Her står Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum foran skiltet med Viken fylke på grensen mellom Oslo og Akershus i januar 2020. I regjeringsplattformen leverte de på løftet om å splitte storfylket i tre, men det er ikke sikkert det forblir en vinnersak for partiet.   Foto: Vidar Ruud / NTB

Viken gir ingen mening. Men skilsmissen kan bli like meningsløs

Å snakke om skilsmisse er gratis. Å gjennomføre den er både dyrt og rotete.

Senterpartiet vil framstå som en demokratisk ridder som bryter fylker fri fra tvangsekteskapets lenker. Men det eventyret er enklere å fortelle enn å virkeliggjøre. Dessuten er velgere flest uansett ikke overvettes interesserte i hvordan historien ender. Striden rundt Viken og Troms og Finnmark bryr vel trøndere flest sånn cirka midt i ryggen.

Det er kanskje derfor fylkesordfører i Trøndelag og sentralstyremedlem i Ap, Tore O. Sandvik, advarer om at de varslede skilsmissene får konsekvenser også her. I Agenda Magasin peker han på at pengebruken påvirker alle som kjører på fylkeskommunale veier og har ungene sine i videregående skole. Én ting er engangskostnadene knyttet til oppsplittingen, bare der risikerer staten å måtte betale milliardbeløp. Dermed krymper potten som skal gå til andre gode formål. En annen ting er det som skjer etterpå. Flere av de nyskilte fylkene vil møte singellivet med gjeld og store underskudd. Sandviks bekymring er at staten, gjennom inntektssystemet, kompenserer dem på bekostning av fylker som Trøndelag.

Men selv om Sandviks kronikk førte til debatt på NRKs politiske kvarter mandag morgen, skal det mer til før fylkesinndelingen topper vanlige folks liste over ting å bry seg om. Fylkeskommunen har en tendens til å havne langt bak der.

Tore O. Sandvik prøver febrilsk å minne Ap-kolleger på at partiet tidligere har jobbet for færre, større og sterkere regioner. Han vil reparere, ikke reversere, regionreformen.   Foto: Christine Schefte

Unntaket er når folk føler seg overkjørt. Oppsplitting av tvangssammenslåtte fylker passet godt inn i Senterpartiets fortelling om hvordan de skulle stanse Solberg-regjeringas massive sentralisering. Men vinnersaken fra stortingsvalget kan fort bli en tapersak i neste lokalvalg.

Det er en grunn til at heller ikke Sp-folk i Trøndelag misunner partifellene som nå skal gjennomføre et av partiets viktigste valgløfter andre steder i landet.

Les kommentaren: I Danmark slipper de kommunene fri. Kunne Norge gjort det samme?

Ta tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms, selve skrekkeksemplet på hvor dårlig forankret, planlagt og gjennomført Solberg-regjeringas regionreform var. Den lokale motstanden, særlig i Finnmark, var massiv. Allerede før valget sendte Troms og Finnmark fylkeskommune inn søknaden om å gjenoppstå som to, selvstendige fylker. En skulle tro gjennomføringen ville gå som varm kniv gjennom smør.

Men også her en illusjonen om en lykkelig skilsmisse nettopp en illusjon. I Alta, Finnmarks desidert største by, er det politisk flertall mot å gjenopprette de gamle fylkene. Om de ikke får viljen sin, vil de ha en avstemning der innbyggerne avgjør om kommunen skal tilhøre Troms eller Finnmark. I høst viste en NRK-måling at sistnevnte har størst støtte i befolkninga, noe som trolig fikk Sp til å puste lettet ut. Om resultatet skulle bli motsatt, vil Sp stå overfor et vanskelig dilemma. Følge folkeviljen og dermed radbrekke Finnmark? Eller overkjøre folket for å beholde Finnmark som et levedyktig fylke?

Også i Viken er det bråk. I regjeringsplattformen gikk Ap med på at det skal settes i gang en prosess for å gjenopprette Akershus, Buskerud og Østfold basert på en søknad fra fylkestinget i Viken. Nå har Akershus Ap, der to Ap-statsråder sitter i styret, gått mot Viken-oppløsning. Dermed er de på kollisjonskurs ikke bare med Sp, men også med partikolleger i Buskerud og Østfold.

Tross bråket ligger det an til at fylkene Troms, Finnmark, Buskerud, Østfold og Akershus vil gjenoppstå før neste lokalvalg. De som vil kalle det en symbolsk seier for Sp, har rett. Men det er også mer enn det. For Sp handler det om en grunnleggende verdi, nemlig folkestyre. For dem er fylkeskommunene mer enn tjenestetilbydere som styrer fylkesveier og videregående skoler. De er også demokratiske fellesskap. Håpet er at mer makt nærmere folk gir fylkeskommunene økt legitimitet.

Men det kan også slå andre veien. Også før regionreformen slet fylkeskommunene med å engasjere velgerne. Neste år er det kommune- og fylkestingsvalg. Da har inndeling toppet den fylkespolitiske agendaen i mer enn seks år. For politikere og byråkrater i berørte fylker har det tatt nesten all tid og krefter. Dyrt er det også. Regionreformen var skrekkelig dårlig gjennomført og Viken gir ingen mening, men reverseringen kan oppleves like meningsløs for mange velgere.

Skrekken for rødgrønne fylkespolitikere er at høyresiden kan bruke valgkampen til å kjøre rundt på hullete fylkesveier og hevde at regjeringa prioriterer å stable administrasjonen i Buskerud på beina framfor å sikre at trønderske familier kommer seg trygt fra A til B.

Om Høyre og Frp mot formodning skulle mangle argumenter, kan de bare hente fram Ap-toppen Tore O. Sandviks advarsler fra vinteren 2022.