Alle talenter må tidlig utvikles under kyndig veiledning, slik også med fotballtalenter. Det er mye å lære av andre fagområder som for eksempel fra musikken.

a, vi må vel si at Gary Linekers tese om fotballens vesen nå står for fall, – akkurat når de aller fleste har lært seg den («Fotball er et enkelt spill: 22 mann springer etter en ball i 90 minutter og Tyskland vinner til slutt»). Die Mannschaft gikk tidlig ut, og VM i fotball ble plutselig mer spennende og mer interessant enn på lenge. Avstanden mellom de beste og de nest beste er redusert/utlignet.

LES OGSÅ: Har du hørt om dansken, svensken og nordmannen i fotball-VM?

Etter å ha vært fotballidiot i 60 år, siden en 17-årig Pele herjet på Råsunda i 1958, etter å ha vært rosenborger siden 1960, da «femmåls-Eldar» ble min helt under cupfinalene i 1960 mot «navnebror» Odd, og etter at Bill Nicholson styrte mitt «Spurs» til the double i 1961 med elegante Danny Blanchflower i spissen, ble trangen nå for stor til å ta pennen fatt. Men, fotball er jo det siste man bør skrive om, – det er det emnet «alle» er eksperter på, ikke minst i Norge og Trondheim. Vi startet på løkka som 8–9 åringer, jeg var Edson Arantes di Nascimento (Pele) fra starten av og i mange år, og siden da har jeg vært «over gjennomsnittet interessert i fotball», som Rune Bratseth sier.

Mange andre enn «vår» toppscorer Lineker ga seg selv definisjonsmakt – Bill Shankly, Liverpools legendariske trener ble vel spurt om fotball nesten var et spill på liv og død. Han svarte: «Nei, det er mye viktigere enn det». I mange byer i verden lever de arbeidsløse kun for fotballen – den gir dem den eneste energi og livsglede. Og Sofia Grankvist, kona til «Granen» (Andreas Grankvist, kaptein for Sverige under årets VM), sa til Sportsbladet at hun sa til sin mann før fødselen før siste helg: «Dropp fødselen, spill kvartfinalen mot England – dette har du drømt om siden du var liten gutt.» Som kjent er det mange som skifter ut kona, men ingen skifter lojaliteten til et fotballag!

Så ser vi mye spennende fotball – strukturelt sett. Dessverre bor vi i et land som fremdeles lever på 90-tallet, da Drillo hadde suksess med bl.a. å sette et «fyrtårn» på vingen og mange andre overraskende (på den tiden) effektive momenter i kontringsfotballen. Nå har mye av dette gått ut på dato, og det er på tide at også vi (nordmenn og særlig trøndere er jo alltid de siste til å fange opp og godta noe nytt) tar inn over oss de nye trendene. Jeg er drittlei av alt snakk om da Norge slo Brasil i 1998, i en kamp der Brasil allerede hadde gått videre og ikke hadde noe å spille for. Snakk om å leve på gamle minner!

Les også: Den såkalte revansjekamp mellom Norge og Brasil

På de fleste fagområder er det for eksempel lurt å studere den gode prestasjon – analysere hva de beste gjør for å oppnå suksess. Innen jazzmusikken var selvfølgelig samtlige saksofonister nødt til å starte med å «planke» Parker- og Coltranekor. Dette måtte inn i «banken» eller på harddisken – deretter kunne man utvikle sitt eget. Jeg lurer ofte på hvor mange kamper norske kommentatorer har sett – etter å ha hørt mye rart under dette VM. Når «3-5-2» for eksempel lett blir baktungt og dårligere enn «fire bak», har man nok ikke sett hurtigheten, fleksibiliteten og forflytningsevnen hos innleggsbacker som Marcelo og Rose . (Jeg bruker Danny Rose som eksempel foran Ashley Young, – som er mer potet. Moderne fotball trenger ikke poteter, men spesialister som utfyller hverandre.)

LES OGSÅ: storm mot NRK da Barne-tv måtte vike mot fotball-VM fra Argentina

Alle talenter må tidlig utvikles under kyndig veiledning, slik også med fotballtalenter. Det er mye å lære av andre fagområder – i musikken skrev Harry Rishaug artikkelen «Fra minifiolinist til TrondheimSolist». Her beskriver han hvordan fiolintalentene tidlig (4-5 år gamle) får topp lærere og etter hvert øver mange timer daglig. Det er bl.a. derfor Trondheim er best her. (TrondheimSolistene ble nylig nominert til Grammyprisen som verdens beste kammerorkester.) Ranheim har også gjort fotballen enkel – det er helt tydelig at f.eks. Eggen Rismark har 4–5 alternativer hver gang han får ballen. Han studerer de andre spillernes bevegelser like FØR han får ballen, har en trygg teknikk som gjør at «beina klarer selg selv», og velger svært ofte den beste løsningen, hurtig. Kun en- og to-touch. Slik starter Ranheim ofte sine angrep. (For øvrig bra gjort av Solskjær å sette frimerke på denne midtstopperen, han hadde gjort leksa si, uten at det hjalp!)

Ja, «Fotball er vakkert», som daglig leder Frank Lidahl i Ranheim sier, og nå blir det vel to feiringer i helga: «Allons enfants de la Patrie!» på lørdag 14. juli og «Vive la France» på søndag!» God finale!