Vold og trusler i skolen er ingen privatsak

Nylig var det to alvorlige episoder ved to ungdomsskoler i Trondheim. Ved en skole ble en elev fratatt to kniver og ved en annen skole ble en lærer fysisk angrepet av en elev.

Det mangler ikke på løsningsforslag når vold og trusler i skolen diskuteres. Oslo Frp vil ha verstingklasser. Flere skoler i Oslo har allerede vektere til stede. Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag mener det er å gå for langt, men vi må erkjenne at vi har et problem, vi må ta det på alvor og unngå at lærerne blir stående alene med krenkelsene.

LES OGSÅ: Tallene som skremmer

Omtrent samtidig som det kom melding om voldsepisoder i trondheimsskolen, kom det melding om at flere ungdommer var pågrepet i Bodø på grunn av mistanke om planlagt skoleskyting ved en videregående skole. Oslo-skolen har fått mye oppmerksomhet nasjonalt den siste tiden. I slutten av september sa rektor på Stovner videregående skole til Dagsavisen at slåsskamper og uro hadde skapt et så dårlig arbeids- og læringsmiljø ved skolen, at han ikke lenger kunne tilby ansatte og elever et trygt og godt arbeidsmiljø. Og nå kommer det altså fram i lyset saker fra andre deler av landet. Dette er ikke et isolert Oslo-fenomen.

Vold i skolen anmeldes ikke

Problemet er størst i barneskolen viser en fersk undersøkelse (Respons analyse 2017). Undersøkelsen om vold og trusler blant lærere i grunnskolen ble gjennomført på oppdrag fra Utdanningsforbundet. 819 lærere svarte på undersøkelsen. Av disse sier 344 at de i løpet av de fem siste årene har vært utsatt for fysisk vold. Blant ungdomsskolelærerne er det langt færre som svarer at de har vært utsatt for fysisk vold. 19 prosent mot 51 prosent av barneskolelærerne. Undersøkelsen viser ingen store forskjeller mellom Oslo og resten av landet.

Elev tatt med to kniver etter trusler på skolen

Å bli utsatt for vold og trusler oppleves av mange lærere som veldig vanskelig – både fordi en mister kontroll og fordi det fysisk og psykisk er svært krevende.

Halvparten av alle lærere i barneskolen forteller at de utsettes for vold og trusler. Men lærerne forteller også om et annet problem – når de vil snakke om det de opplever, møter de taushet.

Høyskolelektor Børge Skåland har utført en studie (NTNU 2016) der det ble gjort dybdeintervjuer av lærere som hadde opplevd trusler eller fysisk vold fra elever. Trusler av typen «-stryker du meg, så havner du på sykehus», og slag med jernrør, spark i tinningen og mot ribben, er noen av hendelsene lærerne kunne fortelle om. Skåland fant dessuten at når slike ting skjer, er det tabu å snakke om det til rektor og kollegaer. På skolen legges det lokk på hendelsene, og lærerne må finne hjelp utenfor skolen når de har opplevd krenkende adferd fra elever. Kanskje skyldes dette at rektorer og ansatte er bekymret for skolens rykte. Ifølge Skåland har fastlege eller lovkyndige personer som politi eller advokat vært de som har støttet mest.

LES OGSÅ: Adresseavisen har skrevet om to ulike tilfeller av alvorlige voldsepisoder ved skoler i Trondheim

Det Skåland peker på er kanskje den største hindringen for å for å få slutt på vold og trusler i skolen. Han sier det ligger i læreryrket at du skal ha kontroll i skolehverdagen. Dine problemer i klassen er en privatsak. Lærere som bryter med denne normen, opplever avvisning i stedet for støtte, og de opplever at de blir sett på som inkompetent av kollegiet og rektor.

Dersom ansatte blir utsatt for vold eller trakassering er det et arbeidsmiljøproblem, ikke en privatsak. Slike hendelser angår alle som arbeider i skolen. Den enkelte lærer skal ikke stå alene med problemene, og ingen skal være redd for å gå på jobb. Tillitsvalgte og verneombud skal bistå og støtte den det gjelder, men vold og trakassering er først og fremst arbeidsgivers ansvar. Dette må være en del av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS). Det forebyggende arbeidet skal gjøres i samarbeid mellom rektor, arbeidstakerne og deres representanter. Arbeidsmiljøutvalget og skolemiljøutvalget bør også trekkes inn.

I det forebyggende arbeidet må skolen komme fram til felles holdninger til hva som er akseptabel adferd hos elevene. Her er det er spesielt viktig med et godt samarbeid mellom skolen og hjemmet. Elever og foresatte må trekkes aktivt inn i det forebyggende arbeidet. Utgangspunktet skal være nulltoleranse mot vold og trakassering.

De fleste skoler har prosedyrer for hva som skal gjøres i en voldssituasjon. Spørsmålet er heller om ansatte kjenner innholdet og er trygg på hvordan de skal reagere når voldsepisoder oppstår. Bør ansatte få opplæring i hvordan de skal håndtere utfordrende elever og takle volds- og trusselsituasjoner? Brannøvelser er rutine ved alle skoler. Hvor ofte øver skoleansatte på voldssituasjoner? Hvordan skal lærere og andre ansatte følge opp elever med adferdsproblemer? Hvem følger opp elever som blir vist bort fra skolen etter voldsepisoder?

Ingen barn har et ønske om å være voldelige. Vold er et uttrykk for noe annet. Vi skal aldri gi opp en eneste elev. De skal ikke samles i egne klasser, slik Frps Christian Tybring-Gjedde har foreslått. Da har vi feilet som skole og som samfunn. Men vi må sørge for at skolen er rustet for å møte hver elev ut fra elevens behov. Skal vi lykkes må vi erkjenne at elevenes behov øker i kompleksitet. Klassemiljøene har blitt mer sammensatt og krevende. Forebygging gjennom å ha mange nok lærere og andre fagpersoner på jobb, og sørge for at disse har nødvendig opplæring i å møte vold og trusler, er beste medisin. Ikke brannslukking ved hjelp fra politi og vektere i skolegården.