Før jul la regjeringa med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) fram ordninga som skulle hjelpe folk med strømprisene. Det var langt fra nok til å stilne kritikken.   Foto: Terje Pedersen / NTB

100 dager med kjeft

Regjeringas problem er ikke at strømpriser og koronatiltak skygger over all annen politikk, men at velgerne ikke stoler på at de har kontroll.

14. oktober ble landets nye statsråder hyllet på slottsplassen. Hundre dager senere er det fristende å skrive at gledestårene fra den gang er byttet ut med salte dråper av det bitre slaget. Sett med Ap og Sp-øyne er meningsmålingene til å gråte av.

Ap, som fikk litt over 26 prosent av stemmene i stortingsvalget, ligger på fattige 22 prosent etter at nettstedet Poll of polls har regnet ut gjennomsnittet for alle målingene så langt i januar. Sp, som fikk 13,5 prosent av stemmene i valget, er nede i 9,8 - hele ti prosentpoeng lavere enn for ett år siden.

Julinga de får på meningsmålingene, henger selvsagt sammen med de to store krisene regjeringa har fått i fanget. Både strømprisen og koronasmitten skøyt i været på deres vakt. Så langt er velgerne tilsynelatende lite imponerte over Støre-regjeringas håndtering.

Særlig Senterpartiet får så ørene flagrer for strømprisene. På Facebook kan ikke partiet en gang ønske følgerne sine «ei fin og fredfull jul,» uten at det ryr inn med kjeft for manglende handlekraft i strømpolitikken.

Partileder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum er ikke særlig ivrig på sosiale medier, men om han likevel drister seg til å lese kommentarene på Facebook, kan det være han blir frista til å tenke «enn om jeg var i opposisjon nå».

Da kunne han ha briljert i rollen som vanlige folks forsvarer, slik han gjorde da strømprisene steg i 2019. Den gang dundret han løs mot den planlagte strømkabelen til Skottland, kritiserte størrelsen på el-avgifta, advarte mot avtaler med EU og manet til nasjonal kontroll.

Nå har hans regjering kuttet kraftig i el-avgifta og satt den endelige spikeren i kista for den omstridte Nord Connect-kabelen. Men som vi alle veit er strømprisene fortsatt skyhøye, særlig sør for Dovre.

Torsdag var det ikke bare én, men to strømdemonstrasjoner utenfor Stortinget. Den første i regi av Industriaksjonen, under parolen «Ja til politisk kontroll over kraften». Den andre sto Facebook-gruppa «Vi som krever billigere strøm» bak.

Under torsdagens demonstrasjon mot høye strømpriser utenfor Stortinget torsdag, talte både Sylvi Listhaug (Frp) og Bjørnar Moxnes (Rødt). Både Rødt og Frp stjeler nå velgere fra Sp.   Foto: Javad Parsa

Opposisjonspolitiker Vedum kunne holdt appeller for begge grupper. Statsråd Vedum har i stor grad holdt seg unna strømdebatten. Ja, andre statsråder enn ham sitter med ansvaret, men han er fortsatt lederen for et parti som gikk til valg på at strømprisen må ned. Velgerne lurer på hvor han er.

Mens Rødt og Frp sammenligner regjeringas strømstøtte med at en tyv leverer tilbake 80 prosent av det han ranet, er Ap og Sp konstant i forsvarsposisjon. Det største problemet for regjeringa er likevel at de ikke tilbyr velgerne overbevisende forsikringer om at strømprisen ikke løper løpsk neste vinter og vintrene som følger. Så langt har regjeringa vært flinkere til å påpeke svakhetene ved andres forslag, enn å komme med egne. Delvis skyldes det at de ikke helt vet hva de skal gjøre. Delvis at de to regjeringspartiene ikke er enige, som i spørsmålet om kommende havvindprosjekter skal ha kabler til Europa eller ei. Og ikke minst skyldes det at her finnes ingen én enkel løsning som løser alle problemer.

Regjeringa sliter også med å vise velgerne en overbevisende vei ut av pandemien. Før venta vi på vaksinen. Nå er vi dobbelt- og trippelvaksinerte og smitten løper løpsk. Før jul kalte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) omikronvarianten en «gamechanger» fordi den spredte seg så raskt. Smitterekordene i vinter har også endret hvordan velgerne reagerer på koronatiltakene. Én ting er at folk er luta lei. Enda viktigere er det at langt færre er redde. Da Erna Solberg (H) stengte landet mars 2020, var situasjonen preget av uvisshet og frykt. Lenge fulgte velgerne lydige og takknemlige regjeringas råd. Nå er de aller fleste vaksinerte og omikron viser seg å gi mindre alvorlig sykdom. Dermed blir koronatiltakene både vanskeligere å fininnstille for regjeringa og vanskeligere å godta for dem som rammes.

Regjeringas politikk på andre områder havner ikke bare i medias skygge, men også i skyggen av hva velgerne deres opplever som viktige. En aleneforsørger i Drammen er mer opptatt av å ha råd til å betale strømregninga, enn om Buskerud bryter ut av Viken og gjenoppstår som eget fylke. En renholder på et hotell i Trondheim lurer på om hun har en jobb å gå til, og bryr seg mindre om at regjeringa vil forby innleie på byggeplasser i Oslo-regionen.

Derfor vil nok ikke skrytelistene over hva de har gjennomført på hundre dager i regjering, vinne tapte velgere tilbake. I hvert fall ikke nå.

På trappene venter enda større prisvekst, skyhøye lønnskrav og høyere rente. Om regjeringspartiene skal ha sjans til å gjenvinne velgernes tillit før neste års lokalvalg, bør både rekordhøye strømpriser og pandemien være en liten prikk i bakspeilet innen den tid.