Det er gledelig at Kulturrådets nye prestisjekontor legges til Trondheim, men liten grunn til å feire valget av kontorets navn.
Navnet Kreativt Norge forsterker myten om at kreativ betyr kunstnerisk – en forståelse som overser at kreativitet er nødvendig for å løse vanskelige problem i alle yrker, fag og bransjer.
Kreativitet er et magisk moteord med løfte om en bedre verden. Norge skal bli verdens-ledende i nyskaping. Trøndelag skal bli Europas mest kreative region. Merkelappen «kreativ» klistres foran trauste begrep slik at de med ett fremstår som trendy. Vi har fått kreative yrker, kreative bransjer, kreative næringer og kreative regioner, for ikke å snakke om den kreative klassen, den kreative økonomien og den kreative tidsalder. Og nå altså Kreativt Norge. Men hva betyr det å være kreativ?
Les også: Bare Oslo-makta tjener på bykamper
Mange setter likhetstegn mellom det å være kreativ og ha kunstneriske evner. Et glimt inn i et portrettintervju med en tidligere dansk finansminister illustrerer dette: Er du kreativ? spurte programlederen. Nei, dessverre, svarte ministeren. Jeg er et fullstendig ukreativt menneske, som verken kan synge, spille, male eller tegne. Som journalist Lone Frank bemerket: Her er en mann som har vært med på å utforme en sammen-smeltning av to partier til et regjeringssamarbeid ulikt noe vi har sett tidligere. Her er en mann som opptrer som sjef-forhandler for noe så intrikat som landets statsbudsjett, og så anser han seg selv som «ukreativ». Fordi han ikke kan tegne? (Frank, 2012)
Interessert i Kreativt Norge? Da bør du også lese: Symbolsak med fallhøyde
Tenker norske ministre annerledes? Hvis vi legger til grunn tidligere utdanningsminister Bård Vegard Solhells forslag om et eget kreativitetsfag i skolen, er svaret åpenbart nei. Solhjells idé, presentert på SVs landsmøte i mars 2009, var å erstatte fagene Kunst og håndverk og Musikk med et nytt og bredere kreativitetsfag som også skulle romme dans, drama, design og film (NRK, 2016). Ved å spesifisere de fagområdene som skulle inngå i det store kreativitetsfaget, antydet ministeren ikke bare hvilke fag som anses som «kreative». Han indikerte samtidig at såkalte «basisfag» som norsk, engelsk, fremmedspråk, matematikk og naturfag ikke er det. Slik skapes et inntrykk av at basisfag handler om de trauste og jordnære, grunnleggende ferdighetene som alle må lære seg, mens kreative fag umiddelbart løfter elevene opp i den kreative sfære hvor de får utfolde sine skapende evner og talent.
Les oggså: Flaggene forsvinner i løpet av natta. Snorene dingler hjelpeløst og forlatt. Trist!
De nevnte ministrene er i godt selskap. I en større spørreundersøkelse ble deltakerne bedt om å angi hvilke symboler de mente beskrev kreativitet best. De fleste pekte på ting fra estetikken og kunstens verden – pensler, farger og den slags. Samme tankegang ligger åpenbart til grunn for navnet Kreativt Norge, som skal arbeide for å ivareta behovene for kunst- og kulturlivet i hele landet.
Oppfatningen om at vi kan sette likhetstegn mellom «kreativ» og «kunstnerisk» gir et feilaktig bilde av hva det innebærer å være kreativ. Ordet kreativitet stammer fra det latinske creare som betyr «å lage» eller «å skape». Dansken Piet Hein sa det slik: «Kreativitet er evnen til at løse problemer, som ikke kan beskrives før de er løst. Det betyr at kreativitet involverer arbeid med en bestemt type oppgaver, nemlig det vi kaller åpne problem.»
Les også Signert-kommentaren: Full texas i underlivet
Åpne problem er vanskelige oppgaver, som i motsetning til lukkede problem, ikke kan løses ved hjelp av kjente oppskrifter, rutiner eller fremgangsmåter alene. Å strikke en genser etter oppskrift er et lukket problem. Å lage oppskriften til en ny VM-genser eller å utvikle nye masketyper, er åpne problem. Det samme gjelder følgende eksempel fra barnemedisinens verden. Mange barn stritter imot når de må bruke inhalasjons-apparat, noe som gjør denne behandlingsformen til en utmattende kamp for både store og små. Her foreligger verken fasitsvar eller ferdig bruks-anvisning. I Trondheim bestemte en gruppe forskere for å finne en løsning som kunne gjøre hverdagen til de berørte enklere (Opland, 2012). Dette resulterte i et nytt dataprogram som tar barna med på en digital fantasireise hver gang de skal ta medisin. Fantasireisen flytter barnas oppmerksomhet bort fra det ubehagelige og gjør medisineringen til en lek – bokstavelig talt. Den lykkelige løsningen var resultat av en skapende prosess hvor forskerne eksperimenterte seg frem i fellesskap uten å kunne forutsi neste trinn eller det endelige utfallet. Forskerne skapte både løsningen og fremgangsmåten underveis. Slik kjennetegnes arbeid med åpne problem av at «Veien blir til mens du går», som vagabonden og kunstmaleren Ferdinand Finne uttrykte det.
Les også Snorre Valens kommentar: «18.000 mennesker har fått færre muligheter, mindre håp, og tyngre liv»
Åpne problem opptar arbeidsdagen til de fleste av oss – uavhengig om vi er kunstnere, kulturarbeidere, eller noe helt annet: Hvordan kurere Alzheimers? Hvordan kvalifisere RBK for Champions League? Hvordan lykkes med målene i Miljø-pakken? Hvordan skal NTNUs fremtidige campus se ut? Hvordan skape engasjerende undervisningsopplegg i matematikk? Hvordan skape blomstrende handel i Midtbyen? Hvordan få en kronikk på trykk i Adressa? Slik kan vi fortsette. Poenget er at det er problemets natur – ikke problemløsernes yrkestittel – som bør bestemme bruken av ordet «kreativ».
Det er svært gledelig at kunst- og kulturarbeidere gjennom Kreativt Norge får drahjelp til å kunne tjene penger på sin virksomhet. Valget av kontorets navn, derimot, er «fullstendig ukreativt» for Norge – landet som skal bli verdensledende på nyskaping.
Hør våre kommentatorer snakke om å flytte ut arbeidsplasser fra Oslo, bykrangel og nedleggelsen av Mathallen
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
