Utenfor butikklokalene til Lounge i Trondheim står eske på eske. Etter tolv år i Olav Trygvassons gate avvikles butikken, en skjebne ikke helt ukjent for flere bedrifter. I denne kronikken kommer en BI-lektor med råd til små og mellomstore bedrifter.  Foto: Helene Mariussen (illustrasjon)

Fire grep som styrene bør ta nå i koronakrisen

Har vi riktig styrekompetanse i våre små og mellomstore bedrifter til å klare utfordringene fremover?

Krisen er ikke håndtert enda. Den er ikke over før bedriftene er oppe å går godt igjen, og da i en «tidsriktig drakt».

I møte med den omstilling som vi er i starten av vil ekstra mange bedrifter vise seg å ikke være levedyktige. Mye grunnet manglende omstillingsevne og endringsvilje. Avvikling av bedrifter som ikke har livets rett skjer jo hele tiden uten at det er en samfunnsmessig krise som den sentrale årsak. Nå er det sannsynlig at et ekstraordinært stort antall små og mellomstore bedrifter må avvikle grunnet denne krisen. En avvikling mange kan unngå med riktig fokus og innsats.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Situasjonen krever ekstraordinære tiltak ut i fra samfunnsmessige hensyn, og det har vi fått. Situasjonen innebærer for mange full stans hvor det ikke holder å ha «normale» reserver som buffer. Myndighetstiltak er da riktig for å hjelpe disse bedriftene så godt det lar seg gjøre. Ikke minst ut i fra at varigheten på krisen vil pågå lengre en hva man må kunne forvente at en bedrift bør ha reserver tilgjengelige for. Ikke alle dekkes av denne hjelpen, og kanskje brutalt sagt, ikke bør få denne hjelpen. Det er slik at noen av disse bedriftene havner i krise på grunn av for svak inntjening / lønnsomhet, samt manglende oppbygging av soliditet og likviditet over tid. Altså ikke et godt nok ivaretatt arbeid med å utvikle en sunn og livskraftig bedrift.

Situasjonen kan ikke bare håndteres gjennom myndighetstiltak, den må håndteres av et velfungerende og godt sammensatt bedriftsstyre som jo er bedriftens øverste ledelse!

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Selv om en bedrift viser seg å ha en situasjon som definerer den til å være levedyktig, er ikke det i seg selv nok. Den levedyktighet som må til kan beskrives som (1) Eksisterende bedrifter som har levedyktighet, gitt at de evner den strategiske endring som må til videre for å tilfredsstille sine definerte markeder og utvikle en reell markedsorientering. (2) Nye gründerbedrifter som evner å utvikle forretningskonsepter basert på markedets behov i en «tidsriktig drakt» - markedsorientert forretningsutvikling gjennom gode forretningsmodeller som basis.

Krisen må uansett håndteres og utnyttes gjennom å få bedriften opp og frem innenfor de nye oppdukkende markeds og rammebetingelser vi vil se komme. Å klare det betinger tilgang på kompetanse i strategisk forretningsutvikling. Gode ideer til en forretningsmulighet gjennom en tjeneste eller et produkt er ikke nok. Det må gjøres en helhetlig – grundig og systematisk utviklingsjobb.

Bakoverskuende, kontrollorienterte eller passive styrer bidrar ikke til å løse utfordringen! Strategisk orientering og god styrekompetanse blir avgjørende.

Les også: En planlagt krise

Hvordan kan vi da definere og beskrive dette? Jo, ved å ta en diskusjon og gjennomgang av sentrale faktorer som sannsynligvis vil påvirke bedriften fremover. Å gjøre dette samtidig som man evner å løsrive seg fra etablert tankesett definert som «den dominante logikken». En slik fastlåst tenkning fremover basert på verden slik vi har sett den, og ønsker at den skal være, vil neppe fungere godt.

Selv om vi skal kjøpe «de samme» varer og tjenester som før, vil alle i større grad fremover vurdere – kjøpe – få levert det på en endret måte. En større grad av tjenester i leveranser og nye måter å gjøre det på vil øke. Kommunikasjon mellom leverandør og kunde vil vi se endres. Dette er noen av de tingene et våkent og aktivt styre med god strategisk orientering må evne å se, beherske og jobbe med.

Les også: Ny kampanje i Trøndelag: Koronapandemien har satt befolkningen under press

Et viktig tiltak er at styret og ledelsen snarest tar en grundig diskusjon på hvilke strukturelle endringer vi nå vil kunne se for vår bedrift og bransje rundt hvilke forhold som vil påvirke oss. Eksempel på dette er politiske, samfunnsmessige, sosiale endringer, nye forbrukertrender og teknologiske endringer. Ikke minst se på klima, miljø, bærekraft samt juridiske og lovmessige reguleringer vi kan få. Hva kan vi anta, og hvordan vil dette påvirke oss? Hva gjør vi for å skape muligheter for oss i dette bildet?

Styrekompetanse er å etablere et aktivt og utviklingsorientert styre. Har vi da kompetanse i våre styrer til å ta disse prosessene? Hva med å rekruttere en «ny type» styrekompetanse som kan bidra? Kompetansen finnes! Å investere i god styrekompetanse er lite kostnadskrevende, og det har gjerne høy lønnsomhet. Har vi vurdert styreleders og styrets kompetanse i forhold til våre kommende strategiske utfordringer? Har vi begynt å designe innovasjoner ut i fra en «ny» tidsriktig forretningsmodell, og da en strategi som realiserer potensialet i denne. Har vi vurdert vår strategiske kapasitet - hva vi evner å gjøre? Har vi vurdert om, og hvordan, vi kan styrke vårt digitale tilbud, vår kundeinvolvering, og øke vårt lønnsomhetspotensiale. Som en del av dette også sett på vårt nettverk og vår organisering.

Les også: Nå åpner vi dørene for alle. Og det er ikke bare enkelt

Her da fire styrerettede tiltak som kan være til hjelp:

1. Rekrutter inn kompetanse på strategi – ledelse og forretningsutvikling i styret, en kompetanse som lett blir synlig ved å stille de foregående spørsmålene? Denne kompetanseressursen finnes, også utenfor de etablerte konsulentmiljøene.

2. Sett i gang strategiske prosesser som involverer hele virksomheten, og da med styret som den ledende ressurs i gjennomføring og design av prosessen.

3. Sett fokus på å utvikle styrekompetansen i match med morgendagens behov.

4. Start også med å vurdere og utvikle bedriftens lederkompetanse samtidig med styrekompetansen.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter