Slag, spark, svindel og seksuelle overgrep er noe av det eldre utsettes for - i mye større omfang enn vi har hatt kunnskap om. Nå må problematikken få oppmerksomheten den fortjener.

Både hjemmeboende eldre og eldre i institusjoner utsettes for vold og overgrep fra nærstående personer de er i et tillitsforhold til. Det er dessverre liten oppmerksomhet om dette både blant helsepersonell og i samfunnet for øvrig. Eldre lider derfor unødig fordi en ikke får forhindret eller stoppet volden. Nasjonale føringer i «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner» og «Opptrappingsplan mot vold og overgrep» (regjeringen.no) tilsier at dette feltet skal få mer oppmerksomhet gjennom at de enkelte aktørenes forpliktelser i arbeidet med å forebygge vold og følge opp voldsutsatte tydeliggjøres.

Eldre pleietrengende trekkes fram som en av gruppene med særlige utfordringer, og kommunenes ansvar når det gjelder oppdagelse og håndtering av overgrep mot eldre beskrives spesielt. I 2017 ble det vedtatt en ny bestemmelse i Helse- og omsorgstjenestelovens (2011) § 3-3a: «Kommunens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep» som lyder: «Kommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Kommunen skal legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep».

Det er viktig og nødvendig at kommunenes ansvar tydeliggjøres på denne måten. Men det er fortsatt et stort behov for økt kunnskap om at eldre utsettes for vold, overgrep, krenkelser og forsømmelser, enten det er fra familiemedlemmer, ansatte eller medbeboere på sykehjem. I tillegg er det viktig å ikke glemme at eldre som ikke mottar omsorgstjenester også kan være i faresonen. En må derfor ha et system for støtte og oppfølging av alle eldre voldstruede og voldsutsatte.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer vold mot eldre på følgende måte: «En enkeltstående- eller gjentatte handling (er) og mangel på riktige handlinger, som oppstår i en relasjon der det er forventning om tillit og som forårsaker skader eller lidelse for en eldre person».

Det er vanlig å forbinde begrepet vold med fysisk mishandling, men det kan like gjerne være psykisk vold eller forsømmelser som kan forårsake store lidelser. Fysisk vold kan dreie seg om slag, spark, lugging, fastbinding, eller brenning med sigaretter. Psykisk vold kan for eksempel være å bli utsatt for ydmykelser, latterliggjøring, trusler/truende adferd, usynliggjøring, å bli behandlet som barn, eller å bli nektet rettigheter som valg, mening og privatliv.

Økonomisk/materiell vold er handlinger som går ut over personenes økonomi og eiendeler og kan dreie seg om stjeling av penger eller verdisaker, å true/lokke den eldre til å overføre penger eller eiendeler til en annen person, og ødeleggelse av eiendeler. Seksuell vold er direkte eller indirekte deltakelse i enhver form for seksuelle handlinger en ikke har samtykket i, som for eksempel verbale krenkelser, kyssing, berøring både utenpå og innenfor klærne, blotting, oralsex og samleie.

Forsømmelser/omsorgssvikt oppstår når den eldre personenes behov ikke blir ivaretatt på en adekvat måte. Det kan handle om mangel på grunnleggende omsorg, mat og drikke, passende påkledning, sosial kontakt og isolering.

På bakgrunn av en rekke studier anslår WHO at rundt tre til fem prosent av hjemmeboende over 65 år utsettes for en eller annen form for vold fra en person de har tillit til. Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) la i desember 2018 fram en rapport med data fra en norsk, nasjonal forekomststudie blant hjemmeboende eldre mellom 66–90 år. Resultatene viste at fem prosent av dem som deltok i studien rapporterte å ha vært utsatt for en eller form for vold og overgrep i løpet av det siste året.

Dette tilsvarer i overkant av 43 000 personer på landsbasis. De fleste opplevde å bli utsatt for vold fra en nærstående person (i ni av ti tilfeller) og det var psykiske overgrep som var hyppigst, men alle typer vold og overgrep var rapportert (nkvts.no).

Flere land har utarbeidet nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldssaker, men slike retningslinjer har vi foreløpig ikke i Norge. Dette bør på plass så raskt som mulig slik at helsepersonell har gode redskaper for å kunne utrede og håndtere saker på en systematisk og hensiktsmessig måte. En meldeplikt på lik linje med den vi har i barnemishandlingssaker må også på plass, slik det er i blant annet Sverige.En landsdekkende kontakttelefon for eldre som er utsatt for vold ble etablert i 2008 (tlf. nr. 800 30 196). Tilbakemeldinger fra helsepersonell og de eldre selv tilsier at denne tjenesten fortsatt er lite kjent for mange.

I tillegg til den nasjonale kontakttelefonen finnes det i dag «Vern for eldre» i bare tre kommuner: Oslo, Trondheim og Bærum (vernforeldre.no). Det har vært et krav fra blant annet Pensjonistforbundet at tilbud som «Vern for eldre» skal bygges ut og gjøres tilgjengelig over hele landet.

De siste årene har det vært satt et stort fokus på forebygging av vold og overgrep mot barn og kvinner, og nå er det på tide at fokuset også rettes mot vold og overgrep mot eldre.

Eldre personer utsettes for vold og overgrep i et mye større omfang enn vi hittil har hatt kunnskap om, og problematikken må få den oppmerksomhet den fortjener.

Man ser det ikke før man tror det!

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter.