Danskene har innført en vindkraftpolitikk som sprer den økonomiske gevinsten og som prøver å minimere naturødeleggelser. Norge har mye å lære.
I de siste 50 årene har Norge blitt kjent som en oljenasjon. Men lenge før oljeeventyret begynte, var Norge en kraftnasjon. Det var tilgang til billig kraft som var utgangspunktet til noen av Norges viktigste indu-strier, som for eksempel aluminiumsmelting. Norge er fortsatt en vannkraftnasjon, og vannkraft står for rundt 98 prosent av vår kraftproduksjon. Men Norge har også Vest-Europas desiderte beste vindressurser.
Les også: Vindmøllene som ble et mareritt
Utbyggingen av vindkraft har ført til mye konflikt i Norge, som Adresseavisen har skildret i en rekke artikler den siste tiden. Men det er ikke gitt at utbygging av vindkraft må føre til konflikt. Danmark har klart å bygge ut nesten tre ganger så mye vindkraft som oss, og på et areal som er bare en brøkdel av det vi har til disposisjon. Det har vært forholdsvis lite konflikt og generelt stor oppslutning rundt oppbyggingen av vindkraft i Danmark. Det er ikke en tilfeldighet. Danskene har innført en vindkraftpolitikk som sprer den økonomiske gevinsten av vindkraft og som prøver å minimere naturødeleggelser. Norge har mye å lære.
Hva vi skal med vindkraft? Adresseavisen har nøye skildret konfliktpunktene rundt vindkraft. Men fordelene av vindkraftutbyggingen har ikke kommet like tydelig fram. Vi kan begynne med det åpenbare: Vindkraftverk produserer verdens viktigste råvare: strøm. Og vindkraftverk gjør det uten behov for brensel og uten utslipp av C02. Vindkraft har også blitt konkurransedyktig med andre strømkilder. Der man har gode vindressurser, kan vindkraft levere strøm med en total kostnad under det fra kull-, gass- og kjernekraftverk. Vindkraftindustrien vil klare seg i Norge selv uten subsidier.
Kan bli 26 vindparker i Trøndelag
På grunn av at vindkraftverk tar plass, bygges de hovedsakelig utenfor de store byene. På en beskjeden men viktig måte, vil vindkraftindustrien hjelpe å støtte opp distriktene. Vindkraft kan skape ekstra arbeidsplasser og føre til nye inntektskilder for både kommune og lokalt næringsliv. I en studie av vindkraftens betydning i landlige kommuner i USA, finner jeg at et stort vindkraftverk kan føre til en betydningsfull økning av innbyggerens lønninger.
Vindkraft er særlig gunstig i det norske kraftsystemet. Når Norge produserer mer strøm fra vindkraft så kan det ha to effekter. En er at vi eksporterer mer strøm til utlandet via utenlandske kabler. Dette fører til ekstra inntekt til staten som i dag eier samtlige utenlandske kabler via Statnett. Den andre er at prisen på strøm i Norge synker. Dette kommer vanlige norske strømkunder til gode, samtidig som den tradisjonelle kraftkrevende industrien i Norge drar nytte av dette.
Norges kraftsystem har også noen særtrekk som gjør vindkraft særlig gunstig her. Jeg har publisert forskning som viser hvordan vannkraften i Norge samspiller med vindkraft via det nordiske kraftmarkedet. Vannkraft, som er lett å regulere og kan lagre energi i form av vann i reservoarer, kan fungere som et massivt batteri. Jeg estimerte at omtrent 40 prosent av dansk vindkraft blir lagret midlertidig i norske vannkraft. Norge kjøpte billig dansk vindkraft og kunne selge det tilbake til markedet når prisene var høye. Det samme prinsippet gjelder vindkraft produsert i Norge. Et annet funn fra min forskning var at vindkraft kan føre til færre større prissjokk. Det er mest vind om vinteren her i Norge, akkurat når vi tradisjonelt sett har hatt de høyeste prisene.
Multinasjonale selskaper i kø for å kjøpe norsk vind
Til tross for fordelene med økt investering i vindkraft, så er vindkraftverk en stadig kilde til konflikt i Norge. Noe av innvendingene er overdrevet. Norge har mye ledig areal, og ikke all norsk natur er like mye verdt. Bygging av vei er på flere måter mer skadelig når det gjelder effekt på dyreliv, støynivå og endring av landskapet. Vindkraftutbygging fører også til reelle konflikter i de lokale samfunn. Men en forbedret vindkraftpolitikk kan løse mange av disse konfliktene. En av de store årsakene til konflikt er at de økonomiske fordelene og kostnadene er skeivt fordelt. Grunneierne tjener på investeringene, mens alle andre må spise ulempene i form av endret utsikt og støy. Vindkraft splitter kommuner mellom de på innsiden og de på utsiden.
En del av løsningen er å forene beskatningen av vindkraft med vannkraft. Vind er like mye en naturressurs som vannet er, og vindkraften burde betale den samme ressursskatten som vannkraftverk gjør. Dette vil føre til at vindkraft vil ytterlig bidra til å finansiere barnehager, eldreomsorg og andre kommunale tjenester der de blir bygget.
Men man kan gjøre enda mer. Når en vindpark blir bygget i Danmark, har den lokale befolkningen muligheten til å kjøpe seg inn i en viss prosentandel av prosjektet. Den lokale befolkningen kan få samme avkastning fra vindparken som de store utenlandske investorene får. I Danmark har man også en politikk som sier at når man tar i bruk naturområder til vindkraft, så skal utbyggeren ruste opp et tilsvarende område. Når en kommune får en vindpark, så blir en gammel industritomt til park, eller en ubrukt kai til kyststi. Disse tiltakene er viktig for å få alle til å føle at de tjener på vindkraftverket.
Vindkraft kan være en viktig industri i Norge, som støtter opp om distriktene, fører til lavere strømpriser, som hjelper kraftkrevende industri her hjemme og som fører til eksport av ren kraft til et Europa som kvitter seg med kull.
Det blir kanskje alltid en viss grad av konflikt rundt utbygging av vindkraft, men med riktig politikk så kan man gjøre vindkraft til noe som alle drar nytte av.