Statsminister Erna Solberg (H) under et besøk til Ellingsrudåsen skole i Oslo, der barna akkurat hadde startet på skolen igjen etter seks uker med hjemmeskole. I denne kronikken foreslås det en felles, norsk handlingsregel for koronasituasjonen, basert på en av uttalelsene til Solberg.   Foto: Håkon Mosvold Larsen

Politiske og faglige korona-råd spriker: Norge trenger én felles handlingsregel

Smittekontroll er et dyrkjøpt fellesgode som må forvaltes med politisk klokskap.

De siste ukenes dugnad har kostet oss dyrt, både økonomisk og menneskelig. Det vi sammen har klart er større enn hva mange turte håpe på 12. mars: Vi har redusert nivået på covid-19-pandemien i Norge med 85 prosent. I tillegg har vi har lært hvordan smitten kan holdes under kontroll med målrettede tiltak. FHI estimerer at det var ca. 8500 smittebærere av SARS-CoV-2 i Norge da pandemien hadde sin topp sent i mars, mens tallet i dag er ca. 1250.

LES OGSÅ: Lege om korona-utbrudd: Folks tillit er vår kollektive vaksine

I en pandemi er smittekontroll et dyrkjøpt fellesgode man lett kan bli fristet til å bytte for kortvarig økonomisk eller politisk gevinst. Våre politikere forvalter nå verdien av det norske folks innsats i første del av den nasjonale dugnaden. Vi trenger derfor politisk konsensus om noen grunnprinsipper for veien videre som gir trygghet på at innsatsen ikke har vært forgjeves, og at smittekontrollen vi har oppnådd så langt vil bli forvaltet like godt som oljeformuen.

LES OGSÅ: Hvor enkel ble egentlig kompensasjons-ordningen?

Les om våre nye debattsider: Du har mye å glede deg til!

Å vinne i Lotto er alles drøm, men for en nasjon kan nyvunnen rikdom fort bli en forbannelse. Et eksempel er fenomenet «Hollandsk syke»: Nederland hadde på 1960-tallet brukt mye av sine oljeinntekter på offentlig sektor, på bekostning av langsiktig industriell vekst. På 1970-tallet sank oljeinntektene, og landet måtte gjennom en smertefull omstilling.

Dette var en av innsiktene som resulterte i at Stortinget i 2001 vedtok Handlingsregelen for bruk av oljeinntektene. Handlingsregelen er mye av grunnen til at Statens Pensjonsfond Utland i dag forvalter ca. 10 000 milliarder kroner, tilsvarende ca. 2 millioner kroner per norske innbygger. Handlingsregelen har «bundet oss til masten», og har fungert som et trygt fundament for Norges økonomiske politikk de siste 20 år.

LES OGSÅ: «Det verste som kan skje nå, er at dere som trenger hjelp, er redde for å være til bry»

Bildet er som kjent hentet fra Homers Odysseen. Helten Odyssevs måtte seile gjennom et sund der de lunefulle sirenene sang forførende sanger for å lure intetanende sjøfarende til skipbrudd. Odyssevs ba mannskapet binde ham til masten, slik at han ikke skulle fristes til å fravike målet når sirenene sang: «Da Odyssevs beordret mannskapet om å knyte ham opp, bant de ham strammere, og først utenfor hørevidde ble han løslatt».

På nytt har noe uventet hendt oss. Ikke plutselig rikdom denne gangen, men en pandemi som verden ikke har opplevd maken til på 100 år. Det demrer for oss at ingenting vil bli som før på ganske lenge. Vi vil kanskje måtte leve med denne pandemien i flere år framover. Dette setter krav til klokskap og langsiktighet. De positive erfaringene med handlingsregelen for olje- og gassinntektene skulle tilsi at en korona-handlingsregel kan bidra til å gi oss mer trygghet og forutsigbarhet i tiden framover.

LES OGSÅ: Norwegians aksjonærer sa ja til kriseplanen

En korona-handlingsregel vil måtte handle om hvordan vi kontrollerer utbredelsen av pandemien. Kjernen i handlingsregelen slik den her foreslås, uttrykte statsminister Erna Solberg på regjeringens pressekonferanse 24. mars: «Regjeringens mål er fortsatt at viruset skal slås ned over tid. Altså at hver person ikke skal smitte mer enn én person i gjennomsnitt». I etterkant er dette blitt kalt regjeringens «slå ned»-strategi. Uttrykt i form av reproduksjonstallet R, sier den at R må holdes under 1. Med R under 1 reduseres antall smittebærere i befolkningen over tid.

LES OGSÅ: Noen grupper har tatt støyten

Den nasjonale dugnaden har vist at politikere og myndigheter har til sin disposisjon virkemidler som gjør det mulig, på en kontrollert måte, å kontrollere forekomsten av smitte i befolkningen. FHI har estimert at R før 12. mars var ca. 3. For å beholde kontrollen (R<1) trengs tiltak som gir minst 67 prosent reduksjon av smitte (1 - 1,0/3,0). FHI estimerer at for å unngå uakseptabel spredning som overbelaster helsevesenet må R holdes under 1,15. Det trengs da minst 62% reduksjon av smitte (1 - 1,15/3,0). All diskusjon om strategi handler om intervallet mellom 62 prosent reduksjon («brems») og 67 prosent reduksjon av smitte («slå ned»). Oversatt til prisen på tiltak for å redusere smitte betyr det en forskjell på kun 5 prosentpoeng i utgifter. Forskjellen i utgifter er marginal sammenlignet med forskjellen i menneskelige lidelser og død. Jeg antar denne innsikten ligger bak regjeringens valg av «slå ned» (R<1) som strategi.

LES OGSÅ: Vi må heller betale folk for å jobbe

Regjeringens strategi videre er at man skal lette på tiltakene, estimere effekten, for så å vurdere om tiltakene må gjeninnføres. Denne strategien ligner det som i reguleringsteknikk kalles en reguleringssløyfe. Det er prinsippet bak f.eks. en termostat i et rom: Man setter en ønsket temperatur. Dersom temperaturen er under ønsket temperaturen, slår termostaten på varmen, dersom temperaturen er over, så slår den av varmen. Slik holdes rommets temperatur på et jevnt nivå. Strategien om at R skal holdes under 1, er foreløpig kun uttrykt politisk. Kan denne strategien gjøres om til en handlingsregel? Den konkrete ordlyden på en slik handlingsregel må bli til gjennom en politisk konsensusprosess, men et forslag kan være å basere den på statsministerens formulering 24. mars:

Antall smittebærere av viruset SARS-CoV-2 i befolkningen skal ikke øke.

Presiseringer:

  1. Regelen gjelder for Norge som helhet, i hver kommune, og i hver bydel i de store byene.
  2. Dersom estimert antall smittebærere av SARS-CoV-2 to uker før (nasjonalt, i en kommune eller i en bydel i de store byene), overstiger nivået tre uker før, skal det iverksettes nødvendige tiltak for å bringe antall smittebærere minst ned på nivået tre uker før.
  3. Uttrykt matematisk betyr handlingsregelen at reproduksjonstallet R til enhver tid skal holdes under 1,0 ved hjelp av smittebegrensende tiltak – både nasjonalt og lokalt.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter