I mange praktiske yrker skaper kravet om dokumentasjon av sikkerhetsarbeidet et behov for kompliserte og detaljerte prosedyrer, som i verste fall motarbeider sikkerheten, skriver kronikkforfatterne.  Foto: Frank May/NTB Scanpix

Vi trenger en tillitsrevolusjon for å få bukt med høl-i-huet-oppgavene

I Norge slår vi oss på brystet og sier at tillit et er av våre fremste kjennetegn. Likevel er vi i ferd med å utvikle et arbeidsliv med dokumentasjonskrav på hvert minste nivå. Dette går ut over arbeidet.

Debatten om såkalte «bullshitjobber» (unyttige, oppkonstruerte jobber) har blusset opp etter koronavårens ekstremsituasjon. Begrepet ble introdusert av David Graeber og er også på tittelen på psykologspesialist Kari Lossius' NRK-ytring fra 30. mai.

Som samfunnsforskere ser vi at begrepet kan bli unyansert, men vi observerer at de fleste arbeidstakere opplever økt tilfang av bullshit-oppgaver, eller høl-i-hue-oppgaver som vi sier på norsk.

LES KRONIKKEN: Hvor grønt er det grønne skiftet?

Hvorfor blir det mer av dette? Virksomheter styres i økende grad fra avstand og av ledere uten samme fagkompetanse som sine ansatte. Da må fagpersonen som gjør jobben dokumentere oppgaven på en måte som er forståelig for folk som ikke har peiling på faget. Hensikten er å kunne vise at bedriften, bransjen, eller sektoren har kontroll.

Men har vi kontroll når høl-i-hue-oppgavene spiser opp arbeidstida? I mangel på kunnskap og trygghet om hva vi egentlig har behov for å dokumentere, tar vi gjerne i når et nytt kontrollsystem skal utvikles. Når det først er implementert beholder vi det. Det koster for mye å endre det.

Vi overpresterer på kontrollsiden på bekostning av kjerneoppgaver. «Mens vi fyller ut skjema etter skjema, blir det blir stadig mindre tid til å snakke med pasienten», skriver Kari Lossius. Vi hører samme frustrasjon fra en rekke sektorer: Lærere skal være gode fag- og omsorgspersoner og se elevene. For at vi skal vite at de ser elevene må de ta av tida de har til å følge opp elever for å dokumentere elevsamtalene.

LES GJESTEKOMMENTAREN: Hjertet som sluttet å slå

Vi jobber med sikkerhetsforskning og ser det samme her. I mange praktiske yrker skaper kravet om dokumentasjon av sikkerhetsarbeidet et behov for kompliserte og detaljerte prosedyrer, som i verste fall motarbeider sikkerheten.

Langs kysten har skipsførerne hendene fulle med å fylle dokumentasjonskrav fra myndigheter og arbeidsgivere samtidig som de skal navigere, noe som ser ut til å bidra til flere grunnstøtinger. Tendensen er at fagfolk ikke får gjort jobben sin skikkelig fordi de er opptatt med å dokumentere at de gjør den formelt riktig.

Det er lett å gå på grunn hvis vi lar dokumentasjonskravene overta styringa, spesielt når regler og systemet er mer tilpasset behovene til kontrollørene enn til fagfolkene. Og hvor ble det av tilliten til folk?

Høl-i-hue-oppgavene kommer også snikende med systemer som skal gjøre arbeid automatisk, lettvint og selvbetjent. Bestille rundstykker til et møte? Ved et større norsk universitet må du da logge deg inn i et bestillingssystem, legge inn en bestilling via en møysommelig nedtrekksmeny før du kan sende bestillingen til controlleren som skal godkjenne den (her er mistilliten bygget inn i systemet), før bestillingen endelig havner hos noen som har med cateringdriften å gjøre.

Altfor ofte sørger systemfeil og vanskelige brukergrensesnitt for at systemet som skal gjøre ting mer lettvint ender opp med å gjøre det vanskeligere. Det oppleves som høl-i-hue når vi sendes fram og tilbake mellom nedtrekksmenyer der vi egentlig bare skulle ha noen rundstykker. Systemene er bygd på en drøm om at jobben skal kunne styres uten mennesker, men teknologien får det ikke til – ennå. Da blir det dobbeltarbeid når vi både må tilfredsstille systemet og gjøre kjerneoppgavene.

LES KRONIKKEN: Hestsjøen-hendelsen: Politiet fulgte maktpyramiden rett ut fra læreboka

Systemene er gjerne bygget på mistillit. Hvor mange detaljer i jobben må kunne kontrolleres av ikke-fagpersoner? Hvorfor må controlleren godkjenne bestilling av 20 rundstykker? Et misforstått kontrollbehov blir både selvbekreftende og ufravikelig når det skrives inn i store systemer.

Utallige studier viser at du jobber bedre jo mer tillit du blir vist. Men systemene med rigide dokumentasjonskrav er laget for at vi skal slippe å forholde oss til tillit. Det er en skummel utvikling. Tillit må brukes for å eksistere, ellers forvitrer den. Derfor må tillit gjenreises som en bærende kraft i arbeidslivet.

Vi må kvitte oss med oppfatningen om at det er nødvendig å kunne etterkontrollere alt. Noe må selvsagt kontrolleres, men ikke alt. Hver stilling er som en trakt du heller sand i. Noen sandkorn er kjerneoppgaver: Pasientbehandling, undervisning, navigering. Andre er dokumentasjon av at du gjør dette. De fleste jobbene er fylt til randen med kjerneoppgaver, men opplever å få tilført stadig flere dokumentasjonsoppgaver. Putter vi for mye i trakta stopper den seg til.

Det er få yrker som i sin helhet er høl-i-hue, men vi rigger oss med så mange høl-i-huet-oppgaver at trakta stoppes til. Vi trenger en skikkelig utristing.

Tillitsreformer har, som andre reformer, en tendens til å ende opp med sitt eget sett med krav til dokumentasjon og etterprøvbarhet. Det er derfor vi heller etterlyser revolusjon – en tillitsrevolusjon.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter