Selv om noen flotte festivaldager ikke endrer hverdagen som sådan, skaper de en sesongbasert påminnelse om den gode energien i forventede og tilfeldige fellesskap.
Med Pstereofestivalen i Trondheim som avslutning på denne uka, inntar Norge siste fase i nok en massiv festivalsesong. Et økende antall nordmenn tilbringer tid sammen på festivaler og spel for å nyte musikk, teater, litteratur og andre kulturelle uttrykk – og ikke minst for å nyte hverandres selskap med mat og drikke til. Et stadig bredere tilbud av festivaler, fra store «sentrale» byfestivaler à la Pstereo til mindre «lokale» festivaler i nærmest alle Norges bygder. I festivalforskningen ved NTNU og Sosiologisk Poliklinikk i Trondheim er det særlig fornemmelsen av fellesskap som deltakerne trekker fram.
Les også: Disse tre skal selge 80 000 billetter i august
I den nye boka «Hva er fellesskap» benytter jeg derfor festival som et av mange ulike eksempler på situasjoner der opplevelse av fellesskap kommer tydelig til uttrykk. I boka skriver jeg om fellesskap som samhold, integrasjon, interaksjon, identifikasjon, kommunikasjon, arbeid og fysisk nærvær. I utviklingen av disse faktorene er festivalforskningen jeg har bedrevet siden 2004 viktig. Særlig gjelder dette fellesskap som sosial interaksjon, at folk forholder seg tydeligere og åpnere til hverandre innenfor festivalenes rammer enn det de opplever i hverdagen ellers.
Pstereo dropper Cashless etter klager
Les også: Cashless-eieren har 21 mill. av kundenes penger
Men festivalfellesskapet oppstår også gjennom identifikasjon (at man gjenkjenner seg i selv i den andre) og ved fysisk nærvær (at fellesskapet oppleves konkret til hendelser bestemt av tid og sted). Veksten i den norske festivaløkonomien over mange år antyder et behov for slike kilder til fellesskap.
Mange av de norske festivalene utnytter lokalitetens spesielle omgivelser som viktige opplevelsesfaktorer, enten det er storslått natur eller gode by- eller parkmiljøer. Dette gir festivalene en egen fysisk basert atmosfære, en egen spesiell verden for noen dager, og en tilhørighet til og sågar en feiring av lokale særtrekk. På den måten blir hver festival en unik møteplass på tvers av kultur og natur.
Ikke minst utgjør de spesielle fysiske rammene noe som skiller seg drastisk fra det hverdagslige for de aller fleste av oss. Når vi i våre festivalstudier har forsøkt å finne ut hvordan deltakere definerer den gode festivalopplevelsen, er svaret typisk at det handler om en spesiell stemning, en større åpenhet i møtene mellom kjente og ukjente og at det fysiske festivalområdet blir en sone for denne positivt avvikende sosialiteten.
Matfestivalen gir kunnskap – ikke bare opplevelse
I vår forskning om festivaler har vi vært opptatt av fellestrekk mellom ulike festivaler. Det vi betrakter som forutsigbare festivalfellesskap ser ut til å være en betydelig faktor for festivalenes tiltrekningskraft, noe som gjør at en kan forvente å gjenoppleve tidligere erfart festivalstemning også på en festival man ikke har deltatt på før.
Vi har funnet at denne stemningen handler om åpenhet, at alle snakker med alle, større rom for solidaritetsfølelse og generøsitet. Festivalgleden, som man opplever individuelt, er knyttet til å være en del av et slikt varmere fellesskap, hvor deltakerne inkluderer hverandre mer direkte og åpent enn ellers.
Den franske sosiologen Emile Durkheim etablerte begrepet «kollektiv effervesens» som en form for kollektiv brusing på bakgrunn av studier av nord-australske stammers ritualer tidlig på 1900-tallet. Vi gjenkjenner dette i festivalen som en boblende følelse av fellesskap.
Les også: Ja til plastfri festing
Den overdøver på en måte relevansen av individuelle behov og sågar transformerer individet og dets oppfatning av seg selv, der og da. I så måte kan man forstå festivalenes tiltrekningskraft ved dens synliggjøring av et mulig mer inkluderende, fysisk og åpent fellesskap når samfunnet ellers stadig mer preges av forretningsmessige og digitale relasjoner, for ikke å snakke om individuelle mål, målinger og hensyn.
Identifikasjon handler i hovedsak om at man gjenkjenner noe av seg selv hos den andre, for eksempel felles interesser, opphav, kultur, språk og så videre. Mange av festivalene skaper slik gjenkjennelse ved at festivalene forholder seg til en kulturell nisje, det være seg en spesiell type musikk, mat, litteratur, teater eller film. Deltakere gjenkjenner da sine egne preferanser og smak hos andre deltakere.
Les også kommentaren «Rett i kroppen» om starten på Olavsfestdagene 2018
Fellesskap ved identifikasjon på denne måten er av den franske sosiologen Maffesoli foreslått som «nystammer», hvor folk identifiserer seg med andre i «stammen» uten at det forutsetter en etablert relasjon. Opplevelsen av å være lik den andre skaper en fornemmelse av fellesskap. På festivalen trenger ikke dette bare å handle om spesiell interesse for den kulturelle nisjen festivalen står for, men vel så mye et engasjement for å delta i det særegne sosiale samværet som preger festivalen.
Å gjenkjenne de andres tilsvarende engasjement for å være sammen, nettopp fordi man drar på samme festival, blir et vesentlig sosialt utgangspunkt for en mer utadvendt sosialitet enn den typiske i hverdagen.
Festivaldagene skiller seg fra hverdager ved at sosiale og fysiske omgivelser får spille en hovedrolle, hvor jobb- og skoleansvar parkeres og hvor mobiltelefoner og nettbrett kan legges til side. Å være helt og fullt til stede, om så bare for noen dager, skaper en annen form for erfaring av hverandre – et tydelig knapphetsgode i vår tid.
Selv om noen flotte festivaldager ikke vil kunne endre hverdagen som sådan, skaper de en sesongbasert påminnelse om den gode energien i forventede og tilfeldige fellesskap.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter