Vi startet med en undring over hvor snever diskusjonen om skolekvalitet i offentligheten fremsto: Den handlet om elevenes karakterer og gjennomføringsevne, og det ble i liten grad diskutert om dette var en god og tilstrekkelig måte å forholde seg til kvalitet i skolen på, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsbildet er fra Thora Storm videregående skole i Trondheim.   Foto: Espen Bakken

Kan skolekvalitet måles? Dagens debatt er for snever!

Det er umulig å være uenig i at skolen skal ha god kvalitet. Men kan god kvalitet måles? Debatten knyttes ofte til fritt skolevalg med mulighet for å velge de beste skolene eller de beste utdanningsprogrammene.

Kronikkforfatterne er redaktører av boken Mangfold av kvaliteter i videregående utdanning (Universitetsforlaget, 2020)

I Adresseavisens debattspalter har det vært en diskusjon omkring kvaliteten ved en videregående skole på Fosen. Den føyer seg inn i en rekke av diskusjoner om kvalitet i skole og utdanning som de siste tiårene har tatt stadig større plass. I et av debattinnleggene viser fylkets direktør for utdanning og skolens rektor til Skolebidragsindikatorene som er mål på skolens bidrag til elevens resultater og gjennomføring.

Slike skolebidragsmålinger framstår som mer nyanserte og rettferdige enn resultater i form av kun karakterer og gjennomføring. Men indikatorene sier lite om kvaliteten på innholdet i skolen og kvaliteten på møtene mellom de ulike aktørene og skolens bredere samfunnsmandat beskrevet i opplæringslovens formålsparagraf. Alle vil ha god kvalitet, men hva dette innebærer får i mindre grad plass i diskusjonen.

LES OGSÅ: Bygdeskoler er like bra som byskoler

Forskergruppen Kvaliteter i utdanning, med forskere fra Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU, Institutt for lærerutdanning, NTNU og Dronning Maud Minnes Høgskole, har siden 2016 hatt et forskningsprosjekt for å se nærmere på hvordan kvalitet kan forstås i videregående utdanning. Det viktigste referansepunktet har vært nasjonale skolekvalitetsmålinger og en diskusjon av hvilke indikatorer eller forhold som kan og bør reflekteres når skolekvalitet skal diskuteres. Vi startet med en undring over hvor snever diskusjonen om skolekvalitet i offentligheten fremsto: Den handlet om elevenes karakterer og gjennomføringsevne, og det ble i liten grad diskutert om dette var en god og tilstrekkelig måte å forholde seg til kvalitet i skolen på.

Vi har sett på hvor mangetydig kvalitetsbegrepet er, selv om det ofte brukes som om alle oppfatter begrepsinnholdet likt. Vi har undersøkt hvordan kvalitet forstås av den videregående skolens ulike aktører: elever, kontaktlærere, yrkesfaglærere, ledelse og rådgivningstjenesten, og vi diskuterer det fysiske miljøets betydning for sosial tilhørighet, undervisning og læring. Karakterer og fullføring av videregående skole er viktig, men skolens brede oppdrag og den samlede og mangfoldige kvaliteten kan forringes dersom vi er ensidig opptatt av kvalitet som gjennomstrømning og karaktersnitt. «Kvalitetsbildet» kan endre seg og nyanseres dersom «harde» data som skolebidragsindikatorer sees i sammenheng, integreres og undersøkes over tid opp mot «myke» data fra for eksempel Elevundersøkelsen.

LES OGSÅ: Velkommen til midtnorskdebatt.no!

Elevperspektivet er viktig når kvalitet i skolen vurderes. I vår studie kommer perspektivet fram både i spørreundersøkelser og intervju med elever ved skolene. For elevene har skolekvalitet sammenheng med relasjonen de har til lærer og medelever, men også familien og lokalsamfunnet har betydning for elevenes opplevelse av utdanningskvalitet. Elevenes egne perspektiv på kvalitet i skolen kan på mange måter stå i kontrast til gjeldende standardiserte målinger av skolekvalitet. I datamateriale ser vi også at elever på de små skolene i større grad opplever at lærerne gir god veiledning, mens det på større skoler er flere valgmuligheter. Begge to viktige komponenter, men vanskelig å sette opp mot hverandre.

For elever med utenlandsk bakgrunn vil utdanningskvalitet inneholde andre komponenter enn hos de elevene som er født og oppvokst i Norge. Tilsynelatende har de en positiv opplevelse av skolen, men under overflaten kan det for mange skjule seg opplevelser av ensomhet. Mange søker globale nettverk gjennom sosiale medier som fremmer en transnasjonal orientering. For å bedre utdanningskvaliteten for disse elevene trenger skolene bevissthet og kunnskap om elevenes manglende inkludering, transnasjonalisme og globalisering som nye kulturelle fenomener.

LES OGSÅ: Mindretallet i Trøndelag vil ha fritt skolevalg for videregående-elever, men likevel frykt for at det blir innført.

Skolens ledelse mener at tett kontakt med elever, ansatte og lokalsamfunn og å gi en nyttig og god opplæring til gagn for elever og lokalsamfunnet, er viktig for å utvikle utdanningskvaliteten. Lærerne i vår studie (studiespesialisering, yrkesfag, kontaktlærere) vektla profesjonalitet og skjønnsutøvelse i yrkesutøvelsen. Opplæringsloven og formålsparagrafen gir rammer og mulighet for skjønnsutøvelse der lærerkvalitet også er å utvise praktisk klokskap, inntoning og takt i det pedagogiske arbeidet. I videregående utdanning er også kvaliteten på relasjonen som yrkesfaglærere og elever etablerer med lærebedrifter, et viktig aspekt ved en samlet kvalitetsforståelse.

Det er stort fokus på frafall i videregående utdanning. Oppfølgingstjenesten (OT) opererer i mellomrommet mellom skole og samfunn, og ivaretar en kompleksitet som vanskelig fanges opp av eksterne målinger av kvalitet. Det har stor kvalitetsmessig betydning for den enkelte elev hvordan oppfølgingstjenesten agerer når man skal fange opp elever som er i risiko for å ikke få formell kompetanse fra videregående skole. Et annet moment som har betydning for kvalitetsdiskusjonen er hvordan det fysiske miljøet og skoleanlegget kan støtte elevenes læring og sosiale liv.

LES OGSÅ: Det er ingen skam å snu, Trine

Vårt forskningsprosjekt har sett på ulike betydninger av kvalitetsbegrepet, hva kvalitet innebærer i nyere skolehistorie og har en oversikt over videregående opplæring i Norge som et historisk bakteppe. Hele prosjektet er presentert i den ferske boken Mangfold av kvaliteter i videregående utdanning hvor vi håper å bidra til en bredere kvalitetsdiskusjon i utdanningsfeltet.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter