I denne teksten ser forfatteren nærmere på utviklingen fra gammalnorsk til inntrøndersk, med utgangspunkt i ordet okse og hage. Denne oksen ble avbildet om ikke i en hage, så i alle fall i nærheten av Steinvikholmen en sommerdag i år 2000.  Foto: Kjell A. Olsen

Et trøndersk dialektmysterium – og litt av løsningen

Trøndersk forstår jeg. Men jeg kan ikke snakke det. Opprinnelig vestlending, bosatt i Steinkjer i over 40 år. Det er kanskje derfor jeg hører merkelige forhold i trøndersken, som de innfødte tar for gitt.

Her vil jeg ta opp en slik merkverdighet, som trønderne har holdt fast på, århundre etter århundre, enda det har gitt dem problemer med grammatikken – problemer som de har funnet elegante løsninger på. Elegante løsninger på problemer som de helt unødvendig har laget for seg sjøl. Jeg skriver dette inseratet fordi jeg håper at en eller annen som leser det, kan gi meg et svar på hvorfor trønderne absolutt måtte lage dette problemet for seg sjøl.

Jeg vil illustrere dette fenomenet med to enkle ord som i Innherred lyder slik: oksi og haga. Det er altså to to-stavelses hankjønnsord, som har fått to ulike endelser. Men det hadde de ikke i gammalnorsk! I gammalnorsk var det forskjellige kasus med forskjellige endelser. Men bøyningssystemet var felles for disse to orda. Én felles deklinasjon som det heter på fagspråket. I trøndersken er det blitt til to deklinasjoner. Hvorfor gå fra noe enkelt til noe vanskeligere?

Sjekk ut! Midtnorskdebatt.no

Olav Olsen er en språkinteressert steinkjerbygg.  

Jeg vet en del av svaret. Det heter: jamvektsloven. Jeg var en interessert elev, som fortsatt husker den lærdommen fra norsktimene på gymnaset. I gammalnorsk var noen ord overvektsord, mens andre ord var jamvektsord. I oksi er førstestavelsen oks- tyngre enn andrestavelsen -i. Det er et overvektsord. I det gammalnorske ordet hagi var førstestavelsen hag- og andrestavelsen -i like tunge. Det var et jamvektsord. Var, for slik snakker ingen av oss lenger. Vikingene gjorde forskjell på overvektsord og jamvektsord. Gammalnorsken forsvant i middelalderen, og vi fikk opprinnelsen til de nåværende dialektene i Norge. Trykket ble mer konsentrert på førstestavelsen, og ingen ord var lenger jamvektsord. Men i noen dialekter var det viktig å fortsatt prøve å markere det skillet som hadde vært en gang. Det gjaldt faktisk alle dialektene i Trøndelag og på Østlandet. Hvorfor det er så viktig for trøndere og østlendinger å markere at noen ord for flere hundre år siden var jamvektsord, vet ikke jeg. Det har ført til mange flotte ordformer i forskjellige dialekter, for jamvektsloven gjaldt både hankjønnsord, hunkjønnsord og verb – bare tenk på mange artige infinitiver. Artig, ja – men hvorfor? Vestlendinger og nordlendinger og skriftspråket klarer seg fint uten jamvektslov.

LES OGSÅ: Hvis ordet leses sammenhengende, skriv det sammenhengende!

Så over til det som virkelig er interessant. Vi skal se litt nærmere på utviklingen fra gammalnorsk til inntrøndersk. Oksi het på gammalnorsk uxi. En fremmedartet skrivemåte – men det artige er, at uttalen var nøyaktig den samme! Dagens trøndere uttaler ordet nøyaktig slik som vikingene gjorde for tusen år siden. Det er bare skrivemåten som er endret.

Haga – der er det på en måte omvendt: Akkurat samme skrivemåte, men en annen uttale! Nå blir haga uttalt med lang a i førstestavelsen: ha---ga. Vikingene hadde kort a i førstestavelsen. Vi får til å uttale det på samme måten hvis vi skjerper oss: ha!ga. Uvant for oss, men vi får det til.

Vi må innom grammatikken og forskjellige kasus. Jeg nøyer meg med to kasus i første omgang: nominativ og akkusativ. Det første er subjektformen, det andre er objektformen. I våre dager er de like. Noen enkle språkeksempler fra dagens inntrøndersk:

  • Oksin sjer mæ. Hagan e fin. Æ sjer oksin. Æ eig deinn hagan.

LES OGSÅ: Språkforvikling i NRK

Vikingene ville ha brukt nominativ uxi/hagi i de to første eksemplene, akkusativ uxa/haga i de to siste. Det skillet har vi ikke lenger i moderne norsk. Men legg merke til: Inntrønderne har beholdt nominativformen oksi (og sløyfet akkusativ), men har beholdt akkusativformen haga (og sløyfet nominativ). Altså: Jamvektsord fins ikke lenger. Alle ord er nå overvektsord. Det går ikke lenger an å høre forskjell. I stedet er forskjellen blitt flyttet over til bøyningsendelsen. I to-stavelses hankjønnsord har gamle overvektsord beholdt nominativendelsen -i. Gamle jamvektsord har beholdt akkusativendelsen -a. Hvorfor? Det lurer jeg på.

Så langt ikke noe veldig stort problem. Litt verre ble det når det var snakk om flere okser og hager. I gammalnorsk var nominativ og akkusativ like i flertall for disse hankjønnsorda, ending -ar. Trønderne likte tydeligvis ikke denne r-en til slutt, så den forsvant. Det var OK for oksene. Nåværende inntrøndersk:

  • entall: oksi – flertall: oksa.

Men det ble problem for hagene, forskjell entall-flertall forsvant. Dette problemet er løst slik i inntrøndersk:

  • entall: haga – flertall: haga´a

Elegant løsning – på et problem som trønderne laget for seg sjøl.

LES OGSÅ: Språkfeil i annonse fra Språkrådet

Men det var enda et problem: dativ. I flere trønderske dialekter er dativ bevart like til våre dager. Det er noen bestemte pronomener som framtvinger kasus-formen dativ. Dativ i gammalnorsk:

  • Dativ entall: uxa
  • Dativ flertall: uxum
  • Dativ entall: haga
  • Dativ flertall: hagum

Dette er bevart i overvektsord i inntrøndersk dativ: entall oksa - flertall oksåm.

Men det ble problem i tidligere jamvektsord. Det problemet er blitt løst ved at flertallsendelsen blir brukt i entall. Inntrøndersk dativ: entall hagåm – flertall haga´åm

Elegant løsning – på et problem som trønderne laget for seg sjøl.

Til slutt noen enkle setninger for å vise hvordan dette fungerer, med to deklinasjoner:

  • Først entall: Æ hi en oksi. Æ hi en haga. Æ ji mat åt oksa. Æ hi oksin i hagåm.
  • Så flertall: Æ hi to oksa. Æ hi to haga´a. Æ ji mat åt oksåm. Æ hi oksan i haga´åm.


Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno