Med hver beitesesong følger overskriftene: Lystmorderen kommer, bjørn massakrerte sauer, drapsulven på ferde, ulveterror. Debatten gir assosiasjoner til middelalderen, da dyr måtte forsvare seg i retten.
Avisene kappes om å ha de mest useriøse og fordummende overskriftene om rovdyr. Men det er en lokalavis som hittil i år har klart å overgå alt med redaktørens egne ord: «En sadist på frifot» stod det på lederplass i Aura-Avis i juni 2017. Det var ikke en kriminalsak avisens redaktør siktet til, men noe som burde ha vært et helt vanlig dyr i norsk natur - ulven.
For det første: Drap og sadist-iske handlinger utføres kun av mennesker – ikke dyr. Den klassiske definisjonen på en sadist er et menneske som opplever lyst eller tilfredsstillelse ved å ydmyke eller undertrykke andre mennesker eller å påføre dem smerte. Denne nytelsen av lidelsen hos den andre er et typisk trekk ved narsissistiske og psykopatiske personligheter. Sadistiske handlinger har så langt kun vist seg utført av en eneste art i hele dyreriket – nemlig homo sapiens (som ironisk nok har gitt seg selv navnet den kloke apen). Et rovdyr som dreper et bytte for å skaffe seg mat gjør ikke noe mer «galt» enn et menneske som går i butikken og kjøper seg kjøttdeig. Begge utfører en handling for å skaffe seg mat, og begge utfører en handling som fører til at dyr dør.
- Bjørn rev sau 100 meter fra bolighus i Grong
Den store forskjellen er at rovdyret ikke vurderer konsekvensen av sine handlinger. Det klages ekstra mye om rovdyrene tar livet av bytter uten å spise dem. Å ta livet av dyr som ikke blir spist er også mennesket veldig gode på.
Det henger mange tusen tonn sauekjøtt på norske fryselagre som ikke blir kjøpt. Norturas prognoser tilsier at overskuddet av sau og lam kommer til å øke. I 2017 antar Nortura at det vil være nesten 2000 tonn for mye på markedet - i tillegg til et reguleringslager på 2800 tonn ved årsskiftet.
At en ulv kan ta livet av mange sauer uten å spise de, sier mer om sauen enn om ulven. Dette skjer svært sjelden blant ville, friske dyr. Det er tragisk at sau og rein dør på beite om sommeren, det synes vi alle. Men den aller største årsaken til alle «saue-drapene» er det ikke rovdyrene som står for.
Nedgang i antall registrerte bjørner i Norge - men i Nord-Trøndelag øker tallet
Hvert 10. lam dør på utmarksbeite i Norge. Tross svært få rovdyr dør flere lam på utmarksbeite i Vestfold og Agderfylkene enn i rovdyrfylkene Oppland og Buskerud. Det er et paradoks at selv om jerven er den som opptrer hyppigst som dødsårsak av de fire store, så er det ulven som får mest motstand blant næringsutøvere og flest overskrifter i avisene. Det er et farlig blindspor å tro at fjerning av ulv vil løse problemet med tap av beitedyr på utmarksbeite.
I middelalderen var det vanlig at dyr måtte svare for seg i retten. Griser ble dømt for drap og rotter kunne bli dømt til døden for å ha forsynt seg i kornlagrene. Dyrene fikk også for-svarere, og disse tok oppgaven svært alvorlig. Det sies at midd-elalderjuristen Bartholomé Chassaneux startet karrieren med å forsvare noen rotter i Autun i 1522. Rottene var anklaget for å ha ødelagt hveteåkrene, men unnlot å møte opp i retten. Dette ga rottene en enda strengere straff.
Den første dokumenterte rettssaken mot et dyr er fra 1266. Fenomenet oppstod i Nord-Frankrike, og spredde seg senere til andre europeiske land. Trodde virkelig folk i middelalderen at dyr kunne skille mellom rett og galt, og på den måten være ansvarlige for sine handlinger? Å føre dyr for retten ler heldigvis de fleste av i dag, men disse holdningene lever i beste velgående i Norge 2017. Dyr er drapsmenn og sadister, de er lystmordere og de må straffes og hevnes. Til og med vår statsminister Erna Solberg omtaler rødelista arter på denne måten. En liten trøst gir det å tenke på at folk flest er langt mer nyanserte. Vi forventer saklighet og kunnskapsbaserte debatter på de aller fleste andre arenaer i samfunnet vårt, men når det gjelder de store rovdyrene så har det blitt så grenseløst usaklig.
Vil ha bæsj fra rovdyr
Vi må heve debatten opp på et nivå hvor vi i alle fall er enige om en del grunnleggende prinsipper som er regulert gjennom vårt lovverk. Da kan vi nå mye lengre enn om vi snør ned i en meningsløs debatt uten grunnlag i virkeligheten.
Noe av det mest bekymringsfulle i dagens rovdyrdebatt er at det viser en total fremmedgjøringen for naturlige prosesser. Mennesket har fjernet seg mer og mer fra naturen fra en tilstand hvor hver og en av oss var fullstendig avhengig av den til daglig, til vår tids moderne levevis. Vi har plassert oss med den største selvfølge som organisator i naturen. Vi er dyrisk besatt av å forvalte naturen, men ser ikke ut til å forstå rekkeviddene av våre handlinger. De fire store rovdyrartene vi har i Norge hører til i vår nordiske fauna. Skuddpremieordninger som vi for lengst har tatt avstand fra skapte en dramatisk situasjon hvor rovdyrbestandene nesten ble utryddet. Når situasjonen nå er slik at Norge som nasjon forsøker å bygge opp igjen levedyktige bestander av de store rovdyrene, så må fakta og en fornuftsbasert forvaltning få styre skuta.
Tolv ulvevalper født i Hedmark
Store rovdyr er bra for naturen, der har de en viktige rolle øverst i næringskjeden. Uten rovdyr har vi ikke intakte økosystemer, sier de fleste fagfolk.
Nå maner vi til saklighet i rovdyrdebatten! Mijøpartiet De Grønne (MDG) er det eneste partiet som tar til orde for at forvaltning av sårbar natur og truede arter skal være kunnskapsbasert, ikke interessestyrt.