Vi mangler fortsatt mye viktig kunnskap, ikke minst fordi havet står overfor store endringer i årene som kommer, særlig med tanke på økende temperaturer, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser full storm og høge bølger på Titran på Frøya.  Foto: Kim Nygård

På tide å tenke på havet – havet er «mor di»!

Hvordan kan vi sørge for rene hav, elver og innsjøer i fremtiden? God havvitenskap er for viktig til å overlates til byråkrater og forskere.

Vi trenger din hjelp til å forme EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon.

Betydningen av havet – både for Norge og for verden – kan ikke overvurderes. I havgapet ute på Træna på Helgeland sier de det på denne måten: «Havet e mor di!»

Med andre ord: Vi elsker havet, og uten havet ville vi ikke vært til. Havet bør vi altså ta like godt vare på som vår egen mor. Da er det ikke rart at teknologiske og industrielle inngrep i havområdene rundt oss vekker sterke følelser. I fjor høst sto striden om leteboringen ved Trænarevet, og utbygging av havbruk og annen industri langs kysten vår gir stadig opphav til uenighet om hvor, hvordan og hvor mye. Kystopprøret er en folkebevegelse som protesterer mot måten havets ressurser fordeles på. Engasjementet er lett å forstå – det handler om livsgrunnlag og det handler om følelsen av å høre til langs kysten vår.

LES OGSÅ: Om framtida i dyphavet

God vitenskap er avgjørende for et sunt hav. Politikerne og beslutningstakere trenger et solid kunnskapsgrunnlag for å regulere fiskeri og havbruk, skipsfart og turisme, olje- og mineralutvinning på en god måte. Noen ganger virker det som om viktige spørsmål om naturens tåleevne blir gjort om til rene politiske spørsmål, slik vi har sett det i debatten om hvor den såkalte iskanten går. Denne saken viser hvor viktig det er å sørge for robust fagkunnskap som ikke kan rokkes ved i politiske hestehandler.

Det finnes mye solid vitenskap om havet, og Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall havforskere i forhold til befolkningen. På NTNU bidrar vi med ny kunnskap på en rekke viktige områder innen teknologi, naturvitenskap, økonomi, samfunnskunnskap, kunst og humaniora. Likevel mangler det fortsatt mye viktig kunnskap, ikke minst fordi havet står overfor store endringer i årene som kommer, særlig med tanke på økende temperaturer. I tiden fremover er det blant annet viktig å forske på hvordan klimaendringer påvirker havet, og hvordan vår forvaltning av havet påvirker, og kanskje også kan motvirke klimaendringer. Forurensing og trusler mot artsmangfoldet i havet er andre eksempler på store utfordringer som krever gode vitenskapelige svar.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Men god vitenskap er for viktig til at det kan overlates til byråkratene som lager rammeprogrammer for forskning, og til forskerne som utfører oppgavene. Vi trenger å utvikle vitenskapelig kunnskap som folk flest har tillit til og er engasjerte i. En slik «folkelig» vitenskap vil være bedre egnet til å løse miljøproblemer og andre samfunnsutfordringer. Befolkningen i Norge kan bidra til god havvitenskap på en rekke viktige måter – gjennom å gi innspill til hva det skal forskes på, bidra til å innhente data og lokalkunnskap om stedene der vi bor og jobber, og ikke minst å sørge for at kunnskapen får grobunn i samfunnslivet og virker styrende på hvordan vi lever livene våre langs kysten og ved vannet.

LES OGSÅ: Mineralutvinning på havbunnen

Viktigheten av å inkludere folk flest i vitenskapen har begynt å gå opp også for byråkratene i Brussel. Norge deltar i EUs store forsknings- og innovasjonsprogram, som for tiden heter «Horisont 2020». Fra neste år gjelder et nytt rammeprogram for forskning- og innovasjon, som har fått navnet «Horisont Europa». Det vil ha et budsjett på rundt svimlende 100 milliarder euro, og det er avgjørende viktig at disse pengene brukes rett, ikke minst med tanke på å rydde opp i problemene vi har skapt i havet. Et av virkemidlene for dette er de såkalte «Missions», som er store og målrettede oppdrag som EU gir seg selv. En sentral tanke med disse oppdragene er at den europeiske befolkningen må involveres i mye større grad enn det som har vært tilfelle tidligere, både i utformingen og gjennomføringen av disse oppdragene. Et av oppdragene er å sørge for sunne hav og innsjøer, og ved NTNU er vi opptatt av at vår forskningsinnsats skal bidra til at dette ambisiøse oppdraget kan gjennomføres. I første omgang handler det om å formulere målene på en realistisk og treffsikker måte.

Som du sikkert har skjønt nå så trenger vi DIN hjelp for å sørge for at EUs «Mission» for sunne hav skal bli best mulig. Hvis du går inn på Facebook-siden til NTNU Oceans, eller på vår nettside, så finner du en lenke til en spørreundersøkelse. Her ligger spørreundersøkelsen, og du kan si din mening om hva som er viktigst å vektlegge når vi skal i gang med oppdraget om å fikse havet.

At det er brennende viktig er det ingen tvil om – husk at havet er mor di!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter