Psykisk helse: Helsesøstre og jordmødre opplever i dag en større pågang av mødre som i løpet av første leveår til barnet tar kontakt med ønske om hjel p for egen psykisk helse, skriver kronikk-forfatterne.  Foto: Shutterstock

Tror jeg har en aktiv gutt i magen...

Hvem er denne lille krabaten? Hvordan blir jeg som mamma? Hvordan kan jeg vite at vi «gjør det beste og rette»? Mange spørsmål kan dukke opp når magen vokser.

Den 15. juni 2018 publiserte Vårt Land svar på et godt begrunnet forslag som kom fra avtroppende barneombud Anne Lindbo om å innføre obligatoriske foreldreforberedende kurs i regi av landets helsestasjoner. Lederen for barnevernspedagogene i Akademikerforbundet gikk etter oppslaget ut og advarte kommuner mot foreldreforberedende kurs. Hennes begrunnelse var at det kan virke mot sin hensikt, samt at det er feil bruk av ressurser. Hvilket kunnskapsgrunnlag Akademikerforbundets representant her viser til i artikkelen kom dessverre ikke frem.

LES OGSÅ: Gravide skal slippe å stå i kø for å få komme til jordmor eller fastlege

På Melhus familiesenter og helsestasjon opplever vi behovet stikk i strid med denne uttalelsen. Gjennom det nasjonale helsestasjonstilbudet vi daglig gir, som er i tråd med anbefalinger gitt i retningslinjer fra helsemyndighetene, gjennomfører vi både fødselsforberedende og foreldreforberedende kurs regelmessig. I jobben vi utfører som helsepersonell ser vi en klar endring i møte med gravide og de som allerede har født. Dagens samfunn gir store forventninger både til svangerskap og barseltid. Vi frykter at blogger, og mye av det som sosiale medier presenterer, kan gjøre foreldre mer utrygge enn trygge.

LES OGSÅ: - For noen kan dette være en drømmefødsel, for meg ble det et sjokk.

Mye sies om forventninger til barnet, egen kropp, søvn, tida etter fødsel og aktivitetsnivå. Det ser også ut til at det å raskest mulig «bli seg selv», og gjøre det samme som før har stor oppmerksomhet og vektlegges som en verdi i seg selv. Hvem sitt behov baseres dette på? Det blir i denne sammenhengen viktig med nyansering; hva er «normalt», hva kan en forvente av kropp og sinn og hvordan passer barnets og foreldrenes behov inn i dette?

Allerede i svangerskapet begynner foreldre å danne en relasjon og tilknytning til barnet i magen, nettopp ved å ha refleksjoner, tanker og følelser omkring den lille som vokser. Foreldres forventninger og tanker om barnet i magen har også vist seg å være av betydning for relasjonen som dannes med barnet etter fødsel, og dannelsen av tilknytningen som vi i dag vet danner et viktig grunnlag for den videre psykososiale utviklingen. For de fleste er dette en god, spennende og trygg prosess, mens det for mange er en tid preget av vanskelige tanker, følelser og spørsmål. En naturlig sårbar fase, med også en fase for vekst og utvikling.

LES OGSÅ: Som man føder, ligger man

I Melhus får alle førstegangsfødende og deres partner tilbud om deltakelse på foreldreforberedende kurs, i tillegg til fødselsforberedende kurs. Dette utgjør to halve kursdager, som inngår som ledd i det primærforebyggende arbeid i Melhus kommune. Vi opplever foreldre som spørrende, undrende, nysgjerrige på det som venter dem. Samtidig ser vi betydningen av å allerede da skape en trygg og god relasjon mellom foreldrene og helsetjenestene.

Kurset inneholder oppdatert kunnskap om spedbarnets medfødte ressurser, kapasitet og behov. Praktisk informasjon om stell, søvn og amming, betydningen av foreldres helse og miljøet rundt barnet, og ikke minst fremme foreldres egen refleksjon om barnet sitt og sin egen rolle. Innholdet er rettet mot normalisering av naturlige reaksjoner i svangerskap og barseltid.

Det finnes ingen fasit på hvordan være foreldre, men det finnes i dag et godt forskningsgrunnlag for å kunne si noe om de nyfødtes behov og betydningen av foreldres evne til å reflektere omkring barnets signaler og egne bidrag i samspillet. Vi har også nok kunnskap til å si noe om betydningen av foreldrenes psykiske helse i relasjon til barnet sitt, og hvor viktig det nettopp er at foreldre oppsøker hjelp når det er behov for det.

LES OGSÅ: Barselbråk i Høyre

Helsesøstre og jordmødre opplever i dag en større pågang av mødre som i løpet av første leveår til barnet tar kontakt med ønske om hjelp for egen psykisk helse. Dette kan tenkes å ha en sammenheng av å snakke om dette temaet på flere arenaer og senke terskelen for å oppsøke hjelpeapparatet.

Når vi vet dette er det en tankevekker at det i flere kommuner i Trøndelag trappes ned på slike, og andre primærforebyggende tilbud. Det å se verdien av forebyggende arbeid, som på sikt vil kunne ha en større sosioøkonomisk gevinst, kan være vanskelig opp mot umiddelbar effekt av tiltak på andre områder. Når det da i tillegg utvikles slike tilbud i privat sektor, med en kostnad kun enkelte grupper har mulighet til å betale, vil dette kunne gi enda en bakside; gode forebyggende tiltak for dem som har midler og ressurser, og betydningen av familiens sosioøkonomiske forhold forsterkes. Rapporter viser til levekår og sosiale ulikheter som en av de største folkehelseutfordringene. Psykisk helse den største. Tilknytning mellom forelder og barn er kjent som en av de viktigste beskyttelsesfaktorene for utvikling av god psykisk helse, og foreldreforberedende kurs er et ledd i en større satsing i Melhus kommune på akkurat dette området. Kunnskap må påvirke praksis.

LES OGSÅ: Tøff start på livet for Nina

Vår begrunnelse for tilbudet utover erfaringskunnskapen vi har, er at ny forskning viser at det nettopp er universelle tilbud til alle som fremstår som en av de viktigste innsatsområdene i folkehelsearbeidet. Det er også dokumentert at arbeidet i helsestasjoner bidrar til å minske skille, forebygge barnefattigdom og redusere antall henvisninger til barnevernet. Da blir det et paradoks å ikke jobbe for å nå denne gruppen så tidlig som mulig, og bygge tjenestetilbud der alle er.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter