Vi som jobber med gatebruksplanen har snakket med mange, men vi vil snakke med flere. Fortell oss om hvordan det er å gå, sykle, bo, levere varer eller reise kollektivt i Midtbyen, om hvordan vi kan gjøre byen bedre!skriver kronikkforfatterne.  Foto: Kim Nygård

Midtbyen er åpen: Nå må vi få den på beina!

Tida med folketomme gater og torg, og stengte kafeer og butikker, har gjort at vi har savnet bylivet og hverdagsbyen.

En hel nasjon har vært i hjemmekontormodus foran digitale skjermer og fått alternative reisevaner. Koronapandemien har gitt oss nye perspektiver og erfaringer på hvordan vi kommuniserer og forflytter oss. Bieffektene kan være varige endringer i hvordan vi reiser til Midtbyen og bruker gatene våre. Vil vi reise mindre, og vil flere av oss gå og sykle framfor å kjøre bil og ta kollektivtransport når vi reiser internt i byen vår?

LES OGSÅ: Det sosiale livet våkner fra dvalen. Nå har vi en by å ta vare på

Tida med folketomme gater og torg, og stengte kafeer og butikker, har gjort at vi har savnet bylivet og hverdagsbyen. Nå må vi alle bidra til å få Midtbyen på beina igjen. Parallelt med koronavirusets inntog til Trondheim har et utkast til ny Gatebruksplan for Midtbyen blitt gjort klart for høring. Forhåpentligvis er ambisjonene i planen sammenfallende med samfunnets behov i koronaens tid. Nå er tida inne for å få respons fra omverdenen på om vi har lagt oss på riktig nivå.

Ny tid for nye vaner? Et mylder av mennesker, i trygg avstand til hverandre. Summende bier i nylagte blomsterbed omgir Olav Tryggvason-statuen som skuer utover en by som våkner til liv igjen. I tre måneder har vi levd i unntakstilstand, og nå er vi endelig i ferd med å kjenne på en ny og annerledes frihet. En frihet som krever nye løsninger for reiser enn den vi hadde. Stadig flere går og sykler som følge av anbefalinger som å begrense reiser med kollektivtransport. Undersøkelser fra Norstat, i regi av COWI, viser at mange av oss er villige til å endre reisevaner dersom det legges bedre til rette for nettopp det.

Målet med gatebruksplanen er å gi retning for utvikling og bruk av gatene i Midtbyen, slik at gående, syklende og kollektivtransporten får bedre vilkår og mer plass. Vi vet fra spørreundersøkelser og intervjuer at byrom med lite innslag av bil, som Bakklandstorget, Torvet og Nordre gate gir folk opplevelse av byliv, hygge, ro og trygghet.

LES OGSÅ: Meningsløst at noen fremdeles vurderer å bevare denne uinteressante fasaden

Vi foreslår derfor nye gågater, flere og bedre byrom, mer areal til opphold og lek, færre og tryggere trafikale barrierer, og mer areal og nye broer for gående og syklende. I tillegg åtte ulike kjøremønster for privatbiler med mer og mindre tilgjengelighet, og forslag om at busstopp legges ned og heller samles i strategiske riktigere punkt. Dette er blant grepene som skal prioritere de myke trafikantene høyest i Midtbyens gaterom.

Flere uttrykker bekymring når bilparkeringsplasser i Midtbyen foreslås fjernet. I den nye gatebruksplanen foreslås det en vesentlig reduksjon av gateparkering på inntil 300 plasser mot 2030. Arealene som brukes til gateparkering i dag foreslås omdisponert for å kunne gi byens befolkning et mer finmasket sykkelnett, flere byrom, flere gågater og mer bynatur.

COWIs undersøkelser viser begge at det er den mest pengesterke befolkningsgruppen som bruker bilen inn til sentrum mest. Det årlige Midtbyregnskapet viser at det er de som kjører bil som legger igjen mest penger i snitt per tur. Samtidig bidrar bilistene mindre til byliv og besøker byen færre ganger enn de som går, sykler eller bruker kollektivtilbudet.

Vi er alle gående på et eller annet tidspunkt når vi bruker byen. De som sykler, tar bussen eller kjører bilen tar etter hvert beina fatt. Et bysentrum som er trygt for gående, er et bysentrum som er godt å bruke for alle. Hvis flere bruker Midtbyen som myke trafikanter, blir vi flere som legger igjen penger til det lokale næringslivet.

I tida under koronapandemien har vi sett en kreativ og løsningsorientert handelsstand som legger til rette for trygg handel, med hjemlevering, og kombinasjon av handel i butikk og på nett. En positiv følge av den fremoverlente holdningen til service er at den legger til rette for at flere kan gå og sykle på handletur.

LES OGSÅ: Dårlig byutvikling å bevare de tre husene i Elgeseter gate

Midtbyens beste konkurransevilkår er at den byr på noe for alle sanser og opplevelser for folk i alle aldre. Med forslaget til ny gatebruksplan settes opplevelsesperspektivet av det historiske bysentrumet vårt på dagsorden igjen. Folk sier de vil ha flere benker, mer lek og mer grønt når vi i de årlige byromsundersøkelsene spør forbipasserende om hva de vil ha i byrommene om de skulle brukt dem mer.

Gatebruksplan for Midtbyen følger opp anbefalinger i byromsstrategien, som peker på både lavthengende frukter, i form av byrom som med små grep kan bli så mye mer, og på mer langsiktige satsinger. Ved å satse på rekreasjon i Midtbyen, blir også vårt historiske senter et turmål i seg selv. Flere butikker melder om økt aktivitet når Midtbyen får et stadig bredere tilbud. Midtbyen er ikke et kjøpesenter. Det er et opplevelsessenter. Midtbyen må derfor være attraktiv, tilgjengelig og trygg for alle.

LES OGSÅ: Uteservering og brannvern stopper Torgkonas tilbakekomst til sitt faste hjørne på Torvet

Vi trenger innspill fra deg! Vi som jobber med gatebruksplanen har snakket med mange, men vi vil snakke med flere. Fortell oss om hvordan det er å gå, sykle, bo, levere varer eller reise kollektivt i Midtbyen, om hvordan vi kan gjøre byen bedre! Du kan lese mer om høringsutkastet til ny Gatebruksplan for Midtbyen på FramtidsTrondheim.no, eller på Byplankontorets Facebook-side. Her finner du linker til digitalt innspillskart og innspillsplattform der du kan legge inn kommentarer og forslag.

Alle de tre kronikkforfatterne er ansatte på Byplankontoret i Trondheim kommune

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter