Det kribler i kropper her på Kalvskinnet. Det er ikke bare fordi det våres. Det er fordi at det svært snart fattes en viktig beslutning for byen vår.

I løpet av kort tid skal regjeringen bestemme hvordan NTNUs campusutbygging skal bli. I forslaget fra universitetet ligger bl.a. et senter for Kunst, arkitektur, og musikk («KAM-senteret») og et nybygg for NTNU Vitenskapsmuseet på Kalvskinnet.

Disse to viktige satsingene kan fort stå på kunnskapsministerens og regjeringens kuttliste.

Det vil i så fall være et stort tap både for Trondheim og for NTNU. Når man nå har ambi-sjoner om å bli europeisk kulturby vil disse to sentrene kunne være viktige fyrtårn, som vi sammen må sikre blir realisert.

Så vi er spente. Vi er spente på om vi nå endelig får muligheten til å utvikle museet vårt til det universitetsmuseet som Trondheim og Trøndelag fortjener.

Les også denne kronikken: Et nytt, kreativt kraftsentrum

I Bergen renoveres universitets-museet for 600-700 millioner. Tilsvarende beløp brukes på Naturhistorisk museum på Tøyen. De respektive universitetene har i tillegg bidratt med 60 – 90 millioner til utvikling av nye utstillinger. I Tromsø flytter universitetsmuseet inn til nytt sentrumsnært bygg, og i Oslo er arbeidet med nytt Vikingskips-hus på gang.

Med andre ord: De andre universitetsbyene er i gang. Skal de få dra ifra? Skal Trondheim være dårligst?

Skal Vitenskapsmuseet bare være en «oppbevaringsboks», slik Adresseavisen advarte mot for litt siden?

Vi håper ikke det.

Det spesielle med universitetsmuseene er at vi primært er forskningsinstitusjoner, men med et spesielt formidlingsansvar. NTNU er blant de fem universitetene som har et lovpålagt «særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger.»

Fikk du med deg denne gjestekommentaren: Ingen mobber broren min. Det han fortalte meg får meg ennå til å gråte

Vi forvalter verdifulle vitenskapelige samlinger som blir brukt i internasjonal forskning og regional kunnskapsproduk-sjon. Vi bidrar til å utdanne biologer og arkeologer med praktisk erfaring.

Når man samler biologiske objekter, og arkeologiske og kulturhistoriske gjenstander i ett par hundre år, fylles magasinene. Dette er også for en stor del sårbare gjenstander som trenger spesielle lokaler. Derfor er vitenskapelige magasiner langt mer enn vanlige lager.

Med et nybygg ønsker vi å vise fram mer av samlingene våre for publikum. Med om lag to millioner objekter, kommer vi ikke til å kunne vise fram alt. Ikke alt er interessant for publikum, heller. Med nye magasin-utstillinger, «visible storage», der publikum kan få økt tilgang til samlingene våre og innblikk i hvordan vi jobber, kan vi likevel vise mer.

Mer av hva da? For eksempel verdens nest største samling vikingsverd; arkeologiske funn fra de siste årene; unik kirkekunst; og pattedyr fra forrige århundre.

Opptatt av debatt? Les også: Nord-Trøndelag er dødt. Leve nordtrønderen!

NTNUs visjon «Kunnskap for en bedre verden» ligger vårt hjerte nært. Vi bidrar blant annet ved å formidle kunnskapen NTNU utvikler med allmennheten, og spesielt de unge. Dette ønsker vi å gjøre enda mer av. Vi vil øke stoltheten ved å fortelle historiene om de mange fantastiske oppdagelsene som er gjort på universitetet. Vi vil bidra til å friste unge til å søke realfag. Og vi vil vise fram den nyere kunnskapshistorien i Trondheim.

Vi vil også vise fram bredden av NTNUs forskning, spesielt innenfor helse, bærekraft, hav og energi.

Vår hovedmålgruppe er barn. Vi er den delen av NTNU som retter oss spesifikt mot disse små endringsagentene i forskningsformidlingen. Vi tar allerede mot tusenvis av barnehagebarn og skoleelever gjennom Skole-tjenesten vår. Enda flere er velkommen! Ambisjonen er å stimulere barns iboende nys-gjerrighet og å skape interesse for vitenskap og forskning. Slik sett kan man hevde at rekrutteringen til NTNU starter allerede hos oss.

Norges største lærerutdanning har nå flytta inn i nabolaget vårt på Kalvskinnet. Dette skaper noen fantastiske muligheter for samhandling. Vi har barna, de har de framtidige lærerne. Her ligger alt til rette for å utvikle innovative pedagogiske opplegg.

Nå har Trondheim kommune og NTNU signert en avtale om å være universitetskommune. Kanskje kan vi også samarbeide om pedagoger som jobber både i skolen og på museet? Vitenskapsmuseet er et «levende laboratorium» som kan utvikles enda videre.

Mer debatt: Hunden din tok et skikkelig tak på ryggen, og det ble en kamp på liv og død for hunden min

Vitenskapsmuseet har fått spektakulære vandreutstillinger til Norge, og Trondheim. Vi er NTNUs vindu mot byen, og den enheten der allmennheten i størst grad møter universitetet.

Mange husker den store kulturopplevelsen «Afghanistan – den gjemte historien», åpnet av den afghanske kulturministeren i 2012. De unike gullskattene trakk fulle hus hos Vitenskapsmuseet den sommeren.

Nå sist sommer satset vi enda større, med «BODY WORLDS Vital». Den ble årets «må se» i Trondheim, og over 50000 besøkte utstillingen.

Vi ønsker å tilby enda flere slike internasjonale opplevelser i Trondheim. Utfordringen er de gamle og utdaterte utstillings-lokalene. Det handler om noe så kjedelig som at vi har for trange og for lave lokaler. Vi har ikke store nok heiser, vi har ikke bra nok ventilasjon. Og vi ønsker ikke å ribbe hele museet for egne utstillinger for ofte. Da fratar vi publikum muligheten til å oppleve våre mer hjemlige gjenstander.

Et nybygg på Kalvskinnet vil være en lærings- og formidlingsarena for hele regionen. Trondheim kommune har vært svært tydelig på at det ønskes en satsing på Kalvskinnet. Det har også NTNUs ledelse. Nå håper vi regjeringen lytter.

Det kribler i magen av forventning. Vi håper vi venter på noe godt.

Hør våre kommentatorer og gjest John Arne Moen snakke om Trøndelag, Ap, Midtnytt-bråk og #metoo

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Kronikkforfatter: Arnstein Hellem er styreleder ved NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: privat
Krnoikkforfatter: Reidar Andersen er direktør ved NTNU Vitenskapsmuseet