I dag markeres verdensdagen for psykisk helse, og i den forbindelse må det store samfunnsproblemet selvmord settes på dagsorden.

For tre år siden tok faren min livet sitt. Snille, morsomme pappa ble brått syk, og det som ikke skulle skje skjedde. Det er en hendelse som har satt dype spor og etterlatt store spørsmål.

Hvordan kunne dette skje? Kunne vi ha gjort noe annerledes? Hvorfor, hvorfor, hvorfor?

Dessverre er ikke jeg og min familie alene om å kjenne på denne type sorg, og vår historie er ikke unik. I Norge er det ifølge Folkehelseinstituttet mellom 500 og 600 mennesker som tar livet sitt hvert år. Av disse er det mange unge voksne.

Les også Tone Sofie Aglens kommentar: Når barna våre sliter

I tillegg til de over 500 menneskene som dør i selvmord hvert år, er det over 4000 til 6000 selvmordsforsøk. Disse tallene er skremmende høye, og det er altfor mange mennesker. Mennesker som fremdeles skulle ha vært her, mennesker som sliter, og flere tusen etterlatte.

Tallene viser at selvmord ikke bare må være i fokus på verdensdagen, men også i hverdagen. Selvmord er et stort samfunnsproblem, men det er dessverre tabubelagt. Mange vet ikke hvordan de skal nærme seg temaet, og heller ikke politikerne snakker nok om problematikken. Dette fører til at selvmord ikke får nok oppmerksomhet.

Les også: Slik snakker du med barn og unge om problemene

Selv om man skal være varsom i møte med fenomenet, må temaet snakkes om, og kunnskapen om selvmord og selvmordsforebygging må allmenngjøres. Slik kan flere tørre å nærme seg temaet, og vite mer om hvordan de skal støtte venner, kjæreste, bekjente og familie som sliter eller er etterlatt. Ikke minst må vi snakke sammen om det vanskelige, og gå inn for å se andre, bry oss, og ta vare på hverandre.

Selvmordsforebygging i form av mer åpenhet kan ha positiv effekt, spesielt åpenhet om psykisk helse. Årsakene bak selvmord er mange og sammensatt, men man vet at dårlig psykisk helse ofte kommer med risiko for selvmord.

Vår generasjon er flinkere på åpenhet enn foreldregenerasjonen, og mange benytter seg av tilbud som psykolog og helsesøster i regi av studentsamskipnaden. Dette er flott, men med tanke på selvmordsstatistikken må temaet allmenngjøres enda mer.

Få med deg denne bildeserien: Sjekk hva folk skriver på veggene (usensurert)

Selvmord er den vanligste dødsårsaken blant unge i Norden, og studenter har dårligere psykisk helse enn resten av befolkningen. Hva kan være grunnen til dette? Som student er du i en krevende livssituasjon, hvor du må klare deg selv og møte forventninger fra alle kanter. Du skal mestre økonomien, studiet, det sosiale, og frivillige verv. Det kan til tider virke som om man lever i et konstant press, og i noen tilfeller kan dette føre til et dypt mørke man ikke kommer seg ut av.

Et av disse tilfellene fikk jeg kjennskap til i 2015. Jeg var på samling med Unge Leve, landsforeningen for unge etterlatte ved selvmord, og ble kjent med to jenter som hadde mistet bror og kjæreste i selvmord. Vedkommende hadde et og et halvt år igjen av medisinstudiet, hadde toppkarakterer, og var godt likt av alle. I løpet av en kort periode ble han dypt deprimert, men før de nærmeste rakk å skaffe hjelp, var det for sent. Han som hadde hele livet foran seg og en lys framtid i vente ble bare 24 år gammel. Historier som denne bringer fram mange spørsmål, hovedsakelig spørsmålet om hvordan dette kunne skje.

Opptatt av debatt? Les også: Vi er alltid til stede når det er kamp på Lerkendal

Mer debatt: I motsetning til i tv-serien, hadde jeg en litt utradisjonell måte å komme ut av skapet på

En ting er klart: Dette kan ikke og skal ikke skje. Samfunnet må opplyses om hvordan utfordringen knyttet til selvmord skal møtes, og flere konkrete tiltak må på plass. I de største partienes program fokuseres det på psykisk helse, men selvmord er sjelden eller aldri nevnt. Selv om handlingsplaner og nasjonale retningslinjer innenfor helsevesenet er igangsatt, må temaet gis enda mer oppmerksomhet.

Når tallene holdes stabilt høye, er det tydelig at mer aktiv selvmordsforebygging må til, for å hindre at det som ikke skal skje, skjer. Selvmord er et tema det må snakkes om og settes på dagsorden. Ikke bare i dag, men til enhver tid.

Teksten ble først publisert i Under Dusken (dusken.no) på verdensdagen for forebygging av selvmord 10. september i år.

Hør våre kommentatorer snakke om situasjonen etter valget, Oslo-pressens DAB-fortvilelse og regjeringens nikab-forslag

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter