Beslutningen om fremtidig mineralutvinning fra havbunnen vil være en politisk beslutning. Riktige beslutninger må være kunnskapsbasert.  Foto: Illustrasjon: NTNU Havrom / Bjarne Stenberg

Ligger vår fremtid på havdypet?

Lav oljepris har satt fart i debatten om hvilke næringer Norge skal utvikle og leve av framover. I regjerings reviderte nasjonalbudsjett seiler utvinning av havbunnsmineraler opp som et tydelig satsningsområde.

Men er vi klare til å starte med mineralutvinning på store vanndyp langs den Atlantiske midthavsryggen allerede nå?

I revidert nasjonalbudsjett øker regjeringen bevilgningen til kartlegging av havbunnsmineraler og kunnskapsoppbygging fra 69 til 139 millioner kroner. I forbindelse med fremleggingen uttalte statsminister Erna Solberg at utvinning av havbunnsmineraler er en av de store mulighetene for Norge i tiårene som kommer.

Vi står i et grønt skifte. Sammen med befolkningsvekst og økt levestandard i de fattigere delene av verden, vil det fremover være et økt behov for mineraler og metaller. Dette til tross for fortsatt økt fokus på resirkulering av disse råstoffene.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Langs midthavsryggen er det kvantifisert stort potensial for mineraler og metaller. Nye funn av Oljedirektoratet i 2018 og 2019 bekrefter dette. Til tross for dette har vi for lite konkret og sikker kunnskap om hvor mange forekomster som finnes på havbunnen og hvilke av forekomstene som inneholder så mye mineraler og metaller at en fremtidig utvinning er mulig.

På grunn av mange ubesvarte spørsmål har NTNU i flere år forsket tverrfaglig på en mulig fremtidig mineralutvinning fra havbunnen. Vi sett på teknologiske, geologiske, samfunnsmessige, etiske og miljømessige aspekter. Dette arbeidet fortsetter.

At regjeringen nå har besluttet å starte en åpningsprosess betyr ikke at mineralutvinning på dypt vann er rett rundt hjørnet. Det skal først gjennomføres en bred konsekvensutredning for å belyse mulige konsekvenser en åpning vil ha. Dert skal også gjennomføres en ressursvurdering for å kvantifisere ressurspotensialet og beskrive forekomstenes sannsynlige egenskaper. Basert på dette arbeidet må eventuelt kommersielle aktører finne og utvikle mulige forekomster.

Det er mange likheter mellom mineralforekomster på land og de vi finner på havbunnen. Prosessene som danner forekomstene på havbunnen, har også dannet forekomstene i gruvene på Røros og Løkken. Det er kun alderen og en fjellkjededannelse som skiller dem. NTNU har derfor forsket på hvordan malmene på havbunnen ser ut i forhold til de på land. Er mineralene og sammensetningen av malmene de samme og kan man bruke tradisjonelle metoder for bearbeiding og oppkonsentrering?

LES OGSÅ: Verden endres raskere enn du klarer å si «kjeks»

Foreløpige analyser indikerer at mineraliseringene består av de samme mineralene, men at det er ulikheter knyttet til blant annet kornstørrelse. Det gjør at tradisjonell bearbeiding ikke vil være like effektiv på marine mineralforekomster som på forekomstene på land. Andre studier i laboratorium viser lovende og interessante resultater dersom man blander ulike typer havbunnsmalmer i en felles bearbeidingsprosess. Dette fører til fordelaktige reaksjoner i separasjonsprosessene som utnyttes til økt utvinning.

Et annet spørsmål som er blitt viet mye oppmerksomhet, er knyttet til hvor mye ressurser som finnes på havbunnen i Norskehavet. Metoder og teknikker for analyse og integrering av flere typer havbunnsdata er blitt utviklet. Resultatene fra disse studiene gjør oss bedre i stand til å lese og forstå havbunnen, og dermed kunne forutsi innenfor hvilke områder det sannsynligvis er forekomster. Dette kan brukes til å utvikle letestrategier. Dersom det kombineres med kunnskap om forekomstenes sannsynlige egenskaper, vil man kunne tallfeste hvor mye man vil kunne finne i fremtiden.

NTNU har også arbeidet med hvordan man kan utvinne mineraler fra havbunnen. Det er havdyp ned til mer enn 3500 meter, og vær og vind setter store krav til utstyr og gjennomføring av de marine operasjonene. Beslutningen om fremtidig mineralutvinning fra havbunnen vil være en politisk beslutning. Riktige beslutninger må være kunnskapsbasert, og her vil NTNU bidra med tverrfaglige innspill.

LES OGSÅ: Derfor er det lite attraktivt å være kvinne i offentligheten

Kunnskap fremavles gjennom samarbeid. Industri og akademia som er involvert arbeid knyttet til marin mineralutvinning, etablerte i 2019 Norsk forum for marine mineraler. Dette nettverket har som målsetning å styrke samarbeidet mellom industri, forskningsinstitusjoner og myndigheter samt fremme bærekraftige utvinningskonsept.

Det er nøkkelen dersom mineralutvinning fra havbunnen skal bidra til å temme dagens og fremtidens etterspørsel etter mineraler og metaller.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter