Midtnorsk havbruk, Aquatras havmerde, Fiskeoppdrett, laks, Rørvik, Settefiskanlegg. Oppdrettsanlegg, oppdrett, båter ved Oppdrettsmedrer.  Foto: Terje Svaan

Våte drømmer for trønderske jobber

Vi står samlet bak en oppskrift for å redde og skape nye jobber, skape verdier, og gjenoppbygge maritimt næringsliv og verdiskaping i Trøndelag. En oppskrift som føyer sammen verdikjedene til oljeindustrien, leverandørindustrien og havbruksindustrien, med kunnskapsmiljøene og kreativiteten ingen kan matche Trøndelag på. Er det ett tidspunkt vi skal dra frem den tøffe trønder’n, så er det nå.

Ordet KRISE har nesten sluttet å ha betydning, og historien har ikke lenger sykdommer og finanskriser å stille opp med når vi skal sammenligne den tiden vi står overfor med fortiden. Og når nyhetene melder om gibortpris på olje er det vanskelig å tenke seg en fremtid med en verdiskaping som kan finansiere våre tilvante og fremtidige velferdsgoder. Så hva skal vi gjøre? Hva KAN vi gjøre? Folk trenger arbeid, og landet trenger inntekt. Fremtidens historikere vil se på 2020 som et nullpunkt for næringslivet, og dømme oss etter hvor fremsynte vi var. For midt oppi oljekrise, koronakrise og økonomisk krise, så har vi fortsatt en klimakrise. De løsningene vi velger må ta hensyn til alt dette, og være en kickstart for bærekraftig trøndersk verdiskaping.

LES OGSÅ: Trepartssamarbeid reduserer smitte og redder jobber

Først: Oljeindustrien og havbruksindustrien er koblet sammen gjennom alle de som jobber med å bygge tingene deres. Og lage systemene, tjenestene. Delvis i opplæring. Sveiserne som gir form til stålet, mekanikere, rørleggere og elektrikerne som gir liv og strøm til systemene, og skolene som utdanner folkene som skal jobbe på verft, i industribedrifter og uti havet og havgapet. På plattformer, skip og merder. Og så forskerne da, som gjør det mulig å bygge og drifte bedre, billigere, renere og sikrere. Det er den samlede kompetansen og erfaringen i disse næringene, alle hodene her, som er vår sterkeste verdi å bygge videre på. I tillegg har naturen gitt oss tilgang til fantastiske naturressurser som vi skal både ta vare på og bruke av. Det er dette vakre samspillet av arbeidsplasser vi nå må gi næring til, sånn at regionen vokser seg sterkt ut av krisen.

LES OGSÅ: Noen vil få det verre enn oss

Det er tre områder som må få hjelp nå, på hver sin måte.

  • Det er oljeindustrien som ber om å få betale inn skatten sin litt senere.
  • Det er havbruk utaskjærs som ber om lov til å komme i gang med utbygging.
  • Og det er havbruk innaskjærs som ber om hjelp til å fornye og forbedre teknologi og for – slik at det blir mer miljøvennlig, klimavennlig, og effektivt.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Kompetansen og kapasiteten som finnes i oljenæringen er den samme som skal gi oss nye lønnsomme jobber i CCS (karbon fangst og lagring), maritim transport, havvind, hydrogen og mineralutvinning fra havbunnen i tillegg til offshore havbruk.

Men hvis industriarbeidsplassene i trøndersk oljeindustri, eksempelvis i Verdal, Orkanger og Vanvikan, og ingeniørene i Trondheim, skal skape de nye bærekraftige løsningene for petroleumsindustrien, havbruk og CCS, kan de ikke gå tapt under koronakrisen. Dette kan vi forhindre ved å sørge for at investeringene i oljeutvinning opprettholdes også gjennom den tøffe tiden vi nå står i. For å sikre at selskapene har penger til å gjennomføre disse nødvendige investeringene må Regjeringen gi oljeselskapene mulighet til å utsette skatten, gjennom å utgiftsføre investeringene direkte i sin helhet. Altså ikke en skattelette, men en utsettelse av innbetalingene. Forslaget er målrettet, midlertidig, og rokker ikke ved petroleumsskattesystemet som sådan.

LES OGSÅ: Lege om korona-utbrudd: Folks tillit er vår kollektive vaksine

Mer matproduksjon lenger til havs krever større og mer avanserte fartøyer. Hvis vi kombinerer en tung satsing på flere offshorekonsesjoner til laksenæringen med offensive tiltak for lavere utslipp både i den eksisterende flåten og i nybygg kan dette bli til nye jobber i den maritime leverandørindustrien i Trøndelag. Et slikt tiltak vil altså gi flere jobber i store deler av den maritime næringen og det ville ikke koste skattebetalerne en krone, snarere tvert imot.

Her ber ikke næringen om penger, men om tillatelse til å begynne utviklingen av havbruk uti havet. De maritime næringene har allerede brukbare økonomiske muskler, og har så langt stått brukbar i krisen. De har samtidig latt være å betale ut store utbytter, for å ha penger klare til å investere i det som vil gi verdier og jobber fremover. De må bare få lov.

Vi snakker altså om opp mot hundre tusen arbeidsplasser som står i fare for å forsvinne, fra verft og leverandørindustri, hjørnesteinsbedrifter i distriktene. Ikke bare vil tap av disse arbeidsplassene være en krise for de menneskene som opplever det, og de lokalsamfunnene som rives i biter – vi som nasjon vil også svekke våre fortrinn og kompetanse og dermed redusere forsprang og muligheter til å få til et grønt skifte og grønn verdiskaping. Hvordan skal vi da finansiere velferdsstaten?

LES OGSÅ: Lege om korona-utbrudd: Folks tillit er vår kollektive vaksine

Havbruksnæringen gir gode ringvirkninger i maritim sektor både i og utenfor Trøndelag. Eksempelvis bidro Midt-Norsk Havbruks Aquatraz-merder til verftarbeidsplasser på Fosen Yards mens SalMars OceanFarm var instrumentert av Kongsberg Seatex i Trondheim. En tyngre satsing på offshore havbruk i tunge maritime konstruksjoner fra Regjeringens side vil også gi viktige bidrag til jobber ved trønderske verft. Økt produksjon av laks og andre marine arter krever også flere fartøyer, til servicebåter, fôrtransport, brønnbåter og fartøy til eksport av laks.

I dag kjøres jo laks i trailere på veiene i fylket. Vi vil at laksen skal ta båt ut i verden. Bedre for miljøet, og tryggere for vanlige bilister. Vi vil at tilskuddsordningen som handler om å få godstransport fra vei til sjø blir styrket.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Så trengs det hjelp til utviklingen i havbruket innaskjærs (og kystnært). Både Enova, GIEK og Innovasjon Norge kan hjelpe på hver sin måte med finansiering av nødvendig innovasjon. Trøndelag har verdensledende teknologi- og kompetansemiljøer på alle de aktuelle områdene, og nettopp nærheten til og samarbeidet med NTNU og SINTEF gjennom mange tiår, både på forskning og tilgang til topp utdannede kandidater, er det som gjør det realistisk å lykkes. Bedriftenes finansielle evne til å matche FoU-prosjekter må opprettholdes.

Vi står samlet med mål om et sterkt bærekraftig trøndersk næringsliv. Alle vet at et mål uten en plan bare er en drøm. Nå har heldigvis næringen selv laget detaljerte forslag til tiltak som samlet legger grunnlaget for grønne trønderske arbeidsplasser og verdiskaping med utgangspunkt i maritim industri. Så da kan kanskje denne våte drømmen bli virkelighet.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter