Elon Musk, med 85 millioner følgere på Twitter, har sikra seg makten over plattformen.  Foto: Reuters / Dado Ruvic

Skal verdens rikeste mann bestemme hva ytringsfrihet er?

Elon Musk har kjøpt Twitter for å bekjempe sensur og «woke»-kultur. Betyr det at Donald Trump får tvitre igjen?


Det sosiale mediet Twitter havna i går i porteføljen til verdens rikeste mann, Elon Musk. Han eide allerede en liten del, men tar nå full styring, og tar selskapet av børsen.

Men hvorfor betyr det noe for oss? Twitter er ikke spesielt stort i Norge. Faktisk mindre enn Linkedin om man ser på månedlig bruk. 1,2 millioner nordmenn har en konto, men kun 10 prosent av oss er innom daglig. Facebook (67%), snapchat (49%), instagram (44%) og Youtube (32%) er overlegne, ifølge Ipsos.

De som ikke liker Twitter kaller det et sted for eliten, og det stemmer jo til en viss grad. Politikere, journalister, forskere og forståsegpåere er overrepresentert. Men det er også et fantastisk sted å diskutere fotball, for å finne folk på tvers av miljøer og for å få en direktelinje til sin store helt.

USA er definitivt Twitters største marked, med 77 millioner brukere – 38 millioner av dem innom daglig. Og Elon Musk er en av dem. Han er aktiv, kontroversiell og tvitrer fra hofta. I skrivende stund har han nesten 85 millioner følgere – for to uker siden hadde han 81 millioner. Elon Musk er glad i Twitter, og har lenge tvitret om hvordan Twitter bør fikses.

Øverst på lista til Musk står ytringsfriheten. For en måned siden la han ut en avstemning der han skriver «Ytringsfrihet er essensielt for et fungerende demokrati. Mener du at Twitter følger dette prinsippet strengt?»



Han fulgte opp med: «Konsekvensene av denne avstemningen vil være viktig. Stem nøye.»

Musk betegner seg selv som en «Ytringsfrihetsmaksimalist», og har gått ut mot woke-kulturen eller, litt forenklet, politisk korrekthet på norsk. Han har betegna Netflix som ubrukelig (unwatchable) og sagt seg enig i at woke-hjerneviruset er den største trusselen mot sivilisasjonen. Dette vil ha nå rydde opp i, på egenhånd.

Hvordan han skal bringe mer ytringsfrihet til plattformen er fortsatt uklart, men det enkleste er jo å se for seg å fjerne færre meldinger som bryter med dagens vilkår. Det var etter 2016-valget i USA, da det ble bevist at russisk desinformasjon spilte en rolle i Trumps seier, at Twitter skrudde til modereringen, ifølge Washington Post. Arbeidet fortsatte og i 2018 fikk de hjelp av 200 eksterne eksperter for å nå målet om det Twitter kalte «sunne samtaler». Og sunne samtaler trengs for å sikre ytringsfrihet, mener de fleste, blant annet Amnesty, som mener netthets er den største trusselen mot ytringsfriheten i Norge i dag. «Musk har ikke forstått at for å ha ytringsfrihet i dag, så trengs moderering”, sier Katie Harbath, tidligere direktør for samfunnskontakt i Facebook til Washington Post.

Hvis Twitter blir et sted der man kan si alt som ikke er direkte ulovlig kan det bli utrivelig. Likevel, Elon Musk har også annonsert endringer som derimot kan gjøre Twitter hyggeligere. Han vil bekjempe spam-roboter, autentisere alle mennesker (trolig at man ikke kan være anonym) og gjøre algoritmens kildekode åpent tilgjengelig.



Prisen for Twitter ble satt til 44 milliarder dollar. Makten som ligger i å kunne gi svar på vårt kanskje viktigste spørsmål – hvor går grensa for ytringsfrihet – er definitivt mer verdt.

«Musk sin egentlige plan har ingenting å gjøre med andres frihet. Hans mål er å selv ha ubegrenset frihet», skriver Berkeley-professor Robert Reich i The Guardian. Musk bruker pengesekken sin for å slippe innblanding fra lover, regler, aksjonærer eller markedskrefter, mener han.

Ja, Twitter er en liten teknologi-gigant sammenlignet med Meta, Google-eier Alphabet, Microsoft, Apple og Amazon, forkortet MAMAA. Men om den eneveldige eieren heter Elon Musk, Mark Zuckerberg eller Jeff Bezoz, så er det et demokratisk problem at denne makten ligger på få hender.

Les også: Er det greit at Facebook og Google svekker demokratiet?

Brukerne av disse tjenestene, Twitter inkludert, er heldigvis bedre stilt i Europa enn i USA. I helga kom EUs digital service Act, en historisk omfattende reguleringspakke som flytter makt fra private til demokratisk valgte hender. Endelig blir det som er ulovlig offline også ulovlig online, og sosiale medier-gigantene tvinges til å gi innsyn i algoritmer, og la seg kontrollere av nasjonale myndigheter.

Donald Trump sin twitterkonto, avbilda 27. juni 2019. Han hadde på det meste rundt 80 millioner følgere.  Foto: AP Photo / Jenny Kane

Men kommer Trump tilbake? For ordens skyld: Han ble utestengt på livstid på grunn av «risiko for ytterligere opphissing til vold» etter stormingen av Kongressen. Han prøvde deretter å starte sin egen plattform, Truth Social, som havarerte. Natt til tirsdag avviste Trump at han returnerer til mediet han brukte flittig og hadde 80 millioner følgere på, om han får muligheten.

– Jeg var skuffet over hvordan jeg ble behandlet. Jeg vil ikke komme tilbake til Twitter, sa Trump til CNBC.

Den tidligere amerikanske presidenten har jo ombestemt seg før, så dette trenger ikke være en garanti. Elon Musk har, så vidt jeg vet, ikke uttalt seg om Trump etter oppkjøpet, men i en såkalt TED Talk i midten av mars sa han at man mener man skal være veldig forsiktig med permanente utestenginger.

Og hvor lenge har Elon Musk planlagt sin «hostile takeover»? Det kan vi bare spekulere i.