80 år siden det katastrofale britiske angrepet på stor tysk flåtestyrke i Trondheim

Når vi i disse dager nyter trøndersk sommer og stadig mer frihet håper jeg flere som meg tar seg tid til å tenke litt over realitetene krigen i Norge innebar.

I Norge har vi nettopp feiret våre helter og mintes våre falne, i anledning 75-års markeringene for avslutningen av andre verdenskrig. Vi er igjen blitt minnet om at vår frihet i dag ikke kom gratis, men måtte kjempes for. Norges frihet ville imidlertid ikke vært mulig uten omfattende offervilje fra våre allierte i alle faser av krigen. Våre allierte kjempet og døde sammen med oss, noe en historie fra Trondheim den 13. juni 1940 vitner om.

LES OGSÅ: Da krigen kom til Norge, var vi helt uforberedt

Sammen med slagskipene «Gneisenau», «Admiral Hipper» og en betydelig tysk flåtestyrke, lå det tyske slagskipet «Scharnhorst» til reparasjon i Trondheim, etter å ha blitt truffet av en britisk torpedo noen dager tidligere. Skaden på Scharnhorst oppsto i sjøslaget utenfor Lofoten, da det britiske hangarskipet «Glorious» med de to jagerne «Ardent» og «Acasta» ble senket den 8. juni. Med en så stor flåtestyrke samlet i Trondheim valgte britene å forsøke et dristig flyangrep.

Omtrent klokken 02.00 natt til 13. juni 1940 angrep 15 britiske B-24 «Skua» stupbombefly, som tidligere på natten hadde tatt av fra hangarskipet «Ark Royal» utenfor Vikna. Angrepet var dessverre totalt mislykket og påførte ingen av de tyske skipene alvorlig skade. Åtte av de 15 flyene ble skutt ned under det katastrofale angrepet og det styrtet fly både i Stjørnfjorden, på Stadsbygd, ved Geitastranda i Orkdalen, i Soknedal, på Byneset og ved Fagerlia i Trondheim.

LES OGSÅ: Hva gjorde forfatteren din under krigen?

Sju av de 16 flygerne omkom, de resterende ble krigsfanger. I skogen på Hermstadheia ved Stadsbygd endte livene til de to unge mennene Wallace Crawford (britisk, 24 år, skytter) og Leonard Henry Gallagher (irsk, 19 år, pilot), etter en intens kamp med tyske jagerfly over Trondheimsfjorden. Likene av de døde flygerne ble fraktet til Stadsbygd kirkegård hvor både nordmenn og tyskere deltok i begravelsen.

Den tyske overkommandanten ved Agdenes holdt en tale på tysk ved graven, hvor han skal ha sagt følgende: «Vi soldater står ofte over graver, slik som i dette tilfelle. Vi ærer de to kamerater fra den andre front, fordi de gjorde sin plikt for det land som hadde sendt dem hit. Innenfor dødens majestet svinner all fiendskap.»

LES OGSÅ: Ett apropos til frigjøringsdagen 8. mai 2020

Hvor mange allierte liv som gikk tapt i kampen for Norge, er vanskelig å anslå med sikkerhet. Mange av de som ble gravlagt i Norge, står oppført i Falstadsenterets database krigsgraver.no. Her kommer det frem at det er nesten 1000 graver i Norge med falne fra Storbritannia og det britiske samveldet. Litt over 100 franskmenn er registrert, sammen med nesten 100 polakker som var underlagt de franske styrkene. Et par svensker som vervet seg til tjeneste i den norske motstandskampen og noen nederlendere dukker også opp.

Et lite antall amerikanere døde også i ulike operasjoner, men de har tradisjon for å hente sine døde hjem. I frigjøringen av Øst-Finnmark fra høsten 1944 opplyste den sovjetiske generalstaben etter krigen at litt over 600 sovjetiske borgere hadde falt. De virkelig store tapene var imidlertid til sjøs. På de mer enn 400 norske skipene som gikk tapt i uteflåten døde nesten 1000 utenlandske sjøfolk sammen med sine norske kolleger.

De allierte marinestyrkenes tap under felttoget i Norge var også betydelige. Den største enkeltkatastrofen var den tidligere nevnte senkingen av britiske «Glorious» hvor 1500 briter omkom. Oversiktene over allierte tap viser seg imidlertid å være forbausende fragmenterte og mangelfulle når en går inn i tallmaterialet. Jeg håper noen i fremtiden får forsket mer på dette og skaffer oss ny kunnskap om dette aspektet av krigshistorien.

Når vi i disse dager nyter trøndersk sommer og stadig mer frihet, håper jeg flere som meg tar seg tid til å tenke litt over realitetene krigen i Norge innebar. Besøk gjerne krigskirkegården på Stavne i Trondheim, eller en av de andre krigsgravplassene og minnestedene rundt om i Trøndelag. Vis din takknemlighet for livene de som ligger der ofret i sin generasjons store dugnad, og reflekter gjerne litt over hva alternativet kunne blitt, om de ikke hadde stilt opp da det gjaldt som mest og nazismen hadde seiret.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter