I utakt: Når det gjelder atomvåpenpolitikken, er Børge Brende helt i utakt med den norske folkeviljen, med Stortinget, og med verdensopinionen, skriver dagens kronikkforfatter. 

Børge Brende og atombombene

Børge Brendes forklaring i FN om hvorfor Norge stemte imot resolusjonen om forbudsforhandlinger var et svennestykke i tåkeprat.

Vi trondheimere kan være stolte av Børge Brende som en av byens store sønner. Han gjorde en bra jobb som miljøvernminister i Bondevik-regjeringen og har også nå vist noen heldige grep som utenriksminister. Men, når det gjelder atomvåpenpolitikken, er han helt i utakt med den norske folkeviljen, med Stortinget, og med verdensopinionen.

Lille juleaften i 2016 vedtok FNs generalforsamling resolusjonen L.41 om at verdens land i 2017 skal starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen. Resolusjonen er en historisk sjanse til endelig å komme videre med nedrustning av atomvåpen. Et forbud vil også gjøre det mye vanskeligere for både Putin og Trump å oppgradere deres atomvåpen slik begge har varslet.

Dette debattinnlegget er lest over 150.000 ganger: Jeg må fraråde alle å bli helsefagarbeider. Yrket er rett og slett en stor bløff


Våren 2016 gikk et flertall på Stortinget bestående av Ap, SV, KrF, V og Sp inn for at Norge skal slutte seg til arbeidet for et forbud mot atomvåpen, dog uten at de ville instruere regjeringen. Etter forhandlinger om saken kom man etter hvert fram til et slags forlik som sa at Norge skal arbeide for «et rettslig bindende rammeverk for å sikre målet om en verden fri for atomvåpen». I oktober 2016 viste en meningsmåling arrangert av Norsk Folkehjelp at nesten åtte av ti nordmenn ønsker at Norge skal være med å arbeide aktivt for et forbud mot atomvåpen.

Likevel instruerte Børge Brende våre diplomater i FN om å stemme nei til den viktige resolusjonen om forhandlinger for et forbud mot atomvåpen. Det var 123 av FNs 193 medlemsland som stemte for resolusjonen og 35 som stemte imot. Norge sto sammen med de fleste atomvåpenstatene og de fleste Nato-landene om å stemme imot resolusjonen, mens atomvåpenstatene Kina, India og Pakistan stemte avholdende.

Les også kronikken: Unge med alvorlige psykiske lidelser rammes


Hovedgrunnen til at et stort flertall av verdens land nå vil ha et forbud mot atomvåpen er de forferdelige virkningene som slike våpen har og en økende erkjennelse av at ikke noe land, rikt eller fattig, på noen måte vil kunne yte adekvat hjelp til sine innbyggere hvis atomvåpen blir brukt mot dem. I tillegg kommer ny forskning som viser at selv en begrenset bruk av atomvåpen vil føre til globale miljøvirkninger med langvarige fall i temperaturen med dramatiske følger for verdens matvareproduksjon og mattilgang.

Børge Brendes forklaring i FN om hvorfor Norge stemte imot resolusjonen om forbudsforhandlinger var et svennestykke i tåkeprat. Hovedbegrunnelsen for å stemme imot noe man hevder å være for (en verden fri for atomvåpen), var at de fleste atomvåpenstatene er imot et forbud mot atomvåpen. Det blir som å si at man ikke skulle lage en røykelov fordi noen røykere var imot. Brende pekte i sin forklaring også på at alle land deltok i vedtaket om å forby kjemiske våpen, men unnlater å nevne at USA og flere andre land kjempet iherdig imot forbudene mot andre inhumane våpen som landminer og klasevåpen. Likevel er slike våpen i dag forbudt med Norges støtte. På samme måte kan de verste av alle inhumane masseødeleggelsesvåpen, atomvåpnene, forbys dersom et flertall av verdens land kommer fram til en rettslig bindende avtale.

Les også kronikken: God ledelse gir vellykket integrering


I Stortinget sa Børge Brende i høst at det ville være i strid med våre forpliktelser i Nato å gå inn for et forbud mot atomvåpen. Det er feil. Det er ikke noe i Atlanterhavspakten som forplikter medlemslandene til å være tilhengere av atomvåpen. Norge har her tidligere fulgt en selvstendig linje. Under avstemningen i FN om resolusjon L.41 stemte natolandene Italia og Estland for resolusjonen mens Nederland stemte avholdende. Det kan de selvfølgelig gjøre uten at det får noen konsekvenser, og det kunne Norge også ha gjort. Nato sier imidlertid at de vil fortsette å ha atomvåpen så lenge slike våpen finnes. Det er en argumentasjon som biter seg selv i halen når man ellers ikke gjør noe effektivt for å befri verden fra atomvåpen.

Fikk du med deg 21 år gamle Sandra Skrødals innlegg: Jeg blir sint. Og skuffet. Og flau over å kalle meg norsk


Brende sa også i høst i en kommentar til resolusjonen at Norge ikke kan gå inn for ensidige nedrustningstiltak. Hva mener han med det? Hvis et flertall av verdens land blir enige om et forbud mot atomvåpen så skal det gjelde for alle, for de 184 landene som i dag ikke har atomvåpen og for de ni som har slike våpen. Men det blir for de ni at forbudet får konsekvenser; dels ved at de ikke lenger kan fortsette å true andre med disse våpnene, dels ved at de ikke lenger kan oppgradere sine våpen slik i hvert fall USA, Storbritannia og Russland har planer om, og ved at de ni landene blir ytterligere forpliktet til å bli enige om hvordan de på en verifiserbar måte kan kvitte seg med alle sine atomvåpen.

Som følge av vedtaket i FNs generalforsamling rett før jul i 2016 vil forhandlingene om et forbud mot atomvåpen starte i New York i slutten av mars i år. Børge Brende har varslet at Norge ikke skal delta under disse forhandlingene. Når Stortinget og regjeringen er enige om at Norge skal arbeide for et rettslig bindende rammeverk for å sikre målet om en verden fri for atomvåpen, så ville det være mer enn underlig at Norge ikke deltar under forhandlinger i FN med sikte på nettopp dette. Norge må være med på å utforme det internasjonalt rettslig bindende dokumentet som på litt sikt skal sikre en verden fri for atomvåpen.


Hør våre kommentatorer snakke om innsettelsen av Trump og rettssakene mot Eirik Jensen og Anders Behring Breivik

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter