Mange ungdommer i Trøndelag blir forvirret av de ulike kostrådene som finnes. Det er trist at de bruker tid på å tenke på noe så naturlig som mat.

Nettet flommer over av kostholdstips og reklamer for piller, pulver og shaker som skal gi deg den perfekte kroppen. Bloggere uttaler seg villig vekk om hvordan de stadig kutter ut helt vanlige matvarer som melk, ost eller brød. Ikke fordi de er allergiske, men for å «føle seg bedre» eller «bli sunnere».

Samtidig sier 35 prosent av ungdomsskoleelevene i Trøndelag i en fersk undersøkelse at de blir forvirret over de ulike kostrådene som finnes.

Undersøkelsen som er gjennomført av Norstat på vegne av alle opplysningskontorene i landbruket: Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK), Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG), Opplysningskontoert for brød og korn (OBK), melk.no og Norges sjømatråd viser også at tre av ti elever «tenker mye over det jeg spiser og drikker». Vi i melk.no synes det er trist at så mange ungdommer i Trøndelag skal være forvirret og bruke tid og krefter på å tenke på noe så naturlig som mat.

Hva går dette på bekostning av? Alle foreldre ønsker det beste for ungene sine. Vi ønsker at våre barn skal oppleve en ungdomstid som handler om vennskap, forelskelse og gode opplevelser. Vi vil så gjerne at de skal oppleve matglede og lave skuldre når de sitter rundt spisebordet.

Derfor er det avgjørende at vi støtter barna våre og våger å prate med dem om mat. Samtalen om dette er for viktig til å overlates til bloggere, influensere, ufaglærte kostholdsguruer og kjendiser som altfor ofte sender signaler om at vanlig norsk mat ikke er bra nok. Dette er verken sant eller sunt for folkehelsen.

LES LEDEREN: Spar oss for burger i barten

Tåken av kostholdsråd kan nemlig få reelle konsekvenser for matvanene våre. Nylig slo norske forskere alarm på grunn av jodmangel blant gravide og ammende. En årsak til dette kan nettopp være at mange unge kvinner kutter melken.

Jod er helt sentralt for utvikling av nervesystemet og hjernen hos fosteret og hos små barn, i tillegg til energiomsetningen gjennom hele livet. Mild jodmangel, som er mest utbredt i Norge, kan i ytterste konsekvens påvirke barns mentale utvikling. Melk og meieriprodukter er den viktigste kilde til jod i det norske kosthold.

Melk er også en av våre største kalsiumkilder. Kalsium bidrar til å styrke skjelettet, og puberteten er den viktigste perioden for å bygge et sterkt skjelett.

Disse få årene har derfor stor betydning for at ungene får en god benhelse resten av livet.

Barna våre fortjener å få vite at det faktisk ikke finnes en «quick fix» til «perfekt» og sunn kropp. Veien til god helse går ikke gjennom ekstreme dietter, kosttilskudd eller eliminering av mat. For hver matvare som kuttes, kutter man faktisk også i måltidsgleden. Så hvordan tar vi samtalen med barna om mat?

Her er noen tips på veien til en god prat med barna:

1. Støtt deg til helsemyndighetene. Landets fremste uavhengige eksperter innenfor kosthold står bak 12 offentlige kostråd fra Helsedirektoratet. De kan lettest oppsummeres: Spis variert, ikke for mye og vær fysisk aktiv.

2. Ikke lag for mye stress rundt maten og ikke legg for stor vekt på hva som er sunt og usunt. Forklar at det finnes en plass for alle matvarer i et kosthold, det er snakk om mengde.

3. Vær et godt forbilde. La mat være en naturlig del av hverdagen som man koser seg med. Tenk også gjennom hvordan du selv forholder deg til alle de ulike stemmene som møter barna våre på nettet. Den gode nyheten er at ungene våre hører på oss.

Undersøkelser viser at mange barn mener foreldrene er den viktigste informasjonskilden når det gjelder mat og kosthold. Ta det med deg inn på kjøkkenet og i hverdagen ellers: Du er viktig! Så fyll kjøleskapet med måltidsglede og stå stødig i det du allerede vet: Vanlig mat som melk og brød er bra nok.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter