I høst begynner mer enn 70000 barn og unge i Trøndelag på et nytt skoleår. De møter nye lærere, nye fag og ny kunnskap. Med seg i skolesekken hjem får de også nye lekser.
Det kan se ut som debatten om leksefri skole handler om å enten være for eller mot lekser. Argumentasjonen dreier seg gjerne om lekser som ikke eleven forstår og foreldre overtar lærerrollen, lekser som ikke lar seg gjøre selv med hjelp fra foreldre og lekser som ikke følges opp av læreren.
La oss slå det fast med en gang: Eleven skal kunne mestre sine egne lekser. Lekser skal være repetisjon av lærestoff gjennomgått på skolen. Derfor skal også leksene tilpasses den enkelte elevs forutsetninger for læring. Mestringsfølelsen er svært viktig!
Lekser er et pedagogisk virkemiddel, noe lærerne kan ta i bruk som del av sin undervisning. Hvordan dette gjøres, må det være opp til lærerne og skolene å vurdere. Men det må skje gjennom bruk av godt profesjonelt skjønn og i nært samarbeid med elever og foresatte.
Mer om lekser: Leksefri skole – en svært dårlig idé, men veldig behagelig for mor og far?
Uansett hvordan det gjøres, skal lekser fungere slik at de kan bidra til elevenes læring. Det gjør de ikke dersom elevene ikke er i stand til å utføre dem, fordi de ikke kan eller fordi de ikke har tilgang til den hjelpen de trenger. Når det skjer, skapes nederlag og økte forskjeller.
Forskere har ikke et entydig syn på effekten av lekser, men de fleste er enige om at lærerne må tenke gjennom hvilke lekser de gir og hvorfor.
Leksene må oppleves som noe positivt, slik at eleven er motivert for å gjøre dem og for å lære av leksearbeidet. Derfor må leksene være varierte, gi opplevelse av å mestre og være mest mulig engasjerende. Altså, leksene må være tilpasset elevene.
Størst enighet er det om at tilbakemelding og oppfølging av leksene på skolen er vesentlig for at elevene skal oppleve leksene som viktig for læring, og ikke bare et arbeid som de må slite seg igjennom på fritiden. Men det er vanskelig å hevde ut fra forskning at lekser er avgjørende for elevenes læring.
Les også: Nå, tre år senere, har jeg innsett at læreryrket ikke er helt slik jeg hadde sett det for meg
Mitt inntrykk er at lekser ofte er tema i ulike lærerteam. Det diskuteres hvordan lekser kan gis slik at de virker læringsfremmende og ikke er hemmende for læring. Elevene trekkes også inn i diskusjonen om både leksenes innhold og mengde. Jevnlig kritisk refleksjon er viktig for kvaliteten på leksene, og dette utfordrer lærere til å begrunne pedagogisk hvorfor de gir lekser og hvorfor de velger å la vær.
Vi skal ikke stikke under en stol at lekser også handler om kultur og tradisjon. Uten refleksjon er det lett å fortsette som før. Dersom det skjer blir lekser en tvangstrøye og lærerne fratas metodefrihet på grunn av skolens gamle tradisjoner.
Vår forpliktelse som lærere er hele tiden å være bevisste på at det vi gjør skal bidra til å fremme elevenes læring og utvikling. Når vi får høre historier om at lekser ikke fungerer slik for alle, bør vi lytte nøye. Og spesielt årvåkent skal vi notere oss de forskningsresultater og de ytringer som indikerer at lekser flere steder bidrar til å forsterke sosiale skiller og øke avstanden mellom elever med ulik sosial bakgrunn.
Opptatt av debatt? Les også: Nei, nå har jeg fått nok. Du bommer alltid, og da mener jeg ALLTID
Et utviklingstrekk vi bør tenke over, er oppblomstringen av private som tilbyr leksehjelp mot betaling. Ikke fordi det er ulovlig, men fordi det er et signal om at skoletilbudet ikke er likeverdig. En slik utvikling er stikk i strid med skolens oppdrag. Lekser skal ikke forsterke sosiale skiller.
En egen del av denne debatten handler om tid og sted. Vi er nok enige om at evne til å arbeide selvstendig er vesentlig. Det betyr at en del av læringsprosessen må bestå av økter der elever arbeider med bestemte oppgaver på egen hånd eller i grupper.
Elevene må lære seg å arbeide selvstendig fordi det er en god måte å forsterke læringseffekten. I tillegg gir det nyttige forberedelser til videre skolegang i videregående skole og høyere utdanning. For meg er det ikke noe avgjørende poeng at dette må foregå hjemme. Det må gjerne foregå på skolen, men da må tilbudet også legges til rette for det.
I Ungdataundersøkelsen svarer 43 prosent av ungdommene at de plages av stress. Flyttes leksearbeidet inn i skoletiden kan dette bidra til å fjerne negativt stress og dermed skape bedre vilkår for læring. Dessverre er det ofte økonomien som begrenser denne muligheten fordi det utløser et ekstra behov for faglig veiledning.
Mer debatt: Stakkars lille Bakklandet. Dette er en av grunnene til at jeg misliker idretten så sterkt
Skole skal ikke handle om å gjøre alle like, verken sosialt eller kunnskapsmessig. Skolen skal møte alle på en måte som gir elevene like god mulighet til å ta ut hele sitt potensial. Det krever innsats og flid fra alle elever. Og det krever godt samspill mellom lærer og elev, også i form av veiledning og tilbakemelding på leksearbeidet. Debatten om lekser er i så måte nyttig, fordi den viser oss at det er godt rom for forbedring.
Vi som er lærere bør være glade for debatten, og vi bør følge med på det som sies. Vi kan være enige eller uenige i synspunkt som kommer fram, men det bør ikke være vårt hovedfokus. Først og fremst bør vi lytte for å fange opp hvordan virkeligheten kan oppleves når elevene kommer hjem med lekser vi har gitt dem. For de opplevelsene det fortelles om er reelle.
Vår forpliktelse som lærere er hele tiden å være bevisste på at det vi gjør skal bidra til å fremme elevenes læring og utvikling.
Når vi får høre historier om at lekser i dag ikke fungerer slik for alle, bør vi lytte nøye.
Hør våre kommentatorer og gjest Mari Holm Lønseth snakke om Sandberg-exit, nye meningsmålinger og mer bråk om Spektrum og i Finnmark
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten