Kommuneøkonomi skulle være Senterpartiets paradegren. Men høye kostnader kan få smilene til å stivne i partiet.  Foto: Lise Åserud/NTB

Det kan bli lite igjen av Sps valgløfter

Mer penger til kommunene var et av Senterpartiets viktigste valgløfter. Selv om de holder løftet, blir ikke tilbudet til innbyggerne nødvendigvis bedre.

Tjenester nær folk, uansett hvor de bor i landet. Det var Senterpartiets mantra gjennom hele valgkampen. Sp-politikerne smilte derfor ekstra bredt da budsjettavtalen mellom regjeringen og SV ble undertegnet i desember i fjor. Kommunesektoren skulle få 4,5 milliarder kroner ekstra i 2022.

Påplussingen i statsbudsjettet var et naturlig resultat av hva Sp og Arbeiderpartiet hadde blitt enige om i regjeringsplattformen, at kommunene «må sikres ressurser og handlefrihet til å løse velferdsoppgaver». De økte overføringene i statsbudsjettet skulle styrke kommunenes frie inntekter. Partiets kommunalpolitiske talsperson, Heidi Greni, slo fast at satsingen «betyr bedre barnehage og skole for ungene våre, og mer til helse og eldreomsorg».

Men smilene i Senterpartiet kan fort stivne. Spørsmålet er hvor mye av pengene som blir igjen etter at lønnsoppgjør, renteøkninger, høy strømpris, dyre koronatiltak og galopperende byggekostnader har tatt sitt av potten. I verste fall forsvinner vinninga opp i spinninga.

Senterpartiet: 100 dager med ny kurs for Trøndelag

Siden jubelscenene på valgnatta i september i fjor, der Sp var valgets klare vinner, har oppslutningen på meningsmålingene stupt. Det siste Sp trenger nå, er spørsmål om hvorvidt partiet innfrir et helt sentralt valgløfte om å styrke kommunenes økonomi.

Dette er noen av de økonomiske usikkerhetsmomentene som bør være egnet til å forstyrre nattesøvnen blant Sp-politikerne:

  • Det går mot et svært dyrt lønnsoppgjør i år. Økonomer spår en lønnsvekst opp mot fire prosent.
  • Renta er ventet å stige ytterligere. Det blir dyrere for kommunen å betjene gjeld.
  • Kommunene er storforbrukere av strøm. Økte strømpriser svekker kommuneregnskapene.
  • Sterk prisvekst, særlig innenfor bygg og anlegg, påfører kommunene høye kostnader.

Det er mange arbeidstakere som har høye forventninger til årets lønnsoppgjør. De foregående koronaårene har bidratt til å dempe lønnsveksten. Høy prisstigning, særlig det siste året, har ført til at mange reelt sett har opplevd en lønnsnedgang. Dette skal det kompenseres for i årets lønnsoppgjør. Flere økonomer anslår en lønnsvekst på hele fire prosent i 2022.

I utgangspunktet er ikke økte lønnskostnader dramatisk for kommunene. Hvis alle får like stor lønnsøkning, vil kommunene hente tilbake lønnsutgiftene i form av økte skatteinntekter. Men hvis lønnsveksten i kommunesektoren blir høyere enn for andre områder blir ikke de økte kostandene i samme grad bli dekket av økt skatteinngang. Det er nettopp dette kommunesektoren frykter før årets oppgjør. Store kommunale arbeidstakergrupper som sykepleiere og lærere kommer til å stille harde og velbegrunnede lønnskrav etter å ha stått i front i koronakrigen i to år.

Dessuten fører mangel på arbeidskraft, ikke minst på grunn av høyt sykefravær under pandemien, til økte lønnsutgifter i kommunesektoren.

Norges Bank har som mål å gradvis sette opp styringsrenta til et mer normalt nivå. Det vil øke rentekostnadene i en kommunesektor som på 20 år har firedoblet gjelda si til totalt 620 milliarder kroner. Kostnadsøkningene til de enkelte kommunene vil variere etter hvor mye av gjelda som har flytende eller fast rente.

Vanligvis er ikke rentenivå et tema mellom myndighetene og kommunene. Når renta går ned, beholder kommunene gevinsten. Tilsvarende skal kommunene dekke renteoppgangene selv. Men økte rentekostnader vil like fullt være en realitet i tida som kommer, og kan få konsekvenser for «tjenestene nær folk» som Senterpartiet er så opptatt av.

Det som kan vise seg å bli et minst like stort problem for kommunene, er den svært høye prisveksten. Med dagens strømpriser koster det flesk å holde den kommunale bygningsmassen varm. I motsetning til privatkunder får ikke kommunene strømstøtte fra staten.

Noen kommuner har inntekter fra kraftverk eller er garantert strøm til lav selvkostpris, mens andre har strøm som ren utgiftspost. Kommuner sør for Trøndelag, uten egne kraftinntekter, er de store taperne.

En annen prisøkning som alle kommuner rammes av, er den sterke økningen i byggekostnader. Kommune-Norge bygger og vedlikeholder for mangfoldige milliarder kroner hvert eneste år. Når kostnadene bare på materialene økte med over 25 prosent i fjor, svir det lang nede i kommunekassa.

Som om dette ikke er nok, utgjør pensjonsforpliktelsene i offentlig sektor en tikkende bombe. De ytelsesbaserte pensjonsordningene i kommunene er gjerne dyrere og mer uforutsigbare for arbeidsgiverne enn de innskuddsbaserte ordningene du finner i privat sektor.

I sum kan det vise seg at milliardløftet til kommunene fordunster som dugg for sola. Det som skulle være Senterpartiets glansnummer, kan fort ende i et mageplask.