Mange tar nå til orde for å dyrke mer grønnsaker under tak og på tak i byer.

Dette er enda mer aktuelt etter en uvanlig varm og tørr sommer, hvor vi daglig hører om kornsvikt, ødelagte avlinger og masseslakt i nyhetene.

Værmeldingen fremover er varmere og tørrere; våtere og villere. Og mer uforutsigbar.

Fremtiden begynner nå. Kan vi tenke, utvikle og bygge smartere løsninger for fremtidens matproduksjon her i landet? Kan deler av subsidier, erstatninger og krisepakker til dagens matprodusenter øremerkes utvikling av mer klimasmarte måter å produsere mat på? Som er tilpasset værmeldingen og som både er økonomisk og økologisk bærekraftige?

Les også: Trønderske selskaper gjør store oppkjøp på Island

Norsk industri og næringsliv har i prosjektet Drømmeløftet - en dialog initiert av Innovasjon Norge med 3.500 deltakere i 2015 - bl.a. pekt ut viktige mulighetsområder som bio-økonomi, ren energi og smarte samfunn.

Å bruke noen av milliardene til landbruket på nyskaping og endring av produksjonsmåter kan bidra til nye norske blågrønne næringer med stort globalt eksportpotensial i en tid hvor merkevaren NORGE er lansert og skal profileres gjennom The Explorer, det nye utstillingsvinduet for norske, grønne løsninger.

Smarte byer er tidens snakkis og tema på de fleste relevante konferanser for tiden. Selvkjørende biler, energieffektive bygg og digitale tjenester er viktig for å bygge bedre og smartere bysamfunn; 70 prosent av menneskene på kloden bor nå i byer.

Les også: Sintef erstattet oljen og fikk tidenes beste resultat

Smarte byer bør også fokusere på smart matproduksjon: Smart, klimavennlig produksjon av ureist fersk fisk og grønt er fullt mulig å bygge NÅ. Flere ledende økonomer og analytikere spår en blå revolusjon globalt og ser akvakultur som den mest lovende investeringen i det 21. århundret.

RAS (recirculating aqua systems) er en landbasert og smart måte å produsere fisk på; kanskje flere bønder kunne bygge fiskefjøs? I kombinasjon med grønt-produksjon og smarte styringssystemer?

FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) sier at akvakultur vil vokse med 40 prosent innen 2030 (kilde: Intrafish). Norske lakseoppdrettere satser stort på RAS. I en spesialrapport med fokus på sjømat fra DnB Markets heter det: «Utviklingen av ny teknologi, fra «flow-through»-systemer til RAS, som kan resirkulere 99 prosent av vannet, har vært revolusjonerende».

Opptatt av debatt? Les også: Meningsløst at noen fremdeles vurderer å bevare denne uinteressante fasaden

Landbasert storskala fiskeproduksjon er en lønnsom og smart måte å produsere mat på fremover. I lukkede anlegg på land er det verken lus eller rømming – og god kontroll på vannkvalitet. Ingen vaksiner/antibiotika, reduserte frakt-kostnader, lav dødelighet og bedre fiskevelferd er noen av fordelene ved landbasert oppdrett; noe bevisste kunder verdsetter.

Fôr er en avgjørende – og utfordrende - faktor, ikke minst om fiskeavføring/døde individer/fôr-rester skal gjenbrukes som plantefôr – i sirkulærøkonomiens tid. Kort fortalt er fiskebæsj og CO2 (som fisken også produserer) plantenes favorittmeny. I et sirkulært bio-økonomisk produksjonsperspektiv er samlivet mellom fisk og planter en særdeles god løsning.

Smarte monitorerings- og styringssystemer er allerede utviklet – for å overvåke og kontrollere alle vitale parametere for vekst både i RAS-anlegg og i veksthus. Som nevnt er RAS svært effektivt mht gjenbruk av vann. Det er også utviklet løsninger for å høste fuktighet og gjenbruke vannet i veksthuset. Transparente veksthus med smart isolasjon gir 80 prosent reduksjon av energikostnader og muliggjør helårlig drift.

Tilnærmet nullutslipp av klimagasser gjør slike integrerte blågrønne anlegg bærekraftige også i et fremtidsperspektiv, både økonomisk og miljømessig.

I tillegg kan klimasmart produksjon i lukkede økologiske omgivelser (CEE: Closed Ecological Environments) gi muligheter for læringsarenaer for skoler/universiteter og for rehabilitering av mennesker i behandling (eksempelvis sykehus, fengsler; omgang med levende planter og dyr har beviselig god helseeffekt) - i tillegg til å være lønnsomme arbeidsplasser generelt for fremtidens matprodusenter.

Mer debatt: 14 dager med alkohol, fest og fyll gjør fadderukene til et mareritt som fører til flere ensomme studenter

Vi trenger flere bønder i byen og i bynære strøk. Verden urbaniseres raskt, befolkningen på kloden ventes å være 9-10 milliarder i 2050 og krig og klimaødeleggelser fører til flere og større flyktningestrømmer. Verden trenger mer mat – og klimasmarte løsninger for produksjon av mat, som krever radikal nytenking.

Radix betyr rot, og å rykke opp noe med roten for å tilpasse oss nye forutsetninger er i tråd med sunt bondevett. I smarte, storskala produksjonsanlegg for fisk og grønt kan vi dyrke både jordbær, blomkål og tropiske arter i de mengder og til de tider vi selv planlegger. Vi kan dyrke hele året i kontrollerte omgivelser, med mindre risiko for naturgitte ødeleggelser av avlinger.

Kunnskapen og teknologien fins. Under Arendalsuka arrangerte Cicero og Handelsbanken et seminar med overskriften «Ekstremvær - ekstreme kostander». Norge kan gjøre pionerarbeid om vi samtidig med klimatilpasning også satser på radikalt nye løsninger innen matproduksjon NÅ; ikke sant, næringsminister Torbjørn Røe Isaksen?

Hør våre kommentatorer og gjest Mari Holm Lønseth snakke om Sandberg-exit, nye meningsmålinger og mer bråk om Spektrum og i Finnmark

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten