Ost er ost, sier de i Jarlsbergreklamen, men mener det ikke. Er så smerte smerte, eller bør akutt smerte og langvarig smerte håndteres forskjellig?

Får du akutt vondt i skulderen etter mange timer med maling av huset, er det et signal om at du kanskje bør roe ned litt på denne aktiviteten. Ro, eventuelt medisiner og/eller fysikalsk behandling er tiltak som gjør at det skadde området tilheles og du hindrer ytterligere skadeutvikling. En slik akutt smertetilstand er sjelden et behandlingsmessig problem og tiltak som søker å gjenopprette funksjon fungerer normalt godt.

Studier viser at mellom 24–30 prosent av den norske befolkningen oppgir at de lider av smerter som har vart over 3–6 måneder. Muskel-skjelettlidelser, der smerter er hovedproblemet, er den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd.

Les også: Sykepleierne er bekymret, slitne og frustrerte

Tiltak som hadde vært fornuftige ved en akutt smertetilstand, fungerer dårligere når du har hatt plagen i lengre tid. Mens akutte smerter har en kjent funksjon gjennom å varsle om fare for å ødelegge vevet, har langvarig smerte ingen slik kjent funksjon. Hvis du har hatt vondt i ryggen din i mange måneder, og det ikke er noen underliggende alvorlig tilstand, er det som oftest ingen vits i å prøve å unngå at det gjør vondt. Det vil ofte heller virke negativt.

Les også: På en avdeling med 13 senger vil 15 minutters rapporttid gi cirka ett minutt per pasient

Ved en langvarig smertetilstand blir gjerne området for smerteopplevelse mer følsomt, selv lette berøringer kan gi smerte, smerteområdet kan bli større og spre seg, terskelen for smerteopplevelse blir ofte lavere og samsvaret mellom vevsskade og smerteopplevelse blir dårligere. Smerteopplevelsen din influeres også av en rekke ulike faktorer som genetiske forhold, livshistorie, helsetilstand, mental tilstand samt sosial og følelsesmessig tilstand.

De siste årenes kunnskap om smertens nevrobiologi har gitt en langt større forståelse av smerteopplevelsens kompleksitet og har bidratt til å viske ut det kunstige skillet mellom kropp og sjel. Selv om vi ikke alltid kan gi en god forklaring på alle årsaksmekanismene er smerten alltid reell for den som opplever den. De langvarige smertetilstandene kan illustreres som et bølgende forløp over tid med bedre og dårligere perioder i motsetning til akutte tilstander som gjerne har et forløp i form av én bølge. Kommer du som behandler inn i bedringsfasen av en akutt smertetilstand, som etter smerter i skulderen etter husmaling, vil du av pasientene kunne oppfattes som «mirakeldoktor» selv om tilstanden allikevel hadde gått over av seg selv. Litt flåsete kan man si at en akutt smertetilstand i ryggen går over etter 14 dager uten behandling og to uker med behandling.

Opptatt av debatt? Les også: Må betale over 1000 kr mer hver måned for noe vi egentlig ikke trenger

Det er nødvendigvis ikke årsakssammenheng mellom tiltak og opplevd bedring selv om de er nær hverandre i tid. Det derfor stor grunn til ydmykhet når det gjelder å forvalte kunnskapen om akutt og langvarig smerte i klinisk praksis. Allikevel ser vi svært ofte at langvarige smerte- og symptomlidelser behandles som om de skulle være akutte.

En behandler med optimistisk tilnærming og en «kvikk-fiks» løsning i sikte kan nok gi deg som har slitt med smerter i lang tid en midlertidig opplevelse av bedring. Ofte kommer smertene, usikkerheten og motløsheten tilbake. Hva gjør du da? En ny tur til behandleren som lovte «kvikk-fiks»? Ber om nye utredninger, undersøkelser og henvisninger fra fastlegen? Oppsøker nye behandlere som lover «det nyeste nye innen kvikk-fiks»?

Mer debatt: Mora er sammen med en mann som er storrøyker. Han røyker inne, uten hensyn til min datter

Overbehandling er en langt større trussel mot folkehelsa enn underbehandling i vårt land, sier professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø, Helge Førde. En pasient av oss fortalte at hun hadde brukt over 50.000 kroner på et behandlingsopplegg for sin vonde rygg. Hun hadde deltatt på et opplegg i regi av en privat klinikk hvor fysioterapeut, kiropraktor og akupunktør hadde bidratt med det de kalte en tverrfaglig behandlingstilnærming. Manipulasjon, massasje og nåler minimum to ganger pr. uke over ni måneder hadde ikke gitt ønsket effekt. Tilstanden var uforandret og hun slet fortsatt med smerter, slitenhet og usikkerhet for hvordan hun skulle klare å leve med sin vonde rygg og ikke minst hadde hun bekymringer for hvordan hun skulle klare avbetalingene på lånet hun hadde tatt opp for å dekke behandlingsutgiftene.

Det er et rikt utvalg av offentlige og private behandlingstilbud for alle som ønsker å bli kvitt smertene sine. For oss som er aktører i primærhelsetjenesten i Norge hviler det et ekstra ansvar om kunnskapsbasert edruelighet. Å kommunisere at smertene og plagene dine ikke kan behandles bort i en fei, at smerte ikke nødvendigvis betyr at noe er farlig og at du kanskje må finne deg i å leve med disse smertene i overskuelig framtid kan virke brutalt og mindre sexy enn å invitere deg inn i «mirakelmedisinens hus» hvor drivkreftene ofte kan være mer økonomisk enn vitenskapelig og etisk motiverte.

Se også denne tv-duellen: Hvor i Trøndelag finner vi det viktigste historiske stedet?

Hvert enkelt menneske er unikt, har sine gener, sin livshistorie, sin kropp, sin hverdag og sin forståelse av årsakssammenhenger. Smerteopplevelsen er subjektiv og påvirkes av biologiske, psykologiske og samfunnsmessige faktorer. Konsekvensen av å leve med smerter trenger ikke å bety at du må slutte i jobben og at livet vil bli håpløst.

Selv om det sjelden er noen enkel løsning på de langvarige smertene så kan individuelt tilpassede råd, veiledning, fysisk aktivitet og behandling gi bedre funksjonsevne og større mestringstro.

Dette må vi som fastleger og fysioterapeuter i primærhelsetjenesten samarbeide tett med hverandre og våre pasienter om.

Hør våre kommentatorer og gjest Marvin Wiseth snakke om britisk valg, jordbruksoppgjøret og kulturkrangel

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter