Anlegget har store muligheter gjennom bevaring og utvikling, mener kronikkforfatteren. Det er ennå ikke bestemt hva som blir skjebnen til Ladejarlen videregående skole eller Trondheim maritime skoler på Ladehammeren.  Foto: Håvard Jensen

Å rive dette bygget er som å pisse i fellesskapets bukse

Forslaget fra fylkeskommunen om å rive Ladejarlen videregående skole for å bygge leiligheter, er feil. Det offentlige skal ta vare på og utvikle fellesskapets verdier – og nå er det opp til politikerne i Trondheim å ta dette ansvaret.

Det er nå litt over et år siden fylkeskommunen la fram sitt forslag til planprogram for videre skjebne til Ladejarlen videregående skole eller Trondheim maritime skoler på Ladehammeren, som trondhjemmere flest kjenner anlegget som. Forslaget gikk ut på å rive eksisterende bygningsmasse og regulere eiendommen til boligformål med høy utnyttelsesgrad. Motivet var å selge eiendommen og få mest mulig penger inn. Tilsynelatende et godt motiv, dersom man ser bort fra fylkeskommunens ansvar som eier når det gjelder en bærekraftig forvaltning av eiendomsmassen og ivaretakelse av kulturminner, bygninger med høy arkitektonisk kvalitet og hensynet til landskap og natur.

LES OGSÅ: Vil rive Ladejarlen skole og bygge 200 boliger

Forslaget til planprogram hadde flere vesentlige mangler som ble påpekt av Ressursgruppen for Ladejarlen videregående skole som jobber for en bevaring og utvikling av anlegget til byens og fellesskapets beste. De to vesentligste manglene var utredning av kulturhistoriske kvaliteter og anleggets tekniske tilstand og potensial. Nå foreligger den første rapporten som dokumenter anleggets tekniske tilstand med et kostnadsestimat for oppgradering og utbedring av det eksisterende anlegget for skoleformål opp mot kravene i Teknisk forskrift TEK17.

Ikke uventet står det ikke så bra til med flere av bygningene når fylkeskommunen som eier nærmest har latt bygningene stå å råtne på rot og helt har forsømt grunnleggende vedlikehold når det gjelder å holde vannet ute og hindre lekkasje fra vannledninger. Tilstanden er dårligst for den eldste bygningsmassen som kulturhistorisk er den mest interessante. Bygningene knyttet til den tidligere skipsmanøvreringssimulatoren er forholdsvis bra, og disse kan brukes uten store investeringer. Rapporten konkluderer med at det er fullt mulig å renovere og oppgradere skoleanlegget til dagens tekniske krav. Prislappen er på rundt 660 millioner inkludert mva. Dette gir en kostnad på omtrent 38 800 kr/m2 som ligger i nærheten av totalkostnadene for Heimdal videregående skole som er et nybygg på 36700 kr/m2.

LES OGSÅ: Ladejarlen kan bli et viktig møtested i den nye Østbyen

Rapporten som foreligger, har to alvorlige svakheter. Den ene er at kostnadene til oppgradering til dagens tekniske forskrifter for skoleanlegg er gjort uten å drøfte mulighetene for fritak for enkelte krav i forskriften. Dette er særlig viktig når kostnadene til oppgraderingene ikke samsvarer med nytten av investeringene. Den andre og mest alvorlige svakheten er at fylkeskommunen ikke har kartlagt det som er mest interessant: bygningsmassen og eiendommens potensial og muligheter for ulike formål.

Ressursgruppen mener at anlegget har et betydelig potensial, både som skoleanlegg kombinert med annen virksomhet eller til annet bruk ved at man bevarer anleggets kvaliteter ved å utvikle anlegget til byens og områdets beste. Og rive alt for å bygge mest mulig boliger er feil av flere grunner. Anlegget har etter vår mening store kulturminneverdier som må tas vare på og utvikles, ikke ødelegges ved riving eller hodeløs utbygging. Byen trenger pusterom og arealer som kommer fellesskapet til gode. Anlegget har store muligheter til fortsatt spille en viktig rolle både for byen og ikke minst for en bydel som vokser og fortettes i stor hastighet. Flere masteroppgaver ved NTNU har belyst unike muligheter med anlegget gjennom ombygging og påbygging med respekt for eksisterende kvaliteter.

LES OGSÅ: Vi må revurdere Lades rolle i midtnorsk historie

Det er ikke miljømessig bærekraftig å rive eksisterende bygningsmasse med så mange muligheter. Det er heller ikke sosialt bærekraftig å fjerne viktige offentlige fellesskapsfunksjoner og friluftsmuligheter i en etter vært tett bystruktur. Og det er ikke økonomisk bærekraftig å rive for å bygge nytt når man kan gjenbruke eksisterende bygningsmasse med de gevinster det gir med hensyn til blant annet CO2-avtrykk,

Når fylkeskommunen ikke lenger ser seg tjent med å beholde tidligere Trondheim maritime skoler for eget bruk, er det nå opp til politikerne i Trondheim kommune å avgjøre anleggets videre skjebne når det gjelder den kommende planprosessen og hvilke føringer som legges i reguleringsplanen. Dagens reguleringsformål som omhandler privat og offentlig tjenesteyting, må videreføres. Anlegget har som tidligere nevnt store muligheter gjennom bevaring og utvikling, noe som flertallet av politikerne i forrige bystyre var temmelig samstemte om. Vi får håpe at holdninger og synspunkter varer over et kommunevalg og at dagens Bystyre tar det samme standpunktet.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter