Foreldre i Melhus kommune gikk i sommer ut i Adresseavisen og sa at de ville den mangeårige drikkekulturen til livs. - På lik linje med oss som jobber i fagfeltet, ble de møtt med utsagn som at «kua ikke må glemme at den har vært kalv», skriver kronikkforfatteren.   Foto: Roar Blåsmo-Falnes

Ungdomsfyll i Trøndelag: Her er konkrete råd til foreldre

Foreldre er viktige forbilder for ungdommene våre. Derfor er det et tankekors at én av fem trønderske 10.-klassinger sier foreldrene gir dem lov til å drikke alkohol.

I sommer har det vært mye skriving om ungdomsansamlinger og tenåringsfyll i Trøndelag. Flere steder har politiet gått ut i sosiale medier og bedt foreldre hente hjem ungdommen sin, samt å holde seg oppdatert på hva som rører seg i ungdomsmiljøet. I Adresseavisen fortalte tenåringsforeldre på Melhus at de var overrasket over holdninger i foreldremiljøet, når det kom til ungdom og alkohol. På lik linje med oss som jobber i fagfeltet, ble de møtt med utsagn som at «kua ikke må glemme at den har vært kalv». Mange foreldre har selv erfaring med å gå på fest og drikke alkohol i ung alder og «det gikk jo bra med dem». Vårt inntrykk er at foreldre handler i god tro og kun vil sin ungdom vel. Men det uheldig når foreldrenes anekdotiske erfaringer med egen ungdomsfesting overskygger ny kunnskap om ungdom og rus.

LES OGSÅ: Overrasket over foreldres holdninger

Kronikkforfatter Renate K. Vesterbekkmo er rådgiver ved Kompetansesenter Rus - Midt-Norge, St. Olavs hospital. 

I tenårene er hjernen på et spesielt punkt i sin utvikling. Funksjoner og koblinger mellom de ulike delene utvikles og aktiveres. Litt forenklet kan man si at den er som et uferdig puslespill. Dette er med på å forklare tenåringers humørsvingninger, irritabilitet og manglende konsentrasjons- og gjennomføringsevne. Det forklarer også hvorfor de tar dårlige beslutninger når det handler om bruk av rusmidler, bilkjøring og sex. Blant annet er pannelappen, den delen som styrer tenkning og atferd, ikke ferdig utviklet eller helt påkoblet. Denne delen er spesielt viktig for evnen til å planlegge, vurdere risiko, utvikle dømmekraft og impulskontroll.

Tenåringshjernen har også en høy toleranse for alkohol. Dette innebærer at ungdom kan drikke mer enn voksne før de får problemer med motorikk, koordinasjon og sløvhet. De takler også bakrus bedre. Dette bidrar gjerne til at ungdom drikker oftere og mer enn voksne. Den høye toleransegrensen utgjør en risiko for uheldige langtidsvirkninger, og flere studier viser sammenheng mellom ungdomsfyll og skader på kognitive, atferdsmessige og emosjonelle funksjoner.

LES OGSÅ: Politimesteren: - Jeg hadde håpet at foreldre var mer på vakt

I tillegg til de uheldige langtidseffektene, er trafikkulykker, vold og uønskede seksuelle opplevelser ofte forbundet med alkoholpåvirkning. Flere studier viser også at ungdom som debuterer tidlig med alkohol har økt tilbøyelighet til å prøve andre rusmidler. En stor andel av de som bruker cannabis for første gang gjør dette i alkoholpåvirket tilstand. Samtidig lever dagens ungdom tett på bruken av mobilkamera. Når man er ung og beruset, er man spesielt utsatt for å bli fotografert eller filmet i uønskede eller sårbare situasjoner, og uten samtykke deles dette på sosiale medier i et ubegrenset omfang.

Foreldre er viktige rollemodeller når det gjelder alkohol. Et flertall sier at de lytter mer til sine foreldre enn jevnaldrende når det gjelder syn på rusmiddelbruk. Det har dermed stor betydning hvilke signaler foreldre sender. I Ungdata finner vi flere trønderske kommuner på norgestoppen i ungdomsberuselse, og i årets undersøkelse svarer 38 prosent av elever på 10. trinn at de har drukket seg beruset. 22 prosent svarer at de får lov å drikke alkohol av sine foreldre. Dette til tross for at det er 18-års aldersgrense for kjøp, salg, skjenking og utlevering av alkohol i Norge.

LES OGSÅ: Bussjåføren som kjørte ungdommene til Hestsjøen følte seg utrygg

Noen foreldre tror de avdramatiserer drikkingen og gjør det mindre spennende å prøve hvis de lar ungdom få alkohol hjemme. Det er også de som ønsker å «lære» tenåringen å drikke, og tenker at de da forholder seg mer ansvarlig til alkohol. I årets Ungdata oppga 45 prosent av trønderske ungdomsskoleelever at de har drukket alkohol, av disse svarte 24 prosent at de bare har smakt noen få ganger. Det selvfølgelig stor forskjell på å smake og det å drikke seg beruset. Likevel viser en studie at veien fra å smake til å drikke seg beruset er kortere enn for de som ikke har smakt.

Enkelte foreldre velger også å sende med ungdommen alkohol når de skal på fest, og begrunner dette med at de har kontroll på hva de drikker. Denne alkoholen blir ofte et supplement til annen alkohol, og jo mer alkohol som er tilgjengelig jo mer drikkes det. Når foreldre gir ungdommene alkohol, sender de også tydelige signaler om at det er greit å drikke til tross for at de er mindreårige.

LES OGSÅ: Ordføreren avslører sin manglende kontakt med virkeligheten

Ikke-aksept og tydelige holdninger er blant de viktigste foreldrefaktorene som forebygger ungdoms alkoholbruk. Samtaler og samarbeid med andre foreldre er nyttig da man i praksis deler foreldrerollen med alle foreldrene i ungdommens omgangskrets. En foreldregruppe som samarbeider om felles rammer, regler og grensesetting bidrar til et tryggere oppvekstmiljø og fører til at flere utsetter alkoholdebut og at færre drikker seg beruset. Normbrytende atferd og bruk av andre rusmidler reduseres også når foreldre samarbeider. I tillegg dempes konfliktnivået knyttet til «alle andre får lov».

Vi i Kompetansesenter Rus Midt-Norge anbefaler å frigjøre seg fra tankegangen om at kua engang har vært kalv. Ikke server alkohol hjemme eller la tenåringen få med alkohol hjemmefra. Forsøk å få til et godt samarbeid innad i foreldregruppen og våg å være den strenge, plagsomme og kjipe forelderen!

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter