Kommunaldirektør Camilla Trud Nereid hevder at undersøkelsen bidrar til å skape fortellinger om hva det vil si å være ung i dag gjennom de spørsmål den stiller. Nereids kritikk er av forskningsetisk art: Hun anklager indirekte forskningsmiljøet bak undersøkelsen for ikke å vite hva de gjør, skriver kronikkforfatteren.   Foto: Morten Antonsen

Trondheim kommune skaper mistro til Ungdata-undersøkelsen

Universitetskommunen Trondheim angriper både forskning og forskningsmiljøer. Saken er beklagelig for Ungdata, men mest for kommunen.

Ungdata-undersøkelsen ble etablert i 2009 gjennom et samarbeid forskningsinstituttet NOVA, KS og de fire regionale kompetansesentrene for rus. Før 2009 var det en rekke undersøkelser som forsøkte å samle opp ungdoms bruk av rusmidler og tobakk og som i varierende grad så på ulike sider ved ungdoms livsstil og livssituasjon. Disse undersøkelsene var i hovedsak egenkomponerte, og det var begrenset muligheter til å gjøre sammenligninger på tvers av landsdeler og kommuner. Kvaliteten på dataene var også av variabel karakter. Ungdata ble satt i gang for å bøte på dette. Målet med undersøkelsen har vært å få gode data til å bruk både nasjonalt og lokalt, for politikere, de som jobber med barn og forskere.

LES OGSÅ: Trondheim trekker seg fra stor undersøkelse – mener den bidrar til at unge ser negativt på livene sine

Thomas Dahl er professor ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. 

Ungdata har siden 2009 vært gjennomført årlig. NOVA har publisert rapporter basert på hvert års undersøkelser, det er laget en internettportal for enkel grafisk framstilling av resultatene og man kan enkelt få tak i rådata fra NSD til egne undersøkelser. Med utgangspunkt i dataene er det laget en rekke rapporter, både om nasjonale og regionale utviklingstrekk.

Mens utgangspunktet for Ungdata i hovedsak var spørsmålet om ungdoms bruk av rusmidler og tobakk, har undersøkelsen tatt opp i seg en rekke forhold knyttet til ungdoms hverdags-, fritids- og skoleliv. Kommunene kan selv velge hvilke spørsmål de vil ha fokus på og de kan også legge inn egne spørsmål i undersøkelsen. Det kan samles data om alt fra psykisk helse, vennskap, forhold til foreldre, fritidsaktiviteter, matvaner, etc. I databasen som inneholder alle data fra den første undersøkelsen til i dag er det over 1000 variabler. Flere kommuner, som Oslo og Bergen, har brukt Ungdata systematisk i det ungdomspolitiske arbeidet. De har hatt egne spørsmål i undersøkelsen og har hatt egne undersøkelser i tillegg.

Ungdata viser at det store flertallet av norske ungdommer har det bra og trives. Ungdommen i dag er fornøyd med sine foreldre, med skolen de går på og lokalmiljøet de bor i. De aller fleste har gode og nære venner og de har en aktiv fritid. De har en god fysisk og psykisk helse. Ungdata har også vist en positiv utvikling hos norske ungdommer de siste årene med mindre rusbruk og vold. Norsk ungdom er, som det heter i den siste nasjonale rapporten fra NOVA, «veltilpasset og hjemmekjær».

LES OGSÅ: Nereid svarer i debatten om Ungdata: Kommunens ja til forskning for bedre oppvekstvilkår

Men Ungdata viser også gjennom spesielt tallene fra i fjor at denne «skikkelighetstrenden» er i ferd med å snu. Mest blant gutter men også blant jenter viser undersøkelsen en økende grad av «regelbrudd» og vold. Det er også en økning i rapporterte både psykiske og psykiske helseplager. Det er færre som trives på skolen (selv om de aller fleste trives) og det er flere som opplever skolen som kjedelig. Her som ellers spiller ungdommens sosiale bakgrunn tydelig inn. Norge er et land med små forskjeller, men Ungdata kan vi undersøke om forskjellene er økende.

LES OGSÅ: Lektor støtter Ungdata-exit: Det du lyser på med lommelykt, er det du ser

Trondheim kommune har vært med i Ungdata i 2013 og 2017. Kommunen har ikke i like stor grad benyttet seg av undersøkelsen som andre større kommuner, som Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø. For å få data om Trondheim kommune må man gå direkte til den nasjonale nettportalen eller til selve rådataene. I hvor stor grad Trondheim har de samme utfordringer og muligheter som andre kommuner og byer, må derfor undersøkes. Av de data som er tilgjengelige gjennom nettportalen ser man både likheter og forskjeller. På de fleste områder ligner ungdom i Trondheim ungdom i resten av landet. De er også i det store og det hele fornøyd med tilværelsen, både i og utenfor skole, i og utenfor hjemmet. Det er ikke spesielle avvik når det gjelder problematferd eller plager. Ungdom i Trondheim rapporterer imidlertid at de trener oftere, de bruker mer tid på lekser og det er en høyere andel enn resten av landet som tenker at de vil ta høyere utdanning.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Tre misforståelser om Ungdata

Nå har kommunen bestemt at de ikke skal være med i 2020. Ifølge kommunaldirektør Trud Nereid er rektorene i Trondheimsskolen skeptiske til undersøkelsen og de mener at den ikke bidrar til skolens arbeid. Vi hører andre ting gjennom våre studenter som tar videreutdanning hos oss. De kommer fra hele landet og jobber i ulike kommuner. De forteller hvordan lærerne kan ha diskusjoner med elevene i etterkant av undersøkelsen om de forhold som undersøkelsen fokuserer på. Selv om skolene ikke får data fra undersøkelsen på skolenivå, gir undersøkelsen anledning for skolen til å arbeide med spørsmål knyttet til ungdoms livssituasjon. «Folkehelse og livsmestring» er gjennom Fagfornyelsen et tverrgående tema som berører alle fag. Ungdata gir både data og spørsmål som kan brukes i arbeidet med dette temaet.

Det som imidlertid er mest problematisk med kommunens beslutning, er begrunnelsen for ikke å delta. Kommunaldirektør Nereid hevder at undersøkelsen bidrar til å skape fortellinger om hva det vil si å være ung i dag gjennom de spørsmål den stiller. Nereids kritikk er av forskningsetisk art: Hun anklager indirekte forskningsmiljøet bak undersøkelsen for ikke å vite hva de gjør. En slik uttalelse er dobbelt problematisk siden den kan påvirke kvaliteten på dataene gjennom å skape mistro til undersøkelsen. Universitetskommunen Trondheim vil ikke bare være med på en nasjonal dugnad for å skaffe data. Den angriper både forskning og forskningsmiljøer. Hadde utsagnet til Nereid vært basert på grundige analyser av Ungdata, kunne saken vært noe annerledes. Det er det åpenbart ikke, og universitetskommunen framstår fra et forskningsståsted som useriøs. Saken er beklagelig for Ungdata, men mest for Trondheim kommune.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter