Er det én ting vi nordmenn kan, så er det å tråkke opp spor i løssnø. Med stødige fraspark navigerer vi i det ukjente terrenget fremfor oss, skriver Trond Mellingsæter. Her fra påsken på Jervfjellet i Trondheim.   Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Livet etter korona

Mye brettspill, lite langrenn og overskyet vær i Trondheim har gitt rom for refleksjon denne påsken. Norge er varig endret, men samtidig er vi godt rustet til hverdagen etter korona.

2020-påsken skapte en glippe i hytteboken. Ingen sirlig oppføring av de mest vesentlige uvesentlighetene. Vi er alle hjemme med flokken. Måneden vi nå har lagt bak oss har vært uten sidestykke. Som banksjef med noen grå hår i manken, er det ikke den første krisen jeg opplever. Men koronakrisen ser ut til å kunne bli den mest krevende for oss alle. Ikke minst for dem som har blitt rammet av familiekriser, konkurser og et bratt stup for hvordan resten av 2020 ser ut. De menneskelige konsekvensene har vært tunge og vi tenker alle på dem som er rammet. Og de økonomiske utsiktene blir verre før de blir bedre. Men bedre blir det.

Les også: DNB svarer på kritikken: Vi bidrar!

Er det én ting vi nordmenn kan, så er det å tråkke opp spor i løssnø. Født med ski på beina, som de sier. Vi mangler modeller som med sikkerhet kan spå hva som venter oss fremover, men med stødige fraspark navigerer vi i det ukjente terrenget fremfor oss. Til tross for at den norske økonomien møter ragnarok i annet kvartal, så tror vi på at bunnen er nær. Vi løfter oss etter sommeren.

Tiltakene som nå iverksettes er målrettet og er godt egnet for å hindre en langvarig nedtur i norsk økonomi. Husholdningenes inntekter sikres og likviditetstiltak til bedrifter og finansmarkedet skal hindre kredittkrise. Generelle stimulanser bidrar, og kan dessuten øke tilliten til at aktiviteten vil ta seg opp igjen. Våre politikere har både evne og vilje til å velge både riktig ski og smøring etter forholdene.

Les også: Til alle ordførerne i Trøndelag: Åpne budsjetter, åpne bygg og åpne grenser

Bankene er også bedre forberedt på denne krisen. Etter finanskrisen i 2008 ble egenkapitalen til finansinstitusjonene betydelig bygd opp og vi har det i ryggmargen å hjelpe kundene våre. Samtidig vil det merkes at vi har to kriser på en gang med ett virusutbrudd og én oljekrise. Noen bedrifter dessverre vil gå overende. Vår jobb er å sørge for at de levedyktige bedriftene kommer seg over kneiken.

Noen sektorer har det tøffere enn andre. Turisme- og luftfartsindustriene er rammet hardt. Men en sektor som er enda viktigere for norsk næringsliv, oljeindustrien, rammes av både priskrig og lavere etterspørsel. Vi frykter varige effekter, ettersom ubalanse i oljemarkedet kan vedvare en stund. Et kraftig fall i oljeinvesteringer de neste årene vil trekke den samlede aktiviteten ned og samtidig bety at motvinden og usikkerheten for leverandørbransjen øker kraftig. Vi jobber natt og dag med selskapene og næringen for å meisle ut fremtidens oljeindustri i Norge.

Les også: Det går over. Det betyr ikke at det er lett

Boligmarkedet er et annet usikkerhetsmoment som betyr mye for det norske folk, men også for norsk næringsliv. Det er en del faktorer som gjør oss trygge på at boligmarkedet vil stå seg relativt bra i Norge. Regjeringens krisepakke vil redusere sannsynligheten for mislighold av boliglån blant permitterte. Rentenedgangen fra sentralbanken øker betjeningsevnen til husholdningene.

Vi har et boligmarked i balanse. Finanstilsynets oppmykning av boliglånsforskriften har også redusert sannsynligheten for en større nedtur. I den nye midlertidige forskriften øker de fleksibilitetskvoten fra ti til 20 prosent. Det betyr at vi får økt mulighet til å gi avdragsfrihet ved boliglån, som igjen kan hjelpe boligeierne over kneiken.

Det største usikkerhetsmomentet i norsk og internasjonal økonomi ligger i adferd. Hvordan kommer vi til å endre vår adferd i kjølvannet av denne krisen? Hvor lang tid tar det før vi igjen besøker restauranter, barer, butikker, hoteller og flyplasser? Vil den nye digitale arbeidshverdagen bli normalen? Og vil bedriftene handle tjenester av hverandre som før?

Økt arbeidsledighet og økt frykt generelt, vil kunne endre både forbruk og sparevaner hos det norske folk. Både bedrifter og privatpersoner vil kjenne på behovet for å være rustet for neste krise. Spesielt de yngre generasjonene, som nå for første gang vil oppleve nedgangstid på nært hold.

Til tross for lave renter vil vi erfaringsmessig se at flere ønsker en større buffer på både privat- og bedriftsøkonomien. Flere vil rett og slett planlegge for den neste sorte svane. Økt sparing vil også redusere forbruket, og i kombinasjon med smitteverntiltakene iverksatt den seneste måneden ser vi allerede konturene av et mer nøkternt forbruk.

LES OGSÅ: Økonomisjefer i Trondheim er villige til å ofre lillefingeren

Selv om endret adferd på forbruk og sparing vil kunne bidra til svekket økonomisk aktivitet de neste årene, ser vi også positive langvarige endringer. Det digitale kvantespranget vi har tatt i første kvartal vil sette varige spor i både samfunnet og i næringslivet. Vi ser også en økende tillit til både myndigheter og til hverandre. Den utviklingen omfavner vi med bjørnegrep.

Tiden fremover vil bære preg av mye usikkerhet. Samtidig lærer vi noe nytt rundt hver sving og over enhver ny bakketopp. Vi lærer landskapet å kjenne på veien. Med sterke institusjoner, familier som er villige til å gjøre oppofrelsene, et omstillingsdyktig næringsliv og tillit til hverandre, er vi godt rustet for å takle uforutsigbarheten. Det blir noen tøffe måneder fremover, men vi skal gå opp dette sporet sammen.

For husk: Til neste påske åpner vi hytteboken på nytt.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter