FN har vedtatt 17 arbeidsmål for en bærekraftig utvikling. Et av målene er å stanse tap av arter.

God kunnskap om natur er en forutsetning for å ta vare på arter og naturtyper. Den 5. juni er etablert av FN som «Verdens miljødag» og dagen blir markert av tusenvis av mennesker verden rundt, hvert år.

Her i Trondheim samarbeider flere offentlige etater og frivillige organisasjoner om en markering av dagen. Neste uke samles bl.a. mer enn 1000 barn fra barnehager og skoler i Iladalen, for å lære om natur og miljø på et av årets arrangementer.

Det er viktig at mange deltar og engasjerer seg, for å sikre at de neste generasjonene skal få en mulighet til oppleve naturens mangfold. Også i Sør-Trøndelag lever det arter som står i fare for å bli utryddet. Vi er inne i den sjette utryddelsen av arter i jordas historie. Arter dør ut i et katastrofalt omfang.

Denne gang står mennesket bak. Oversikten over hvilke arter som står i fare for å dø ut på jorda, er på den globale rødlista utarbeidet av den internasjonale naturvernunionen (IUCN).

Adresseavisen mener: Hestehandel for grønn kommunepolitikk

Visste du at flere av disse artene lever i Sør-Trøndelag? Åtte fugler og et pattedyr, som står på denne lite ettertraktede lista som trua, er påtruffet i Sør-Trøndelag de siste ti åra. Noen er sjeldne og har ikke fast tilhold, som taffeland, stormsvale, vierspurv og dverggås. Mens havelle, sjøorre, horndykker, lunde, og villrein er oftere å treffe på. Det er nettopp disse globalt trua artene vi i Sør-Trøndelag bør ha særlig omsorg for.

Norge har ansvar for å sikre den ville fjellreinen. Det er bare i Norge den finnes i Europa. Reinen er svært arealkrevende og sky. Disse egenskapene gjør den ekstra sårbar. De siste hundre årene med bit for bit-utbygging i fjellet, har samlet resultert i omfattende ødeleggelse av leveområdene.

Veier, jernbane, stier, og hytter, alle med tilhørende menneskelige forstyrrelser, har skapt barrierer som hindrer reinen i sine naturlige vandringer. Det har gitt tap av leveområder. Bit for bit-utbyggingen skjer dessverre fortsatt. Til og med i verneområder er menneskelige forstyrrelser en økende utfordring for reinen. Klimaendringer med varmere og fuktigere vær vil dessuten gi økt insektplage, dårligere vinterbeite og enda mindre leveområde for reinen.

Les også Tone Sofie Aglens kommentar: Plastikkhvalen

Alle disse utfordringene må vi sammen arbeide med for å sikre villreinen. Vi må rett og slett unngå å tilrettelegge for økt menneskelig aktivitet i viktige områder for rein. Samtidig må vi bevare områder hvor den kan få ro, i et langsiktig perspektiv.

Vi må også arbeide for å ivareta reinens vandringsveier mellom viktige områder, og lede menneskelig ferdsel bort fra uheldige og til ønskete områder. Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal og Holtålen er kommunene som har ansvar for villreinen i vårt fylke.

I Sør-Trøndelag lever det også ender som er globalt trua. 25-50 par havelle og 30-60 hekkende par sjøorre hekker i fylket. Men et mye større antall overvintrer. Bare i sjøområdet utenfor Midtsanden - Hommelvik i Malvik kommune, har det f.eks. blitt registrert opptil 950 haveller og 1000 sjøorrer på næringssøk om våren.

Artene er trua grunnet oljesøl, drukning i fiskegarn og predasjon. Fysisk ødeleggelse av og forstyrrelser i beiteområdene gir dessuten matmangel og dårlig kondisjon, med påfølgende dårlig ungeproduksjon. For ikke å gjøre det verre, må vi unngå forringelse av og forstyrrelse i raste- og beiteområder i sjøområder i Malvik, Hemne, Snill-fjord og Ørland kommuner - hvor de overvintrer.

I fjellområdene i Tydal, Oppdal, Midtre Gauldal og Holtålen kommuner, som er de viktigste hekkeområdene i fylket, bør vi ikke tilrettelegge for økt menneskelig aktivitet og forstyrrelser ved tjern hvor de hekker, og helst ikke sette fiskegarn.

Lunde, sjøpapegøya, hekker i vårt fylke kun på Halten i Frøya kommune. Her er det bare et hundretalls individer. Mindre tilgjengelig fisk av riktig størrelse ved hekkeområdene, har gitt dårlig ungeproduksjon. Men også drukning i fiskegarn og linefiske, oljesøl og villmink, har til sammen gjort at lunden er trua, ikke bare i Sør-Trøndlag.

Horndykkeren er registrert hekkende i 13 kommuner de siste 10 år, flest i Røros, Melhus og Malvik. På seinvinteren har, særlig sjøområdene Grandefjæra og Kråkvågsvaet i Ørland, Været i Bjugn og Neadeltaet i Selbu, et stort antall næringssøkende horndykkere. Forstyrrelser, endringer i vannstanden på hekkeplassene, og drukning i fiskegarn, har bidratt til at den er trua.

For å bedre dette må vi unngå å tilrettelegge for økt menneskelig aktivitet og forstyrrelser, samt minimere bruk av fiskegarn i vann og tjern, der horndykkeren hekker.

Heldigvis er det mange som bryr seg om naturen, og det er også økende interesse for natur- og biologifaget både i videregående skole og på universitetene. Med en felles innsats kan vi kanskje også snu den uheldige utviklingen med utryddelse av arter som skjer i raskt tempo.

En kan ikke gjøre alt, men hvis mange gjør en innsats, er muligheten større for å lykkes. Mange hensyn og tiltak i riktig retning vil til sammen gi en god effekt for våre globalt trua arter.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter