Trondheim 20041014 Bibelen (gr. biblia, bøker), deles i Det gamle testamente (GT) og Det nye testamente (NT); ordet testamente betyr pakt. GT er skrevet på hebraisk og består av 39 bøker, som alle stammer fra tiden før Kristi fødsel. Bøkene har forskjellig alder og opprinnelse og gjenspeiler det jødiske folkets liv og historie gjennom mer enn 1000 år. De er kanoniske (autoritative) i jødisk og kristen religion, men i jødedommen er det Loven (de 5 Mosebøkene) som har størst autoritet. Lavere status har Profetene (som også omfatter historiske bøker) og Skriftene (historiske bøker og poetisk litteratur). Historisk og litterært kan GT inndeles i flere mindre skriftsamlinger. 14 Mos utgjør Prestenes historieverk. 5 Mos, Josva, Dommerne, 12 Samuel og 12 Kongebok utgjør Det deuteronomistiske historieverket, mens Krønikebøkene, Esra og Nehemia utgjør Det kronistiske historieverket. I tillegg kommer de "store" og "små" profetene (Amos, Jesaia, Jeremia m.fl.), den poetiske litteraturen (Salmene, Høysangen, Job, Ordspråksboken, Klagesangene m.fl.) og novellene (Jona, Ruth, Esther). Bøkene er skrevet ned 400200 f.Kr., men bygger på eldre kilder og muntlige tradisjoner. Forfatterne er ukjente. Tekstene kjenner vi bare gjennom mer og mindre pålitelige avskrifter. Den eldste komplette versjon av GT stammer fra 1009 (Codex Leningradensis). NT er skrevet på gresk, er kanonisk bare i kristendommen og består av 27 skrifter: 4 evangelier, Apostlenes gjerninger, 21 brev og Johannes Åpenbaring. Alle er blitt til innenfor en forholdsvis kort periode etter Jesu død (ca. år 50150) og gjenspeiler de første kristnes tro på ham som den oppstandne herre og frelser. Bibelen som helhet er resultat av en lengre samlings- og avgrensningsprosess i jødedommen og kristendommen. De jødiske lederne fastsatte omfanget av den jødiske b. (GT) i år 90, men ikke alle kristne aksepterte det. Selv i dag anerkjenner Den romersk-katolske kirke flere gammeltestamentlig Foto: Gorm Kallestad / NTB  Foto: Gorm Kallestad

Noen navn gir ungene mye å leve opp til

Når folk får barn, ser det ut til at de kaster seg over Det gamle testamentet.

Av og til skriver vi korte kommentarer der vi tuller med aktuelle tema. Nå skal jeg tulle med hvilke navn barna får. Med all mulig respekt og «no offense», som det heter.

Da jeg så lista over de mest populære navnene i 2021, lurte jeg på hvorfor de som får barn, er så opptatt av Det gamle testamentet. Jeg vet at det er en skjellsettende opplevelse å bli foreldre, men trenger vi bli gammeltestamentlige av den grunn?

Noah (med og uten H) var det mest populære guttenavnet i Norge i 2021. Ja, han som tok med seg folk og dyr om bord i arken, slik at noen utvalgte skulle bringe menneskeheten videre da Gud sendte en syndflod over verden.

LES OGSÅ: Nora og Jakob var mest populært i 2020

Noa var nok en hedersmann, men Gud la et stort ansvar på skuldrene hans, og det kan muligens bli tøft å leve opp til navnet. Han ble dessuten 950 år gammel.

Spedbarnsforeldre i Trøndelag har kanskje forstått det, for her er det ikke Noa som topper statistikken, men Isak. Han kommer også fra Det gamle testamentet og var sønnen til selveste Abraham.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Navnestatistikken viser at verden ikke går framover

Isak-navnet kan bli lettere å leve opp til, for i Første Mosebok blir han assosiert med latter. Les selv om hvor glade foreldrene ble da han ble født. Kanskje håper trønderne at sønnene deres blir mer opptatt av latter enn ansvar?

Jentenavnene, da? Nora toppet lista i fjor som året før, og det navnet har nok også sin opprinnelse i området der Noa og Isak levde. Mange tenker mest på Ibsen og likestilling når de hører det. En god motvekt til det sørgelig mannsdominerte gamle testamentet. Men Ibsens Nora er heller ikke lett å leve opp til. Kari og Ola er kanskje enklere?