I en høring er det viktig at dokumentene er lette å sette seg inn i. Når det gjelder campus rundt Gløshaugen er de 900 sidene derimot vanskelig tilgjengelig.
Planprogram for samlet campus i Trondheim er på høring til 4. mai. Et vesentlig prinsipp i plan- og bygningsloven er at folket og myndigheter skal involveres i utbyggingssaker. Men fungerer dette demokratiske prinsippet i praksis?
Trondheim kommune og campusprosjektet ved NTNU har laget et planprogram for campusutvikling rundt Gløshaugen, det vil si en plan for videre planlegging. Planprogrammet skal vise hvilke tomter de vurderer for videre regulering, og hvilke tema de må se på med lupe før de kan begynne å bygge.
Les også kronikken: Skal vi legge teknologi-utdanningen til Stavanger?
Det er allerede laget en stor mengde utredninger. Da er vi inne på et første tegn på demokratisk underskudd, altså en svakhet sammenlignet med demokratiske prinsipper. Ta en titt på Trondheim kommune eller NTNU web og vurder selv om du synes det er mulig å finne fram. Dokumenter som legges ut på høring skal gi alle interesserte mulighet til å gjøre seg opp en mening og komme med innspill til videre saksbehandling og til slutt politisk behandling.
LES OGSÅ DEBATTINNLEGGET: Jeg blir nesten skremt av NTNU-ansattes meninger
De aller fleste, inkludert våre politikere, bryr seg om hvordan byen vår utvikler seg, men har ikke kapasitet til å bruke uker på å sette seg inn i hver sak. Det er derfor viktig at dokumentene er lette å lese og forstå, at de er entydige og gir en grundig vurdering av aktuelle tema.
Det er et demokratisk problem om materialet som legges ut ikke gir leseren innblikk i hva som er de reelle utbyggingsalternativene og hva som er konsekvensene av utbygging. For eksempel hva som kan være konsekvensene for folket i byen dersom NTNU får bygge i Høyskoleparken eller andre utbyggere får bygge i andre parker?
Les også Adresseavisens mening: Samfundet trekker NTNU nærmere byen
Innholdet i planprogrammet og de to vedleggene med utredninger som er på høring henger ikke sammen, de mangler utredning av viktige tema. Dette ble etterlyst allerede da arbeidet startet i høst. Noen tomtealternativ er ikke belyst, og det anbefales utbyggingsalternativ som er helt i strid med Bygningsrådets vedtak fra 6. mars i år. Vi lurer på om NTNU her får drive «uopplyst enevelde» i byen vår? Trondheim kommune og NTNU har laget hver sine utredninger av de samme tema, men har ulike konklusjoner. De har gitt Høyskoleparken forskjellig verdi, og virkninger av utbygging i parken er også vurdert helt forskjellig. Tomtealternativene som vurderes er ulik i de to rapportene, og helt ulikt det alternativet som følger av politikernes vedtak i mars.
Mangelfulle utredninger kan i seg selv være avgjørende for om interessenter kan gi riktige innspill, og at politikerne skal kunne fatte vedtak på riktig grunnlag. De som leser materialet nøye vil se at flere av campusprosjektets vurderinger er direkte oppsiktsvekkende og lite objektive. Folkeaksjonen mener at parkens verdi og påvirkning er sterkt undervurdert i disse utredningene.
Lovens prinsipp om involvering betyr også at innspill og hvordan de er fulgt opp, skal komme fram i saken. De over 30 innspillene som kom til saken i fjor sommer er knapt oppsummert og forslag til viktige utredningstema. For eksempel er virkninger for landskapsbilde verken belyst eller fulgt opp.
Folkeaksjonen har erfart at for politikere, som skal bestemme til slutt, var det ikke mulig å systematisk sette seg inn i stoffet. Det må kunne kalles et reelt demokratisk underskudd. Høyskoleparken benyttes hele året. Bygging i Hestehagelunden vil stenge igjen parken mot sør og skyggelegge store deler av vestskråningen i parken store deler av vinteren. Når parken er åpen mot sør har en utsikt helt til Vassfjellet, og parken virker større enn den er.
Hestehagelunden er et vakkert parklandskap som er svært viktig for parkens attraktivitet. Likevel mangler helhetlig vurdering av tema som identitet, landskap, opplevelseskvaliteter og sol- og skyggevirkninger.
Les også: Kjære Gunnar Bovim, du må venne deg til å krysse Elgeseter gate
Vi mener det er et demokratisk underskudd i saken når så vesentlige tema ikke er belyst, slik at politikerne ikke er kjent med konsekvensene av de beslutningene de tar. En høringsrunde skal være en demokratisk prosess slik at alle interessenter kan komme med sine innspill før avgjørelsene fattes. Trondheim kommune har selv sagt at høringsmaterialet er for dårlig, at det må revideres og gjøres tydeligere og legges ut på ny høring. Folkeaksjonen støtter dette utspillet fullt og helt. Det er essensielt at en helhetlig prinsipplan med et veiledende program for offentlige rom (VPOR), og en komplett overordnet konsekvensvurdering legges ut på høring. Dette må skje før våre politikere bestemmer hvilket utbyggingskonsept NTNU skal jobbe videre med.
Et høringsinnspill trenger ikke være omfattende, det kan nok å skrive «Bevar hele Høyskoleparken!». Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken oppfordrer alle til å bruke demokratiet vi har ved å sende inn innspill i denne og andre saker. Det er bare ved å fortsette å bruke våre røster vi kan hindre demokratisk underskudd. Å lese de nærmere 900 sidene som saken består av, er på ingen måte nødvendig å lese for å gi innspill. Det er nok å si fra hva en mener om saken.