Slagordet til Fargemarka er «Tillit til folket for en bedre framtid». Bildet er fra en befaring ved de aktuelle husene.   Foto: Fargemarka

Trondheims tomme hus bør bli en ressurs, ikke en belastning

Vi ønsker et boligsosialt forsøksprosjekt som tar i bruk noen av kommunens tomme hus på Østmarka.

Dette er en oppfølging av Bopilots kronikk om den tredje boligsektor 16. juni. Formannskapet i Trondheim tar etter planen 4. august stilling til riving på Østmarka, som er blant temaene for denne kronikken, skrevet av grasrot-initiativet Fargemarka.

Norge har i dag Europas mest markedsliberale boligpolitikk. Willoch-regjeringen stanset prisreguleringen av bolig – både for kjøp og leie – og kuttet i boligstøtten for vanskeligstilte. Deregulering og enklere tilgang på lån medførte prisvekst, til bobla sprakk og gjeldsofrene lå strødd. Utviklingen har fortsatt å gagne de som ser bolig som investeringsobjekter heller enn en menneskerett. Hele 30 prosent av boligene i Oslo sentrum er sekundærboliger, på landsbasis er tallet 17 prosent. «Reduser husleia»-kampanjen med Instagram-kontoen «min_drittleilighet» eksponerer groteske forhold i leiemarkedet.

LES OGSÅ: Trondheim trenger flere rimelige utleieboliger

  Foto: Fargemarka

Flere og flere møter en gjeldsmur og blir fanget i «utleiemaskinene» til de rike. I praksis er dette en omfordeling fra fattig til rik og nok et eksempel på at offentlige midler til de som trenger det, ender opp i lomma til de rikeste. Gjeninnføringen av prisregulert bolig gjennom den tredje boligsektor, slik Bopilot argumenterer for, vil derfor gagne hele fellesskapet, ikke bare de som faller utenfor dagens marked. Det er her Fargemarka Boligprosjekt (www.fargemarka.no) kommer inn i bildet.

LES OGSÅ: En grønn boligpolitikk - vi foreslår en tredje boligsektor

Fargemarka Boligprosjekt er et grasrot-initiativ med et ønske om en byutvikling som ivaretar fellesskapet. Foreningen har utarbeidet en visjon for et boligsosialt forsøksprosjekt som tar i bruk noen av kommunens tomme hus på Østmarka. Planen er fremmet til eierskapsenheten via deres medvirkningsprosess for utvikling av området, et område som i dag kun er en utgift for kommunen. I fjor tapte kommunen 51,2 millioner på tomme hus, en dobling fra 2017. Et grovt anslag sier at bare vann, varme, vakthold og andre avgifter kan koste kommunen 1-2 millioner per år for dette området på Østmarka. En forklaring på økningen i tomme boliger er at kommunens boligmasse ikke matcher etterspørselen, som er størst for familieboliger. I så fall passer det jo bra at de 48 boenhetene på Østmarka nettopp er familieboliger.

LES OGSÅ: 3000 underskrifter fra innbyggerne i Østbyen burde være nok til å få bli med i prosessen

  Foto: Fargemarka

Bygningene på Østmarka ble tidligere brukt av Østmarka sykehus som boliger for ansatte. Beboerne hadde gunstige leieavtaler, men ble etterhvert presset over på dårligere kontrakter og tvunget til å flytte da sykehuset ikke lenger ønsket personalboliger. Området ble kjøpt av kommunen i 2017 for 123 millioner og har siden stått tomt. Eierskapsenheten har uttrykt et ønske om å rive det som kan rives, omregulere, utvikle og selge til markedspris. Flere av husene har vernegrad og alle bolighusene er i god nok stand til å bevares. Byantikvaren fremhever verdien av Herregårdslandskapet på Lade, plasserer flere av husene i Østmarkvegen i antikvarisk klasse c og understreker de arkitektoniske, kulturhistoriske og grønne kvalitetene til dette området. Nylig har eierskapsenheten laget et saksfremlegg om riving av flere av disse byggene i området, og formannskapet skal stemme for eller imot dette den 4. august.

Les også: Riv Svartlamoen, og bygg høyhus

  Foto: Fargemarka

Forslaget fra Fargemarka bygger på byutiklingsstrategien for Trondheim, den Nye Urbane Agenda Habitat III og FNs bærekraftsmål. Forslaget går ut på at husene skal tas i bruk på midlertidig basis av beboere som vil renovere, ta vare på husene og prøve ut prinsippene for den tredje boligsektor. Dette er tenkt som en prøveordning mens eierskapsenheten tar stilling til forslaget om langsiktig bruk av den eksisterende bygningsmassen. I dette forslaget ønskes det prisregulerte boliger med rom for selvbygging og nytenking, spesielt rettet mot de som verken kvalifiserer for kommunal bolig eller får innpass i boligmarkedet. Foreningens foreslåtte løsning ville samtidig med å bidra til å lette på kommunens kostnader relatert til disse byggene, også føre til umiddelbare samt langsiktige fordeler for innbyggerne. I tillegg har Fargemarka visjoner om et mangfoldig og inkluderende miljø som gir rom for praktisk og teoretisk kunnskapsutveksling for hele Trondheim. Forslaget om den midlertidige bruken skal forhåpentligvis snart opp til behandling i bystyret.

LES OGSÅ: Dette markedet er absurd

Vi ber om at kommunen og byens politikere tar sin egen byutviklingsstrategi og sitt eget ønske om medbestemmelse på alvor, og følger forslaget fra Fargemarka, Bopilot og de 1400 innbyggerne som til nå har signert Fargemarkas underskriftskampanje om at Østmarka kan lede an i en sosial og bærekraftig byutvikling.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter