen for gitt, nærmest som en naturtilstand. Derfor er blikket ut i Europa viktig. Vi må innse at vi er kommet i en situasjon hvor spekulantenes grep om byutviklingen ødelegger by- og livsmiljø for et stort antall mennesker, ikke minst de kommende generasjoner. Mye tyder på at sterke virkemidler skal til for å endre situasjonen, men det er helt nødvendig, og det må skje nå! Folket må ta byen tilbake, og det må gjøres både på faglig, politisk og aktivistisk grunnlag.

LES OGSÅ: Murgårdene i Elgeseter nok en gang

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter