Tillit skapes gjennom korrekt håndtering av reglene om taushetsplikt.

«Alle ansatte har taushetsplikt i vår kommune»- dette er et sitat fra en leder som har ansvar for en forebyggende helsetjeneste for gravide, barn og unge i en kommune i Sør-Trøndelag.

Ja, alle som jobber i offentlige virksomheter – også de som jobber med gravide, barn og ungdom som den målgruppen denne kronikken ønsker å sette søkelyset på – har taushetsplikt. Både barnehageansatte, ansatte i skoler, barnevern, fastleger, Nav, helsestasjoner og skolehelsetjenesten med flere har taushetsplikt.

Les også: Leder får refs for journalsnoking

Å samarbeide til beste for pasienter, i dette tilfelle gravide, barn og ungdom er ofte nødvendig også i de forebyggende helsetjenestene som helsestasjoner og skolehelsetjeneste representerer. Samarbeid stiller store krav til kunnskap om lovverket fra både øverste kommunale ledelse, og de som jobber sammen om barna og deres foreldre. Innhentes det samtykke fra den gravide, barnet eller ungdommen om hva det skal samarbeides om så er det god praksis. Innhenting av samtykke skal være dokumentert i journal.

Stortinget har bestemt at helsepersonell har et særskilt ansvar gjennom den profesjonsbaserte taushetsplikten som gjelder for kun helsepersonell og som er hjemlet i helsepersonelloven § 21. Alt helsepersonell som yter helsehjelp har taushetsplikt etter denne bestemmelsen, enten det skjer i offentlig eller i privat virksomhet. Helsepersonell har også plikt til å dokumentere det de gjør i en journal. Taushetsplikten innebærer at helsepersonell har et særskilt ansvar i å beskytte pasientopplysninger.

Helsepersonellets taushetsplikt skiller seg ut fra den taushetsplikten som de ansatte som jobber i skoler, barnehager, Nav og barnevern har, hvor det er andre lovkrav som gjelder. Når andre yrkesgrupper som ikke er helsepersonell yter helsehjelp, er også de underlagt helsepersonellovens bestemmelser om taushetsplikt.

Les også: Kan de på sykehuset fritt snakke med min kone om min helsetilstand?

Fylkesmannen hører til tider at helsepersonell er vanskelige samarbeidsparter fordi de ikke vil utveksle informasjon om gravide, barn og ungdom til andre. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at helsepersonellets taushetsplikt innebærer at heller ikke helsepersonell fritt kan diskutere barn og ungdom seg imellom. Det er viktig at det både hos ledere og ansatte i kommunen finnes kunnskap om at det er vesentlige forskjeller mellom den tjenestebaserte taushetsplikten og den profesjonsbaserte taushetsplikten.

Et vesentlig moment i helsepersonellets taushetsplikt er at de kan miste sin autorisasjon hvis de bryter taushetsplikten. Pedagoger, sosionomer, barnevernspedagoger eller andre faggrupper har ikke som en del av sin fagutdannelse autorisasjon tilsvarende helsepersonell.

Det å respektere gravide, barn og ungdoms integritet er en grunnleggende norm ved all helsehjelp, også den forebyggende. Dette betyr at en aldri skal oppleve at noen sprer opplysninger om personlige og helsemessige forhold. Både barn, ungdom og voksne skal føle seg trygg på at når de innkalles eller oppsøkes av helsetjenester, så skal en være sikker på at en kan gi private opplysninger som en kanskje ikke ønsker å formidle i andre sammenhenger. Uten en slik tillit begrenses muligheten for å gi forsvarlige helsetjenester.

Opptatt av debatt? Les også: Trondheim kommune vil kvitte seg med kritiske røster og bedriver fryktkultur

Et viktig unntak fra taushetsplikten er helsepersonelloven § 33, som gir den som yter helsehjelp plikt til å varsle barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.

Taushetsplikt som tema, og hvorfor dette er viktig bør regelmessig settes på agendaen, både for ledere og ansatte. Dette er et klart kommune og lederansvar. I tillegg må alle ansatte som jobber i en helsetjeneste ha kunnskap om hvilke krav som ligger i lovverket det jobbes under.

Ofte kan det være på sin plass å sette seg selv inn i situasjonen som pasient og tenke gjennom eksempelvis hvordan tilliten til en selv og kollegaer ville kunne påvirkes hvis en fritt kunne utveksle personsensitive opplysninger.

Mer debatt: Vis meg de som frivillig arbeider et kvarter kortere her og der, for så å måtte jobbe på lørdager

Samarbeid er noe Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er opptatt av, og anser som nødvendig når det gjelder å komme tidlig inn og fange opp utsatte familier med barn og unge. Vår kunnskap som tilsynsmyndighet er at når det foreligger en bevissthet om regelverket for de ulike taushetspliktbestemmelsene, er ikke taushetsplikten til hinder for samarbeid. Snarere tvert imot handler det om det å ha gode rutiner for innhenting av samtykke. Dette er etter vår erfaring det eneste unntaket fra taushetsplikten som både opprettholder og kanskje styrker tilliten mellom de ansatte og de som får hjelpen.

Vår oppfordring er at det som en del av kvalitetssikringen i helsetjenesten er nødvendig med stadige gjennomganger og god styring av rolleforståelse, kompetanse og ansvar. Særlig gjelder dette på «sårbare» områder som det taushetsplikten representerer. Dette for å sikre gode forsvarlige forebyggende helsetjenester til gravide, barn og ungdommer.

Vi minner om at personvernet er stadig viktigere i samfunnet vårt, og i helsetjenester som denne kronikken har satt søkelyset på.

Hør våre kommentatorer snakke om statsbudsjettet, Trond Giske, Snømannen og sykkelbyen Trondheim

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter