Vær tidlig ute med kartlegging og planlegging for digitale muligheter som åpnes gjennom kommune- og regionreformene.

Som en konsekvens av kommune- og regionreformene, må trønderske kommuner kartlegge konsekvensene i sine IKT- systemer. Dette er arbeid som må forankres høyt både administrativt og politisk.

LES OGSÅ: Julegaven kommer i posten, utviklingsredaktør Ingeborg Volan

Som teknisk koordinator for kommune- og regionreformene jobber Kartverket mot både kommuner, statlige etater og private leverandører. Vi ser at behovet for informasjon er stort, og vi er der for å svare og hjelpe. Som forvalter av matrikkelen, det nasjonale eiendomsregisteret, har Kartverket fra tidlig av vært tett på de konsekvensene og utfordringene kommunesammenslåing skaper for digitale systemer.

Les også Tone Sofie Aglens kommentar: Dystert langtidsvarsel for kommunene

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor gitt Kartverket en slik rolle i kommune- og regionreformene:

«Ivareta rollen som teknisk koordinator av statlige etater om IKT-spørsmål i kommune- og regionreformen og være kontakt med faglig støtte for kommunene i forbindelse med endringer av kommunenummer og adressering som følge av kommune- og regionreformen.»

I vårt arbeid med kommune- og regionreformene har vi vært i kontakt med kommuner, statlige etater og private leverandører og vi ser både utfordringer og muligheter i sammenslåingsprosessene.

En av konsekvensene av reformene er at kommuner som involveres i reformene får nytt kommunenummer. Dette gjelder alle trønderske kommuner 1. januar 2018, når Trøndelag blir et samlet fylke. Kommune-Norge har rundt 600 IKT–systemer, hvor kommunenummer er koblingsnøkkel mot andre systemer. Det krever kartlegging i kommunene for å klargjøre kompleksiteten, for vet man egentlig hvor dypt kommunenummer sitter og i hvilke systemer? Kommunene i Trøndelag har blitt informert om dette, og er i gang med sitt arbeid ut fra utfordringsbildet med fylkessammenslåing.

Les også reportasjen: Hjemme hos en ordfører

For flere trønderske kommuner er dette bare en forsmak på arbeidet de må gjøre i årene framover, når de skal gjennom en kommunesammenslåing med virkning fra 1. januar 2020. En kommunesammenslåing fører til at man graver dypere inn fagsystemer. Man må forsikre seg om at ingen data i de enkelte kommuners fagsystemer går tapt når man skal slå disse sammen i et felles fagsystem. Der man da har felles verdi på nøkkeldata, må man skille de. Eksempler på det er felles adressenavn. For eksempel kan det ikke være to «Strandveien» i en fremtidig kommune. Et annet eksempel er gårdsnummer. Det kan ikke være to gårder med gårdsnummer 1 i en fremtidig kommune.

Kartverket følger opp kommuner som er i prosess. Det vi ser er at kommuner har ulikt fokus på hva de ønsker å hente ut av digitale gevinster i forbindelse med reformene. Dette fører videre til ulike prosesser, men alle er innenfor de ytre rammene som er lagt for reformarbeidet. Når to eller flere kommuner skal bli til en ny, vil man i stor grad oppleve at man må gjennom en anbuds/ anskaffelsesprosess på fagsystemer. Dette fordi man får stor økning i datavolum og brukere. Kartlegging av egne systemer, og avklaring av anskaffelsesprosedyre er en oppgave som kommunene bør starte med allerede nå!

Opptatt av debatt? Les: Det blir vel dyrt nok om ikke ytterligere 100 millioner skal svis av til midtstilte felt

Gjennom erfaring fra tidligere sammenslåinger er de nasjonale registereierne godt rustet for den teknologiske utfordringen. Det vil derimot for mange være utfordringer når det kommer til datamengde. Et eksempel som illustrerer dette er databasen for matrikkelen fikk 1.3 millioner endringer ved sammenslåingen i 2017. Vi stipulerer 13 millioner endringer i 2018 og 90 millioner i 2020. Kartverket og mange andre nasjonale registereiere har fullt fokus på dette nå i høst, og har lagt gjennomføringsplaner for nyttårshelgen slik at dette blir riktig til første virkedag i januar.

Nasjonale registre må være oppe og gå ved dag én – og det vil de være! Dette er avgjørende for at blant annet nødetatene kan komme fram til riktig adresse om ulykken skulle være ute. Da er det også viktig at kommuner og andre brukere av data gjør oppdateringer i sine systemer, slik at dataflyten mellom systemer ikke stopper opp. Dette er særs viktig på systemer som er kritiske i forbindelse med liv og helse!

Mer debatt: Våre barns framtid ofres for en kortsiktig politisk seier og Rema's bunnlinje

Kartverket gjennomfører en generalprøve slik at vi er sikker på at sammenslåingen i det nasjonale eiendoms- og adresseregisteret vil bli riktig nyttårshelgen, og vi får testet datamengden og tiden det tar. Som en støtte for kommuner og andre aktører som blir berørt av dette arbeidet har vi bygget opp ressurssider på nett, med en sjekkliste for dette arbeidet. Vi har også et dyktig kundesenter som sitter klar til svare på spørsmål rundt dette arbeidet.

Det vi i Kartverket ser er at det er flere som må ta inn over seg den kompleksiteten som følger med endringene i kommune- og fylke, på flere nivåer. Vårt hovedbudskap er at kommuner må starte kartleggingen av sine IKT – systemer tidlig, og at dette arbeidet forankres høyt både administrativt og politisk. Dersom det er kommuner i Trøndelag som ikke har startet med dette fram mot fylkessammenslåingen, haster det nå veldig!

Sammenslåing er en utmerket mulighet til å rydde i egne systemer, få oversikt over dagens situasjon og se på hvordan hverdagen kan forenkles og digitaliseres. Vær tidlig ute, så er tid og rom for nytenking stor. Se på dette som en mulighet for å ta ut digitale mergevinster i den nye kommunen!

For mer informasjon om reformene: www.kartverket.no/kommunereform

Hør våre kommentatorer og gjest Erling Moe snakke om Venstre-bråk, sykkelbråk og Nobel-bråk

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter