For oss i festivalbransjen er det aller mest spennende å bidra til samfunnsutvikling. Ikke minst gjennom å skape opplevelser som beveger oss mennesker.

Kulturarrangører finnes det mange ulike typer av. Noen, som symfoniorkestrene, teatrene, galleriene osv., tilbyr kultur hele året. Andre tilbyr kultur i en intensiv periode av året, nemlig festivalene. Alle disse aktørene bidrar med svært viktig arbeid hver på sin måte. Det som er spesielt spennende med festivaler, er denne intensiteten som gjør at folk kommer langveis fra for å oppleve mye på en gang.

Folk kommer gjerne for å oppleve i et fellesskap, enten som publikum eller som frivillig. Fellesskapet i å være «fan» av en spesiell artist. Fellesskapet i de frivillige hordene som på tvers av all mulig ulik bakgrunn plutselig har et stort felles prosjekt. Muligheten for å oppleve de kunstneriske møtene som kanskje ikke er like lett å få til ellers. Og for å oppleve de litt annerledese og spennende arenaene. Hva gjør så disse festivalene med samfunnet?

Det mest innlysende er kanskje at festivalene hvert år bidrar med enorme summer til resterende næringsliv. Dette er det forsket en god del på. Både artister og publikum skal ha transport, overnatting, mat osv., men festivalene trenger også en rekke andre leverandører innen teknisk utstyr, design, trykksaker osv. Festivalene er i så måte viktige aktører for å løfte det lokale næringslivet, også de mindre aktørene som bidrar med lokalt produserte produkter, eksempelvis trøndersk mat. Tilreisende besøker også gjerne flere attraksjoner når de først er i regionen. Derfor samarbeider enkelte festivaler om festivalpakker der publikum får gode tilbud. Festivalene løfter hverandre frem. En vinn-vinn situasjon for alle.

Like viktig som de økonomiske bidragene, er det fellesskapet som gjør at frivillige bidrar og publikum kommer. Fellesskapet i å jobbe sammen, være stolte sammen og oppleve sammen. Fellesskapsfølelsen er en viktig kilde til trivsel og god helse.

I møtet mellom mennesker som ellers ikke ville møttes, utvides vår sosiale forståelse. Nye spennende relasjoner og prosjekt kan slå rot. Gjennom frivillig arbeid møtes man på tvers av alder, kjønn, etnisitet, yrke og så videre. Lite er mer forebyggende mot mellommenneskelige fordommer enn møter på tvers av og på tross av. Også her bidrar festivalene i en samfunnsmessig kontekst.

Fjorårets Olavsfestdager: Adresseavisens kommentator Terje Eidsvåg anmeldte Olavsfest 2017

Trøndelag har stor bredde i sine festivaler. Sjangerfestivaler som tiltrekker seg en spesiell målgruppe, smalere festivaler og folkefest-festivaler. I tillegg finnes tematiske festivaler. De setter lys på ulik tematikk, alt fra historie til lokalprodusert mat. Bransjen består både av små festivaler som skaper stolthet og samhold i både urbane og landlige lokalsamfunn. Og av store festivaler som synliggjør Trøndelag internasjonalt. De bygger et omdømme langt flere enn festivalen selv nyter godt av. Festivalene i Trøndelag blir omtalt i alt fra lokalaviser til BBC News.

Festivalene initierer gjerne også samarbeidsprosjekt der aktører, som vanligvis ikke jobber sammen, kan inspirere hverandre. Relasjoner bygges på tvers av bransjer. Festivalene er gjennom dette store på ressurskobling. Sponsorer, leverandører, artister, frivillige og en rekke ulike organisatoriske ledd med ulike fagområder jobber tett sammen. Det kan være intenst og enormt krevende, men samtidig vet jeg få som er så løsningsorienterte som mennesker som har jobbet i en festival. Festivalarbeidere har en helt spesiell erfaring å ta med seg inn i også annet arbeidsmarked, hvilket leder oss videre til kulturlivets og festivalenes innovasjonsevne.

I festivaler ligger det nemlig en enorm skaperkraft og et driv etter stadig å bli bedre enn seg selv. Det er de også nødt til å bli, dersom de skal opprettholde sin posisjon. Man blir da gjerne innovativ og modig. I festivalens vesen ligger det muligheter til å praktisere nettopp denne innovasjonstrangen. Det finnes utallige eksempler på at prosjekt som har startet i en festival, har blitt gjentatt og utviklet utenfor festivalens regi. Festivaler er i så måte en av de litt upåaktede, men virkelig store aktørene innen innovasjon.

I Norge har vi statlige institusjoner som jobber for å fremme innovasjon og skaperevne slik at vi skal sikre inntekter for landets fremtid. Men, få bransjer vet altså mer om innovasjon enn kulturbransjen og ikke minst festivalene. Dette på tross av at aktørene ofte har lite forutsigbarhet og trygghet for å kunne jobbe langsiktig.

Gjennom festivalene skapes det konserter, teater, dans og ordkunst i grotter, på strender, i kirker og på museum. Arenaene lyssettes slik at man oppdager en ny verden. Gater og torg omvandles, glade mennesker i samme T-skjorte hilser på hverandre. Vi lytter, smaker, tar på, ser på og lukter alle disse inntrykkene som skapes. For oss som jobber i festivalbransjen er kanskje det aller mest spennende å bidra til samfunnsutvikling gjennom å skape opplevelser som beveger oss som mennesker.

Les Petter Myhrs kronikk om Olavsfestdagene og mediene

Kunst skaper følelser, både gode og vanskelige følelser. I dette skapes gjerne også refleksjon. Det fine er at kunsten sjelden gir deg svar. Den stiller spørsmål du må besvare selv. Med det mener jeg at et bilde kan provosere deg, en melodi få deg til å gråte, en dans kan få deg til å le, men hva gjør opplevelsene med deg etterpå?

Kanskje kan vi både utvide våre referanser, tilegne oss ny kunnskap og endre vårt verdisyn gjennom å eksponere oss for kunst. Er det noe som er samfunnsutviklende, så er det nettopp det. Samfunnet består av mennesker, deg og meg. Hver enkelts valg i livet påvirker noen andre. Fortsatt god festivalsommer, Trøndelag!

Hør våre kommentatorer og gjest Per Olav Hopsø snakke om nytt Trøndelag, nytt Arbeiderparti og sommerferie

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten