I Adresseavisen 21. juni skriver kommentator Morten Langfeldt Dahlback at både forskere og myndigheter må bidra mer enn i dag til fornyelse av offentlig sektor hvis vi skal bevare velferdsstaten. Det har han helt rett i.
Det er derfor gledelig at statsråd Torbjørn Røe Isaksen i forarbeidet til revisjon av langtidsplan for Norges forskningsråd understreker dette i sin bestilling til universitetene:
«Siden den første langtidsplanen ble lagt frem, er omstillingsutfordringen i både privat og offentlig sektor blitt enda tydeligere. Forskning og innovasjon er avgjørende for at vi skal greie å gjennomføre omstillingen på en god måte, og langtidsplanen må bidra til dette».
Denne utfordringen hilser NTNU velkommen og vil foreslå opptrapping av eksisterende virkemidler. Blant disse er programmet «Forkommune», som gjennom ny kunnskap og bedre kobling mellom kommunesektor, forskningsmiljøer og andre kunnskapsaktører, skal gjøre kommunesektoren bedre i stand til å møte nåværende og framtidig behov.
Les kommentaren til Adresseavisens Morten Langfeldt Dahlback her: Velferdsstaten trenger NTNU
Dette er et brukerstyrt innovasjonsprogram som skal utløse innovasjon i kommunesektoren, og ved hjelp av forskning styrke kommunenes innovasjonskapasitet og innovasjonsevne.
NTNU skal bidra til
• konkrete innovasjoner og utvikling av nye løsninger
• utvikling av kunnskapssystemet for læring og innovasjon i kommunene
• kunnskap om betingelser for innovasjon i kommunene
Trondheim kommune har vært med å utvikle «Forkommune», og har allerede søknader inne.
NTNU vil også bidra til økt bruk av ordningen med PhD i offentlig sektor.
Målet er økt langsiktig og relevant kompetansebygging og forskningsinnsats i offentlige virksomheter, økt forskerrekruttering i offentlig sektor og økt samspill mellom akademia og offentlig sektor som gir relevant og anvendbar kunnskap for offentlige aktører og deres brukere.
Les også: Men trønderen var ikke treg
I mange år har NTNU og Trondheim kommune samarbeidet godt om forskning og utvikling, spesielt innen helse og velferd. Universitetsskolene som startet i august 2015, er godt eksempel. NTNU, Charlottenlund ungdomsskole og Charlottenlund videregående skole driver forskning og utviklingsarbeid med mål om en framtidsrettet lærerutdanning og best mulig læring for elevene.
Kunnskap om hvordan man kan styrke elevenes motivasjon og læring, søkelys på skolens evne til utvikling, og heving av lærernes kompetanse er sentrale aspekter. Et av målene er å skape rom for utprøving av nyskapende undervisning innenfor trygge rammer.
Tilsvarende samarbeid har vi mellom St. Olavs Hospital, kommunen og NTNU med praksisnær og praksisrelevant utdanning og forskning. Relevans i både utdanning og forskning har målsetting om økt kvalitet og effektivitet innen sektoren.
Få også med deg Anna Lians kommentar med verdens korteste språkkurs
Kommunen og NTNU ønsker å utvide dette samarbeidet til alle kommunens sektorer. Et godt utgangspunkt er satsingen «smart cities» som inkluderer problemstillinger bl.a. knyttet til transport, miljø og energi. Også næringsliv som ønsker å prøve ut nye løsninger kan delta.
Vi vil kunne bruke dette samarbeidet i utdanningen, slik at flere studenter kan jobbe med relevante problemer og utfordringer fra både offentlig og privat sektor i sine master- og bachelor-oppgaver. Dette vil gjøre studentenes kompetanse mer relevant for arbeidslivet. I tillegg til å utvikle Trondheim og Trøndelag som «et levende laboratorium», vil vi kunne samarbeide med andre byer og næringsliv nasjonalt og internasjonalt for å overføre kunnskap og kompetanse begge veier. Det gjøres mye spennende internasjonalt som vi kan gjenbruke her i Norge for å øke innovasjonstakten og omstilling i offentlig sektor.
Opptatt av debatt? Les også: «Vær stille. Hvis jeg hører deg snakke i telefonen skal jeg kaste deg av bussen»
Vi lykkes i Trøndelag. I en årlig kåring rangeres 220 regioner fra 25 land i Europa. Trøndelag havner helt i toppen, som Europas 16. mest innovative region. Kåringen ble utført av EU-Kommisjonens Regional Innovation Scoreboard (RIS), og baserer seg på 18 kriterier innen blant annet utdanning, forskning, små og mellomstore bedrifter, patenter og produksjon.
Vi kan likevel alltid bli bedre. I årene som kommer, vil behovet for mer effektive løsninger både i offentlig og privat sektor bli økende.
Å løse utfordringene og behovet for innovasjon og omstilling er en kontinuerlig forbedring- og effektiviseringsprosess der evnen til å ta i bruk ny teknologi, metoder og samarbeidsformer er avgjørende for å lykkes.
Det tar tid før den enkelte bruker opplever virkning av et tiltak. Myndighetene må tenke langsiktig i finansiering av kompetanse og kunnskap, samtidig som både akademia, offentlig og privat sektor må bli enda bedre i å omsette kunnskapen til praktisk nytte for samfunnet.
Mer debatt: Et varsko til foreldre! Ta ansvar for barna
Det bør fra myndighetenes side i økende grad finansielt legges til rette for å kunne eksperimentere og å ta større risiko i forskning- og innovasjonsprosjekter, slik at helt nye løsninger kan utvikles i stedet for «bare» inkrementell forbedring av gamle.
Trondheim kommune har satt i gang det som kanskje er tidenes lederutviklingsprosjekt i offentlig sektor; innovasjonsledelse, der NTNU er en av samarbeidspartnerne. Trondheim har også en ambisjon om bli landets første universitetskommune.
NTNUs ambisjon er å produsere kunnskap for en bedre verden og dette inkluderer tett samarbeid med offentlig sektor der vi i samarbeid omsetter kunnskapen fra forskningen til praktiske innovasjoner som bidrar til å løse utfordringene vi star overfor.
Hør våre kommentatorer snakke om sommerferie, Starmus, Midbyen og valgkampen