Vår forskning på kriser viser mange eksempler på at vanlige menneskers inngripen er avgjørende i akutte situasjoner, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra den korona-utsatte kommunen Frosta tidligere denne uken.  Foto: Mariann Dybdahl

Sosial kapital som samfunnssikkerhet i koronaens tid

Vi forskere liker vanligvis at folk er interesserte i forskningsområdene våre. At samfunnssikkerhet og beredskap så til de grader plutselig er i alles tanker, skulle vi imidlertid gjerne vært foruten. Covid-19 setter samfunnets motstandsdyktighet på prøve.

Samfunnssikkerhet kan ikke bygges av staten og kommunene alene. Når formelle systemer ikke har nok kapasitet eller klarer å respondere effektivt nok, er vår rolle som vanlige samfunnsmedlemmer viktig. Dette handler ikke om å flytte ansvar fra staten til individer, men om å innse at for å styrke samfunnets evne til å håndtere forskjellige type utfordringer, må vi rett og slett dele ansvaret. Å ha flere verktøy til rådighet gjør samfunnet mer motstandsdyktig. Hos NTNU Samfunnsforskning har vi over lang tid forsket på samfunnssikkerhet og beredskap. Forskningen vår bygger i hovedsak på erfaringer med krisehendelser som brann eller terrorhendelser. Fra dette perspektivet er det interessant å se hvor mange paralleller det finnes til dagens situasjon.

LES OGSÅ: Lege om korona-utbrudd: Folks tillit er vår kollektive vaksine

En beredskapsstrategi som lett kan gå under radaren, er å vedlikeholde og styrke sosiale bånd. Det akademiske begrepet sosial resiliens beskriver motstandskraften som ligger i våre sosiale relasjoner. Når vi forsker på dette, har vi glede av et tverrfaglig miljø der Studio Aperturas organisasjonsforskere og forskere fra avdelingen Mangfold og inkludering kan samarbeide og sammen få fram det store bildet. Sosial kapital, de uformelle ressursene som finnes i et sosialt nettverk, har i tidligere katastrofer vist seg å være viktig i forskjellige faser– både før, underveis og etter hendelsen. Det kan handle om forebygging, om observasjon og varsling, eller om evakuering av en gammel nabo som bor alene. Det kan også dreie seg om tilgang på informasjon om hvilke steder som er rammet eller hvor man kan få hjelp etter hendelser.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Sosial kapital betyr at du opplever at du har forpliktelser overfor andre og overfor et større fellesskap, og ikke bare tar hensyn til deg selv. Sosiale relasjoner og sosial kapital bygges over tid. Det betyr at vi styrker samfunnets evne til å håndtere beredskapssituasjoner når vi tilrettelegger for aktiviteter, organisasjoner og fysiske strukturer som støtter sosiale interaksjoner, og som styrker samhold, lokal kunnskap og involvering i det lokale samfunnet. Vi tenker ikke vanligvis på dette som forebyggende beredskapsarbeid, men å bygge sosial kapital handler altså om samfunnssikkerhet. Dette arbeidet må gjøres før krisen rammer, og det må gjøres kontinuerlig.

LES OGSÅ: Betyr koronavirus full isolering?

Vi er avhengige av at det offentlige tar sin del av ansvaret når kriser oppstår, men det er viktig å huske på at smittesituasjonen knyttet til Covid19 ikke bare er statens ansvar. Samfunnssikkerhet handler om sikkerhet i samfunnet vi lever i. Og hvem er samfunnet? Det er vi. Vi har et ansvar for hverandre. Kanskje har du en nabo som er satt i karantene uten å ha fått gjort forberedelser? Det er i fellesskapets interesse at denne naboen holder seg inne. Kan du tilby deg å stikke innom butikken og levere matvarer på trappa? Pengene kan vippses, og avtaler kan gjøres på telefon - smittefritt. Eller kjenner du en helsearbeider som har små barn? Kanskje er det mulig for deg å passe disse barna nå som barnehager eller skoler er stengt, slik at helsevesenets folk kommer seg på jobb? Dette er eksempler på hvordan vår sosiale kapital kan bidra til økt samfunnssikkerhet. Når bedrifter og organisasjoner tar avgjørelser om å avlyse arrangementer og møter, eller enkeltmennesker beslutter å jobbe hjemmefra, eller sykle eller gå til jobb i stedet for å reise kollektivt, er de en del av vår samfunnssikkerhet. Vi snakker altså om tiltak ned på individnivå, som at vi husker å vaske eller sprite hendene ofte nok - og grundig nok. Det er små ting og de koster oss lite, men kan være viktige.

LES OGSÅ: Synne fra Skatval bor i Nord-Italia: Sønnen min har ikke vært i barnehagen på én måned

Vår forskning på kriser viser mange eksempler på at vanlige menneskers inngripen er avgjørende i akutte situasjoner. Vi kan nevne å redde ungdommer fra vannet ved Utøya, eller å slukke brann med møkkaspreder i Lærdal. Følelsen av akutt dramatikk er selvsagt svært ulik dagens situasjon, men prinsippet med tanke på samfunnssikkerhet er det samme. Vi kan alle ta ansvar, selv om den potensielle skaden ikke går ut over oss selv, men andre i samfunnet vi er en del av. Dugnadsånd er et ord vi nordmenn er stolte av. «Dette er en nasjonal dugnad», sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen da han satt i korona-karantene denne uka, og det er siden blitt gjentatt på mange av myndighetenes pressekonferanser - senest av statsministeren da skoler og barnehager ble varslet stengt. Som i alle større krisesituasjoner må vi ha et samarbeid på tvers av alle sektorer og bransjer i samfunnet - og vi må sette vår sosiale kapital i sving og ta ansvar for hverandre. En viktig trekk ved det norske, og de andre skandinaviske samfunnene, er at de, sammenlignet med andre land, nettopp kjennetegnes av et høyt nivå på den kollektive sosiale kapitalen. Slik sett er vi godt rustet.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter