Innovasjonssenter krever samspill med teknologi og forskning.
I Adresseavisen den 16. februar relanserer arkitekt Ole Wiig en gammel idé om at NTNUs innovasjonssenter bør ligge på Nyhavna.
Begrunnelsen er noe uklar, utover at dette støtter opp om Wiigs tidligere entusiasme for en ny og pulserende bydel på Brattøra. Av faglige argumenter anføres at innovasjonssenteret på Nyhavna vil ligge i nærheten av SINTEF Sealab, BI og finansmiljøet i Pirsenteret.
Vi er ikke uenige i at en ny og pulserende bydel på Nyhavna vil være en interessant og antagelig riktig utvikling for byen. Men et innovasjonssenter lokalisert nært Gløshaugen er så avgjørende for Norges fremtid at de faglige argumenter må veie vesentlig tyngre enn drømmen om en ny bydel i Trondheim.
La oss derfor se nærmere på Wiigs faglige argumenter, og sammenholde dem med våre egne. Wiig anfører tre argumenter.
Les også: - Konkurransen viser en holdningsløs arkitektstand
Det første er nærhet til SINTEFs avdeling Sealab på Brattøra. Det er vel og bra, men ved Hesthagen vil senteret være lokalisert i umiddelbar nærhet til de fleste av SINTEFs øvrige konsernområder innen en rekke teknologiske fagfelt.
Sealab utfører viktig forskning innen akvakultur og marine ressurser, men at dette skal være viktigere enn hele den øvrige virksomheten til stiftelsen er noe krevende å forstå.
NTNU ønsker gode ideer til modell for campus
Les mer om NTNUs planer for det nye universitetsområdet her.
Det andre momentet er nærhet til Handelshøyskolen BIs nye bygg på Brattøra. Det er også viktig og flott. Men i Hesthagen vil Innovasjonssenteret ligge samlokalisert med NTNUs nye fakultet for Økonomi, med forskning og undervisning innenfor industriell økonomi, samfunnsøkonomi, økonomistyring, operasjonsanalyse, innovasjon, entreprenørskap, strategi og ledelse.
Det er igjen noe krevende å forstå hvorfor bachelorutdanning i økonomi og administrasjon på Brattøra teller så mye mer for Wiig enn den mye mer omfattende virksomheten ved NTNU.
Vil flytte så nært Gløshaugen som mulig
Wiigs tredje faglige argument er at Nyhavna og Brattøra rommer miljøer innenfor finans. Igjen er dette vel og bra, men krevende å forstå vektingen av det fremfor sentrale virkemidler som TTO, SIVA, inkubatorer, Technoport, Sinvent, Entreprenørskolen, Start NTNU, Spark NTNU og øvrig virkemiddelapparat som er mulige aktører samlokalisert i Innovasjonssenteret på Hesthagen.
Campusprosjektet er en faglig og demokratisk fallitt
Den aller viktigste grunnen til å plassere Innovasjonssenteret nært Gløshaugen fremfor Nyhavna har imidlertid falt helt ut av Wiigs liste over faglige argumenter, nemlig plasseringen nært NTNU!
På Gløshaugen har vi Norges fremste fagmiljøer innen energi, digitalisering, bygg, maskin, geovitenskap, arkitektur, petroleum, design, produksjon, kybernetikk, bioteknologi, prosessteknologi, nanoteknologi, materialteknologi og mye annet.
Fakultetene på Gløshaugen er de som produserer desidert mest av nye innovasjoner fra NTNU. Disse miljøene ligger alle i kort gangavstand til Hesthagen. Forskning innen medisin og medisinsk teknologi ligger et steinkast unna på Øya. Og går det som vi alle håper vil også våre gode kolleger på Dragvoll snart flytte til samme område, og vi oppnår enda tettere og etterlengtet faglig integrasjon.
Cirkus campus?
Allerede i dag utgjør samfunnsfag og humaniora sterke innslag innenfor innovasjon og entreprenørskap, med tematikk som musikkteknologi, kunst, språk, politikk og kulturforståelse.
En tettere integrasjon gir helt nye muligheter, ved å kunne inkludere perspektiver som kultur, etikk, historie, språk, pedagogikk, globalisering og samfunnsutvikling inn i den teknologiske utviklingen av nye produkter, produksjonsprosesser og økt digitalisering.
Et innovasjonssenter i Hesthagen er etter NTNUs oppfatning det riktige svaret på de nasjonale utfordringene om å skape et mer bærekraftig og konkurransedyktig Norge i fremtiden.
Hør våre kommentatorer snakke om å flytte ut arbeidsplasser fra Oslo, bykrangel og nedleggelsen av Mathallen
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger